Om NBBL
Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon som har til formål å samle boligbyggelag i Norge og arbeide for deres felles interesser. Boligbyggelagene forvalter om lag 635.000 boliger i 16.600 boligselskap over hele landet, og står for ca 15 % av landets nyboligbygging. NBBL arbeider med saker som opptar både boligbyggelag, borettslag og beboere. I denne saken vektlegger NBBL gode rammevilkår for energieffektivisering og lokal energiproduksjon i flerboligbygg organisert som boligselskap (borettslag, sameier og aksjeleiligheter).
Høringsforslaget
Forslaget gjelder krav om energikartlegging i foretak med stor energibruk hvert 4. år, og skal omfatte alle typer foretak som hovedsakelig driver økonomisk aktivitet (produksjon av varer og tjenester som leveres i et marked). "Stor energibruk" foreslås til 2,6 GWh eller 1 GWh. Det tilsvarer totalforbruket i boligselskap på omtrent 220 eller 80 boliger.
NBBL mener
NBBL er positiv til forslaget, og formålet om å fremme energieffektivitet i foretak. Den foreslåtte forskriften er imidlertid overlappende med energimerkeforskriften for bygninger. For boligselskaps del vil ordningen med energimerking av bygg være dekkende, og oppfylle de samme formål som den foreslåtte forskriften.
Gitt at boligselskap ikke er selskap som i “hovedsakelig driver økonomisk aktivitet”, ber NBBL om at forskriften tydeliggjør dette.
Det mest korrekte vil være om boligselskap konkret opplistes og unntas i forskriften § 2 om virkeområde, på lik linje med bestemmelsens foreslåtte unntak for aktører som driver myndighetsutøvelse, stat, fylkeskommune og kommune. Subsidiært må avklaring skje i veiledning til forskrift.
Energimerkeforskriften for bygninger er et bedre egnet virkemiddel for organisasjonsformen boligselskap, som er en selskapsform som klart skiller seg fra foretak som driver økonomisk aktivitet, jf beskrivelse under. Skulle den foreslåtte forskriften omfatte boligselskap vil det medføre store administrative byrder for selskapene og gi lav nytteverdi for å fremme energieffektivitet.
Gitt at boligselskap ikke er selskap som i “hovedsakelig driver økonomisk aktivitet”, ber NBBL om at forskriften tydeliggjør dette.
Det mest korrekte vil være om boligselskap konkret opplistes og unntas i forskriften § 2 om virkeområde, på lik linje med bestemmelsens foreslåtte unntak for aktører som driver myndighetsutøvelse, stat, fylkeskommune og kommune. Subsidiært må avklaring skje i veiledning til forskrift.
Energimerkeforskriften for bygninger er et bedre egnet virkemiddel for organisasjonsformen boligselskap, som er en selskapsform som klart skiller seg fra foretak som driver økonomisk aktivitet, jf beskrivelse under. Skulle den foreslåtte forskriften omfatte boligselskap vil det medføre store administrative byrder for selskapene og gi lav nytteverdi for å fremme energieffektivitet.
Om boligselskap
Boligselskap har til formål å gi bruks- eller eierrett til egen bolig og å forvalte fellesarealer, og er i realiteten enkelthusholdninger organisert gjennom et selskap. Formålet er ikke økonomisk aktivitet, men å administrere fells boligeierskap.
I et boligselskap har hver enkelt boligeier ansvar for sin bolig, mens boligselskapet har ansvar for bygningskropp, fellesarealer og felles tekniske anlegg. Beboerne faktureres felleskostnader fra boligselskapet, som blant annet dekker forsikring, energikjøp på fellesarealer, offentlige avgifter, bredbånd, vedlikehold, drift og fellesgjeld. Økonomien i selskapet består av aktiviteter for å sikre boligeierne en god bolig og et godt bomiljø. Boligselskapet er beboerdrevet. Boligeierne velger et styre (tillitsvalgte blant beboerne), som i praksis blir et driftsstyre. Noen få store boligselskap har ansatte driftspersonell, typisk for vaktmestertjenester og daglig drift av fellesanlegg.
Energibruk, intern infrastruktur for energiforsyning, organisering og energikostnader kan være svært ulike i boligselskap, for eksempel:
Begge disse typetilfellene kan i tillegg kombineres med lokal energiproduksjon (ildsted i boligene, felles varmesentral med fyring, bergvarme eller andre varmepumper, solenergi mv). Fordeling av energikjøp og energikostnader kan skje direkte mellom hver enkelt boligeier og energileverandør, eller fordeles av boligselskapet som felleskostnader. Oversikt og kontroll over forbruk varierer, og avhenger av målerstruktur og skillet i ansvar for kjøp og forbruk mellom enkeltboliger og fellesareal. De fleste boligselskap har individuelle AMS-målere for strøm i boligene og egne målere for fellesarealer, mens på varmesiden er vår erfaring av få boligselskap har en strukturert målerstruktur. Eier-rett, personvern og GDPR begrenser også boligselskapets oversikt og mulighet for å kartlegge energibruk.
Boligselskap kan eie hele eller deler av egne formålsselskap for energiproduksjon. Noen boligselskap er også organisert som sameie med næringsseksjoner, eller i borettslag som leier ut fellesareal til næringsformål. Dette gjør det også nødvendig å klargjøre grenseganger mot "økonomisk aktivitet".
I et boligselskap har hver enkelt boligeier ansvar for sin bolig, mens boligselskapet har ansvar for bygningskropp, fellesarealer og felles tekniske anlegg. Beboerne faktureres felleskostnader fra boligselskapet, som blant annet dekker forsikring, energikjøp på fellesarealer, offentlige avgifter, bredbånd, vedlikehold, drift og fellesgjeld. Økonomien i selskapet består av aktiviteter for å sikre boligeierne en god bolig og et godt bomiljø. Boligselskapet er beboerdrevet. Boligeierne velger et styre (tillitsvalgte blant beboerne), som i praksis blir et driftsstyre. Noen få store boligselskap har ansatte driftspersonell, typisk for vaktmestertjenester og daglig drift av fellesanlegg.
Energibruk, intern infrastruktur for energiforsyning, organisering og energikostnader kan være svært ulike i boligselskap, for eksempel:
Begge disse typetilfellene kan i tillegg kombineres med lokal energiproduksjon (ildsted i boligene, felles varmesentral med fyring, bergvarme eller andre varmepumper, solenergi mv). Fordeling av energikjøp og energikostnader kan skje direkte mellom hver enkelt boligeier og energileverandør, eller fordeles av boligselskapet som felleskostnader. Oversikt og kontroll over forbruk varierer, og avhenger av målerstruktur og skillet i ansvar for kjøp og forbruk mellom enkeltboliger og fellesareal. De fleste boligselskap har individuelle AMS-målere for strøm i boligene og egne målere for fellesarealer, mens på varmesiden er vår erfaring av få boligselskap har en strukturert målerstruktur. Eier-rett, personvern og GDPR begrenser også boligselskapets oversikt og mulighet for å kartlegge energibruk.
Boligselskap kan eie hele eller deler av egne formålsselskap for energiproduksjon. Noen boligselskap er også organisert som sameie med næringsseksjoner, eller i borettslag som leier ut fellesareal til næringsformål. Dette gjør det også nødvendig å klargjøre grenseganger mot "økonomisk aktivitet".