Universitetssykehuset Nord-Norge HF

KUA ser foreløpig tre utdanningsinstitusjoner i Norge som tilbyr utdanningen, NTNU ligger lengst nord. Er det planlagt oppstart av studiet i Nord-Norge? Utdanningens formål er blant annet å være praksisnær, og gjerne samle fagfolk om videreutdanningen. Ved å opprette utdanningen ved Nord universitet eller UiT vil virkeområde også være i Nord.

Kandidatene skal ha kunnskap om tverrsektorielt arbeid, identifisere, intervenere, samarbeide og koordinere om målgruppen – selv om utdanningen er avgrenset til å ikke fokusere på behandlingstiltak (medisinsk oppfølging ol.), er det likevel betimelig å spørre hvorfor oppfølging/evaluering av tiltak til barn/unge ikke er tatt med som kompetanseområde.

Det er også nevnt i kapittel at utdanningen skal vektlegge barns rettigheter, vil det si at rettighetene til unge mellom 18-23 år ikke vektlegges i like stor grad?

Kunnskap om folkehelse og livsmestring er ikke nevnt, men er sentral kompetanse som fremmer psykisk og fysisk helse og gir barn og unge mulighet til å ta ansvarlig livsvalg. Er begrepene utelatt med forklaring om at temaet dekkes?

Kandidatene skal kunne kommunisere om sentrale perspektiver innen psykososialt arbeid med barn og unge deres nettverk og allmenheten, vil det si at de også skal kunne uttale seg i media? Vil kommunikasjon være et delemne, mange studiepoeng?

Kandidatene skal ha inngående kunnskap om urfolkspopulasjoner og folk med innvandrerbakgrunn, dette er generelt store tema. Hvor stort delemne, mange studiepoeng?

Når det sies at utdanningen skal vektlegge barns rettigheter og hvordan bygge lag rundt et barn er inngående kunnskap til helsepersonells lovpålagte plikt når det gjelder Barn som pårørende nødvendig. Her er det viktig å kjenne til risikofaktorer og virksomme tiltak. Hvis barn som er pårørende ikke blir ivaretatt og møtt med innsikt og forståelse av voksne eller av hjelpeapparatet, kan situasjonen ha negativ innvirkning på hverdagen i barnehage eller skole, sosialt liv og barnets utvikling og helse. De er utsatt for å få dårligere psykisk helse uten ivaretakelse. Samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste og kommune, tverrsektorielt, kolleger, hjelpeinstanser, skole/barnehage og nettverk er avgjørende for å fremme god helse.

Begrepet pårørende bør inkluderes i retningslinjen, særlig brukt i helsesektor – pårørende trenger for øvrig ikke være en familiær relasjon, men venner, kjæreste.

Her også kunnskap og kompetanse om barn som pårørende jf. § 7

a) Hvor mange studiepoeng skal det være i metode og i vitenskapsteori?

b) Innovasjon: Er digitalisering et tema? Hva med navigering i vårt teknologiske samfunn?

I forhold til opptakskrav stilles det spørsmål til hvorfor bachelor i sosiologi, fagskole og erfaringskompetans ikke kvalifiseres til å søke opptak?

Klinisk utdanningsavdeling; Seksjon for utdanning og kompetanse vurderer kompetansebehov for ansatte som har videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge som relevant i spesialisthelsetjenesten, men ikke som primærinstans i det helsefremmende og forebyggende arbeidet slik som eksempelvis barnehage, skole, andre kommunale tjenester og tannhelsetjenesten. Det bør likevel satses på ansatte i spesialisthelsetjenesten der barn og unge befinner seg og i psykisk helsevern inkl. rusbehandling. vedrørende kunnskap og kompetanse innen tverrsektorielt og helhetlig arbeid.

Det er generelt store læringsmål sammenlagt i forslag om den nasjonale retningslinjen. Innholdet i retningslinjen er godt og omfattende og vi stiller spørsmål vedrørende om det er mulig å oppnå sluttkompetansen som skissert her og omfanget på 60 studiepoeng er mulig å oppnå på dette deltidsstudiet? Det kommer ikke tydelig nok fram hvordan utdanningen skal fordele de fire kompetansemålene på fire semester. Hva er planlagt ift avsluttende eksamen/oppgave, og hvor stor er denne?

Kan spesialisthelsetjenesten søke om midler hos Fylkesmannen til videreutdanning?

Vil videreutdanningen gi ansatte i spesialisthelsetjenesten uttellingen i lønn i tillegg til egen fagkompetanse?