3. Endringene i yrkesskadeforskriften
3.2 Tap i fremtidig erverv
Etter Personskadeforbundet vurdering bør påslaget for redusert kapitaliseringsrente etter standardforskriften for yrkesskade settes til 36% siden vi mener det ikke bør tas hensyn til en mulig redusert skatteulempe.
Personskadeforbundet er enig i at eksisterende regelverk, hvor det gjøres et fradrag for antatt menerstatning fra NAV, i praksis kan føre til at det gjøres et for høyt fradrag siden NAVs beregning både bygger på kapitaliseringsrente på 6% og foreldede levetidstabeller. Ideelt sett burde derfor NAVs beregningsmetode ved engangsutbetaling av menerstatningen endres. Personskadeforbundet har imidlertid forståelse for at dette ligger utenfor utredningens mandat. Videre pekes på at skadelidte tross alt kan velge å få utbetalt menerstatningen fra NAV som en løpende ytelse. Dette reduserer den uheldige virkningen av NAVs høye kapitaliseringsrente.
Personskadeforbundet slutter seg fullt ut til at menerstatningen i yrkesskadeforskriften bør basere seg på SSBs levetidstabeller. Dette er i tråd med gjeldende erstatningsrett, og en justering er nødvendig for det overordnede formålet om full erstatning skal ivaretas.
3.4 Fremtidige utgifter
Samlet sett synes Personskadeforbundet at hovedforslaget i pkt. 3.4.1, selv om vi mener forslaget nok bygger for på en prinsipielt sett uriktig nedjustering av påslaget for redusert skatteulempe jf. denne uttalelsen pkt. 2.
3.5 Yrkesskadelidte under vergemål
Personskadeforbundet ser ingen grunn til at yrkesskadelidte under vergemål ikke skal få et særskilt tillegg for den såkalte vergemålsrenten. Det antas at dette kan beregnes basert på samme modell som benyttes ved justeringen fra 6% til 2,5%.
3.7 Forsørgertapserstatning
Personskadeforbundet mener utredningens vurdering av omstillingsperioden ikke er i samsvar med gjeldende alminnelig erstatningsrett. Etter vår vurdering har aldri Høyesterett gitt en prinsipiell tilslutning til at tapsperioden er begrenset, men foretatt konkrete økonomiske vurderinger i den enkelte sak. Vi anerkjenner imidlertid at denne typen overveielser lå til grunn for den standardiserte forsørgertapserstatningen, og i lys av mandatet utreder er gitt legges til grunn at dette premisset for standardiseringen skal ligge fast. Med dette som utgangspunkt har vi ikke særskilte merknader til endringene som foreslås, utover at vi slutter oss til utredningens vurdering av at det bør gis et særskilt tillegg for hjemmearbeidskomponenten jf. utredningen s. 30-31.
3.8 Behovet for øvrige endringer i yrkesskadeforskriften
Personskadeforbundet slutter seg til utredningens vurdering på s. 31-35 hvor det påpekes øvrige svakheter ved yrkesskadeforskriften, og at det det derfor bør foretas en bredere gjennomgang av den. Vi understreker imidlertid at de foreslåtte endringene på grunn av redusert kapitaliseringsrente må gjennomføres uavhengig av dette behovet.
Etter Personskadeforbundet vurdering bør påslaget for redusert kapitaliseringsrente etter standardforskriften for yrkesskade settes til 36% siden vi mener det ikke bør tas hensyn til en mulig redusert skatteulempe.
Personskadeforbundet er enig i at eksisterende regelverk, hvor det gjøres et fradrag for antatt menerstatning fra NAV, i praksis kan føre til at det gjøres et for høyt fradrag siden NAVs beregning både bygger på kapitaliseringsrente på 6% og foreldede levetidstabeller. Ideelt sett burde derfor NAVs beregningsmetode ved engangsutbetaling av menerstatningen endres. Personskadeforbundet har imidlertid forståelse for at dette ligger utenfor utredningens mandat. Videre pekes på at skadelidte tross alt kan velge å få utbetalt menerstatningen fra NAV som en løpende ytelse. Dette reduserer den uheldige virkningen av NAVs høye kapitaliseringsrente.
Personskadeforbundet slutter seg fullt ut til at menerstatningen i yrkesskadeforskriften bør basere seg på SSBs levetidstabeller. Dette er i tråd med gjeldende erstatningsrett, og en justering er nødvendig for det overordnede formålet om full erstatning skal ivaretas.
3.4 Fremtidige utgifter
Samlet sett synes Personskadeforbundet at hovedforslaget i pkt. 3.4.1, selv om vi mener forslaget nok bygger for på en prinsipielt sett uriktig nedjustering av påslaget for redusert skatteulempe jf. denne uttalelsen pkt. 2.
3.5 Yrkesskadelidte under vergemål
Personskadeforbundet ser ingen grunn til at yrkesskadelidte under vergemål ikke skal få et særskilt tillegg for den såkalte vergemålsrenten. Det antas at dette kan beregnes basert på samme modell som benyttes ved justeringen fra 6% til 2,5%.
3.7 Forsørgertapserstatning
Personskadeforbundet mener utredningens vurdering av omstillingsperioden ikke er i samsvar med gjeldende alminnelig erstatningsrett. Etter vår vurdering har aldri Høyesterett gitt en prinsipiell tilslutning til at tapsperioden er begrenset, men foretatt konkrete økonomiske vurderinger i den enkelte sak. Vi anerkjenner imidlertid at denne typen overveielser lå til grunn for den standardiserte forsørgertapserstatningen, og i lys av mandatet utreder er gitt legges til grunn at dette premisset for standardiseringen skal ligge fast. Med dette som utgangspunkt har vi ikke særskilte merknader til endringene som foreslås, utover at vi slutter oss til utredningens vurdering av at det bør gis et særskilt tillegg for hjemmearbeidskomponenten jf. utredningen s. 30-31.
3.8 Behovet for øvrige endringer i yrkesskadeforskriften
Personskadeforbundet slutter seg til utredningens vurdering på s. 31-35 hvor det påpekes øvrige svakheter ved yrkesskadeforskriften, og at det det derfor bør foretas en bredere gjennomgang av den. Vi understreker imidlertid at de foreslåtte endringene på grunn av redusert kapitaliseringsrente må gjennomføres uavhengig av dette behovet.
4.Barneerstatningen - skatteulempetillegget ved barneerstatning
Personskadeforbundet mener prinsipielt at dagens skatteulempe på ca 24% for barneerstatningen jf. utredningen s. 37 er for høy, og at det derfor bør foretas en omregning av dagens nivå uten noen nedjustering for redusert skatteulempe.
I den grad det skal tas hensyn til en antatt redusert skatteulempe mener vi det riktige må være å legge til grunn en 20% skatteulempe ut fra den bredere vurderingen som er foretatt i utredningen s.36-42. Vi understreker, i likhet med utredningen, at det ikke er noen lineær sammenheng mellom redusert kapitaliseringsrente og skatteulempen, og at sammenhengen er mindre lineær desto lavere kapitaliseringsrenten er.
I den grad det skal tas hensyn til en antatt redusert skatteulempe mener vi det riktige må være å legge til grunn en 20% skatteulempe ut fra den bredere vurderingen som er foretatt i utredningen s.36-42. Vi understreker, i likhet med utredningen, at det ikke er noen lineær sammenheng mellom redusert kapitaliseringsrente og skatteulempen, og at sammenhengen er mindre lineær desto lavere kapitaliseringsrenten er.
5.Overgangsregler
I utredningen gås det inn for å knytte overgangsreglene til konstateringstidspunktet i yrkesskadeforsikringsloven § 5. Dette vil etter Personskadeforbundets oppfatning føre til at det vil ta lang tid før endringen blir gjeldende. Dette gjelder særlig for yrkessykdomstilfeller der forslaget slik det står i dag etter vårt skjønn vil innebære at det vil kunne gå flere tiår før reglene blir virksomme.
Personskadeforbundet mener at nytt regelverk for utmåling må gjelde for saker der erstatning utmåles etter at ny forskrift trer i kraft. Det vil harmonere med den alminnelige erstatningsretten samtidig som man vil unngå at yrkesskadde med ikke avsluttede erstatningskrav blir underkompensert.
Utredningen foreslår at ikrafttredelsen knyttes til når skadehendelsen fant sted.
Personskadeforbundet mener at barn og unge voksnes erstatningsrettslige vern skal vektlegges særlig. I perioden fra innføring av kapitaliseringsrenteforskriften og frem til i dag blir barn og unge underkompensert på grunn av standardsatsene ikke ble justert i forbindelse med at forskriften trådte i kraft. Personskadeforbundet mener på prinsipielt grunnlag at utmålingsregler på utmålingstidspunktet må legges til grunn slik at også barn og unge som er skadet og som skades før standardsatsene blir justert sikres «full erstatning» Dette vil også harmonere med det skjæringstidspunkt som ble valgt ved innføring av kapitaliseringsrenteforskriften.
Subsidiært mener Personskadeforbundet at konstateringstidspunktet benyttes, slik det ble gjort da barneerstatningen opprinnelig ble innført. Konstateringstidspunktet kan for øvrig gis samme innhold etter barneerstatningsreglene som etter yrkesskadeforsikringsloven § 21.
Utover dette deler Personskadeforbundet utredningens oppfatning at ny forskrift uansett må anvendes for fase II oppgjøret når dette finner sted etter forskriftens ikrafttredelse.
Eli Eiklid, Landsstyreleder Per Oretorp, Ass. generalsekretær
Personskadeforbundet mener at nytt regelverk for utmåling må gjelde for saker der erstatning utmåles etter at ny forskrift trer i kraft. Det vil harmonere med den alminnelige erstatningsretten samtidig som man vil unngå at yrkesskadde med ikke avsluttede erstatningskrav blir underkompensert.
Utredningen foreslår at ikrafttredelsen knyttes til når skadehendelsen fant sted.
Personskadeforbundet mener at barn og unge voksnes erstatningsrettslige vern skal vektlegges særlig. I perioden fra innføring av kapitaliseringsrenteforskriften og frem til i dag blir barn og unge underkompensert på grunn av standardsatsene ikke ble justert i forbindelse med at forskriften trådte i kraft. Personskadeforbundet mener på prinsipielt grunnlag at utmålingsregler på utmålingstidspunktet må legges til grunn slik at også barn og unge som er skadet og som skades før standardsatsene blir justert sikres «full erstatning» Dette vil også harmonere med det skjæringstidspunkt som ble valgt ved innføring av kapitaliseringsrenteforskriften.
Subsidiært mener Personskadeforbundet at konstateringstidspunktet benyttes, slik det ble gjort da barneerstatningen opprinnelig ble innført. Konstateringstidspunktet kan for øvrig gis samme innhold etter barneerstatningsreglene som etter yrkesskadeforsikringsloven § 21.
Utover dette deler Personskadeforbundet utredningens oppfatning at ny forskrift uansett må anvendes for fase II oppgjøret når dette finner sted etter forskriftens ikrafttredelse.
Eli Eiklid, Landsstyreleder Per Oretorp, Ass. generalsekretær