Dato: 26.09.2025 Svartype: Med merknad Den frivillige organisasjonen Ammefri - råd og rettigheter ønsker å gi innspill til NOU 2025:5 «Kvinners arbeidshelse. Kunnskap og tiltak». Ammefri er en undervurdert, men vesentlig faktor innen folkehelse. Overgangen mellom foreldreskap og yrkesliv er krevende for mange kvinner, og siden mange norske kvinner ammer, er retten til ammefri avgjørende for å sikre et mer inkluderende arbeidsliv. Vi vet også at ønske om å amme sitt barn er en ledende årsak til at kvinner tar ulønnet permisjon og taper pensjonsopptjening (foreldrepengeundersøkelsen 2021). Når retten etter arbeidsmiljøloven § 12-8 ikke praktiseres som tiltenkt, svekkes dermed både kvinners helse og muligheten til å stå i arbeid. Vi i Ammefri råd og rettigheter mottar daglig henvendelser fra kvinner som opplever at de ikke får den ammefri de har krav på etter loven. Særlig innen offentlig- og kommunal sektor ser vi store utfordringer. Helsearbeidere får ikke alltid mulighet til å gå fra arbeidet for å amme, selv med avtale, fordi akutte situasjoner eller bemanningsmangel gjør det umulig å forlate pasientene. Hjemmesykepleiere får ”lov” til å forlate arbeidet for å amme, men har like mange pasienter på listen som de som ikke har ammefri. Dette gir ingen reduksjon i arbeidsbyrden, bare kortere tid å gjøre jobben på. Forarbeidene til loven er klar på at ammefri skal gi reduksjon i arbeidsbyrde. Ansatte i ambulerende tjenester får beskjed om at ammefri er umulig å gjennomføre. Vi ser gjentagende eksempler på at kvinner nektes å samle opp plusstid eller å ta matpause som en konsekvens av at de benytter retten til ammefri. Hvis du mister goder på bakgrunn av at du ammer, er dette diskriminering. I læreryrket ser vi at arbeidsgiver ikke vil innvilge ammefri når kvinnen trenger det fordi det ikke passer inn i timeplanen, eller at leder legger all ammefri i planleggingstiden. Dette gir ikke reell ammefri, men fulltidsarbeid i en deltidsramme. I tillegg vil vi nevne at det trengs et holdningsarbeid ifbm ammefri. Jeg vil referere til rapporten til Enhet for amming, Folkehelseinstituttet 8.11.2022. Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Kartlegging av muligheter for å amme i tråd med anbefalingene: ”NSF erfarer at sykepleiere gir uttrykk for at det oppleves som belastende og stressende å være den som har ammefri, å være den som kommer seint og går tidlig i avdelingen grunnet ammefri. Inntrykket er at det ikke er vanlig å oppbemanne for å sikre at ammefri ikke fører til økt belastning på de gjenværende. NSF skriver at de har grunn til å tro at flere ikke ammer så lenge de kanskje skulle ønske selv om ammefri innvilges av følgende grunner: Irritasjon eller kommentarer, nonverbale negativt ladede signaler, egen dårlig samvittighet for å gå i fra en avdeling som «står helt på hodet». Kollegaer vil helst ikke være på team med den som har ammefri, grunnet økt arbeidsmengde” Våre medlemmer i Ammefri – råd og rettigheter forteller om et sosialt press fra arbeidsgivere og kollegaer. Eksempler på dette er vikarer og nyansatte som ikke tør å ta ut ammefri pga usikkerhet rundt sin stilling, eller en leder som kaller inn til møte hver 4. uke for å ”høre hvordan det går med ammingen”. Dette er sitater tatt fra det mødre har fortalt i facebook-gruppen vår med over 6000 medlemmer: ”du ammer vel ikke nå lenger, vi vet jo ikke hvem som prøver utnytte dette [ammefri], på tide å slutte å amme, det kan skje mye på et skoleår, en kan jo miste melken før det er over, det er jo du som har valgt å amme, er du klar over hvor mye ressurser det vil kreve med vikar?" føles som et press til å slutte å amme. Ammefri – råd og rettigheter, ser et stort behov for at ikke bare ammende kvinner får informasjon om ammefri, men at arbeidsgivere også trenger informasjon i form av for eksempel en manual. Vi må, som et mistemål, sikre at arbeidsmiljøloven følges og at kvinner ikke utsettes for diskriminering på bagrunn av at de ammer. Det kan være en del av punkt 32: Nasjonalt veiledningsmateriell om tilrettelegging for gravide i arbeidslivet, inkludert om fertilitetsbehandling De punktene vi ser at det arbeidsgiver trenger tydeligere informasjon om er følgende: Arbeidsgiver må kjenne godt til ordlyden om ammefri i Arbeidsmiljøloven §12-8 Arbeidsgiver skal ha god kjennskap til bedriftens tariffavtale vedrørende ammefri, eller mangelen på den Arbeidsgiver kjenner til at hen ikke har styringsrett over når mor skal ta ut sin ammefri og at man ikke kan nekte ammefri av hensyn til bemanning eller drift Arbeidsgiver kan ikke be om andre helseopplysninger enn det som er relevant for stillingen per arbeidsmiljøloven 9.3. Det er derfor ikke belegg for å spørre ut ansatte om ammerutiner, hvorfor det er behov for amming, eller barnets behov for amming. Arbeidsgiver skal kjenne til at ammefri skal gi reell lette i arbeidsbyrden, og ikke samme arbeidsmengde med kortere tid å gjøre den på Det kvinnen trenger for å amme sitt barn, herunder reise til/fra barnet, er ammefri Arbeidsgiver må legge til rette for at kvinne med ammefri kan opparbeide seg plusstid (Bergen kommune er et eksempel på at de hadde et system der det ikke gikk an å opprette plusstid ved siden av ammefri, men dette har de nå gjort om på) Det anbefales å innføre en egen registreringsordning for ammefri i ansattsystemene. I dag eksisterer dette i liten grad, og ansatte som benytter seg av ammefri må ofte registrere fraværet som «pappaperm» eller tilsvarende. Videre må de søke om dette hver dag, noe som medfører unødvendig merarbeid både for den ansatte og for ledelsen. En tydelig og tilpasset ordning vil bidra til forenkling, bedre oversikt og en mer korrekt registrering av fravær. Ammefri er ikke fritid, men en del av arbeidsdagen. Kvinnen har rett på pause på lik linje som arbeidsdag uten betalt ammefri (Convention C183 - Maternity Protection Convention, 2000 (No. 183) (ilo.org), «Breastfeeding mothers, Article 10») Kvinnen har rett på ammefri på ekstravakter, som vikar og midlertidig ansatt. Arbeidsgiver oppfordres til å kjenne til arbeidsplass-spesifikke utfordringer i forbindelse med uttak av ammefri (drift, bemanning, ammefri ved døgnvakt, ambulerende tjeneste e.l.) og ha en plan på hvordan dette løses i praksis Arbeidsgiver skal sørge for godt arbeidsmiljø rundt ammefritakeren og er klar over at ammende kvinner har et spesielt vern under arbeidsmiljøloven. Negative kommentarer rundt en persons uttak av ammefri er det nulltoleranse for. Arbeidsgiver oppfordres til å ha en plan for hvordan håndtere negative kommentarer rundt ammefri på arbeidsplassen Arbeidsgiver oppfordres til å ha kjennskap til hvor og hvordan konflikter om betalt og ubetalt ammefri kan løses Praktiske løsninger Arbeidsgiver oppfordres til å vise til relevant regelverk for ammefri når mor går ut i fødselspermisjon og er dermed den første som tar opp ammefri ved tilbakekomst Alle arbeidsplasser oppfordres til å bruke et system (f.eks. Compilo) der kvinner kan melde avvik om de ikke får tatt ut sin ammefri etter AML 12-8. Arbeidsgiver skal stille med et hygienisk og avskjermet amme- og pumpe-vennlig rom som kan låses fra innsiden og som ikke er et toalett Arbeidsgiver oppfordres til å stille med lett tilgjengelig kjøleskap for lagring av melk og fryser for lagring av fryseelementer til frakt av melk Vi vil påpeke at nevnte brosjyre bør gå til kvinnene som er i denne livsfasen, samtidig som arbeidsgivere og må få informasjon om regelverket på en lettfattelig måte. Vi kommer ingen vei om kvinnene vet om sine rettigheter, men arbeidslivet ikke følger dem. Det er derfor essensielt at både arbeidsgivere og arbeidstakere får informasjon om ammefri på arbeidsplassen, slik det også skrives i ”Ammefri OPPDRAG FRA HOD TB2024-01”. I tillegg vil vi oppfordre til å følge anbefalingene fra rapporten fra Helsedirektoratet ”Ammefri OPPDRAG FRA HOD TB2024-01 ”: Det finnes ingen undersøkelser fra Norge om hvordan ammefri blir praktisert. Det er mange enkeltstående historier og oppfatninger om hvordan ammefri fungerer. Det finnes flere alternative metoder for hvordan praksis i forhold til ammefri kan kartlegges. Møtet hadde kartlegging av ammefri som et tema. Det var enighet blant de fleste deltakerne om at det er behov for en slik kartlegging. Man trenger å vite mer om hvordan ammefri praktiseres og det er lite forskning og ingen studier fra Norge om dette. Helsedirektoratet har også diskutert forskjellige alternativer for nasjonal kartlegging av ammefri med FHI. Konklusjonen etter diskusjonen i ammefrimøtet og etter drøftinger med FHI er at den foretrukne metode er et forskningsprosjekt som undersøker hvordan ammefri praktiseres i Norge. Data kan samles inn i kommunehelsetjenesten/ved helsestasjoner. Ellers vil vi oppfordre til: Refusjonsordning for arbeidsgiver. Kvinners rettigheter må ikke være avhengig av arbeidsgivers velvilje og budsjett. Derfor foreslår vi en refusjonsordning for arbeidsgiver ved uttak av ammefri. Ammefri følges opp ved 6-månederskontroll. Når helsesykepleier snakker om amming, morsmelkerstatning og fast føde på 6-månederskontrollen, bør også informasjon om retten til ammefri inngå. Kvinner bør oppfordres til å benytte denne rettigheten dersom de selv ønsker å amme. Dette er i tråd med helsemyndighetenes anbefaling om morsmelk gjennom hele det første leveåret. Her kan også brosjyre leveres ut. Ammefrikontakt på Helsedirektoratet. Vi i ammefri råd og rettigheter svarer på hundrevis av spørsmål om Ammefri i vår facebook-gruppe hvert år. Ikke bare enkle spørsmål om rettigheter, men også spørsmål om konflikter på arbeidsplassen som handler om at kvinner ikke får den ammefri de har krav på etter loven. Vi oppfordrer sterkt til å ha en ammefri-telefon eller –epost-tjeneste der kvinner kan få god oppfølging, da vi (Ammefri - råd og rettigheter) er en liten organisasjon som sliter med å svare på alle henvendelser og gi oppfølging over tid. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen
