Dato: 06.10.2025 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse NOU 2025:5 Kvinners arbeidshelse - Kunnskap og tiltak Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 7. mai 2025 ut NOU 2025:5 Kvinners arbeidshelse – Kunnskap og tiltak. Utredningens formål er å gi faglige råd til arbeidsgivere, partene i arbeidslivet og sentrale institusjoner. Utredningen inneholder et omfattende kunnskapsgrunnlag om kvinners arbeidshelse og foreslår tiltak som skal redusere kvinners sykefravær, frafall og bedre kvinners arbeidshelse. Bergen kommune ønsker å avgi høringsuttalelse. Forretningsutvalget i Bergen Kommune fattet 16. september 2025 i sak 257/25 fattet følgende vedtak: «Utvalg for finans, kultur og næring avgir høringssvar til «NOU 2025:25 Kvinners arbeidshelse - Kunnskap og tiltak»» på vegne av Bergen kommune. Utvalg for helse og sosial får saken til orientering.». Utvalg for helse og sosial behandlet saken i møtet 01.10.2025 sak 101/25. Under fremkommer Bergen kommunes høringssvar NOU 2025:5 Bergen kommune støtter hovedintensjonene som legges til grunn i NOU 2025:5. Fremover vil vi ha et stort behov for å arbeidskraft og allerede nå merker vi en knapphet på folk særlig innenfor helse- og omsorgsrelaterte yrker. Dette er kvinnedominerte yrker som kjennetegnes av høyt sykefravær og mange kvinner arbeider deltid. For å mobilisere arbeidskraft trenger vi å sette inn tiltak for å få ned sykefraværet, få flere kvinner til å arbeide heltid og til å stå lenger i arbeidslivet. Bergen kommune støtter utvalgets tilnærming til sykefravær gjennom at en både ser på fraværet som skyldes fysiske og psykososiale forhold på arbeidsplassen og forhold som ikke er direkte arbeidsrelaterte. Eksempler på det siste kan være helserelaterte plager i ulike livsfaser, pårørende belastninger og vold i nære relasjoner. Vi deler utvalgets bekymring for den urovekkende økningen i fravær som skyldes psykisk helse, og mener at en må opparbeide et kunnskapsgrunnlag som forklarer den store økningen. Økning i psykisk uhelse er særlig stor blant kvinner og det er behov for å sette inn målrettede tiltak som forebygger at særlig unge kvinner faller ut av arbeidslivet eller får en vedvarende svak tilknytning til arbeidslivet gjennom et langt liv. Utvalget beskriver at de kvinnedominerte yrkene har gjennomgående høyere forekomst av psykososiale arbeidsbelastninger som emosjonelle krav, rollekonflikter, lav selvbestemmelse, samt vold og trusler. Bergen kommune synes det er bra at utvalget tar opp emosjonelle belastninger og ikke bare de fysiske. Dette er en type belastninger som har vært underfokusert i lovverket, og som det er behov for å anerkjenne og håndtere i forebyggingen av sykefravær. Bergen kommune mener også at beskrivelsen av rollekonflikter og lav selvbestemmelse i mange kvinneyrker understreker behovet for å myndiggjøre medarbeiderne og vil i den sammenheng nevne at Bergen kommune i lengre tid har arbeidet med en tillitsreform på helseområdet for å gi medarbeiderne mer ansvar og økt selvbestemmelse. Utvalget trekker frem økt valgfrihet, årsturnus, KI-baserte verktøy og kompetanseutvikling i arbeidstiden og foreslår sentrale avtaler om turnusordninger med langvakter. I Bergenkommune har vi mange ansatte som arbeider turnus og flere arbeidssteder har innført årsturnus med langvakter. Dilemmaet er å lage gode turnuser ut fra de ansattes ønsker, samtidig som man ivaretar eksisterende regelverk og forsvarlig drift. Prosesser med å få godkjent turnuser med unntak fra arbeidsmiljøloven er tidkrevende og omfattende. Vi mener slike unntak må kunne forhandles lokalt og prosessen må være mindre tidkrevende og omfattende. Bergen kommune er en stor kvinnearbeidsplass hvor tre fjerdedeler av ansatte er kvinner.Hos oss er langtidsfraværet hos kvinner over dobbelt så høyt som blant mannlige ansatte. Et høyt sykefravær gir utfordringer for tjenestekvalitet, arbeidsmiljø og økonomi. For Bergen kommune som virksomhet og i samfunnet ellers vil det være betydelige økonomiske og samfunnsmessige gevinster i å bedre kvinners arbeidshelse. For å få ned det høye sykefraværet har Bergen kommune etablert et eget Nærværsprosjekt. Dette nærværsprosjektet har kvinnehelse som eget fokusområde og som arbeidsgiver har vi stor tro på at økt satsning på kvinnehelse vil gi økt nærvær og bedre arbeidsmiljø for alle våre arbeidstakere. I prosjektet arbeider vi med ulike livsfaser og vi har som første kommune i landet utviklet en egen veileder for overgangsalder i tett samarbeid med Klar prosjektet som forsker på overgangsalder og kvinners arbeidshelse. Bergen kommune har også en egen som jobber spesielt med å forebygge sykefravær og tilrettelegge for nærvær blant gravide. Vår erfaring er at det å koble særskilte kvinnehelseutfordringer sammen med enkle virkningsfulle tilretteleggingstiltak gir gode resultater. Bergen kommune er enige med utvalget om at det er viktig med et tett samarbeid med vernetjenesten og med de tillitsvalgte og vi har derfor etablert arbeidsmiljøgrupper på alle arbeidsplassene i kommunen. Disse arbeidsmiljøgruppene er viktige for å identifisere hvilke tiltak som vil være riktig å sette inn på hver arbeidsplass, og Bergen kommunes erfaring er at ulike sektorer og ulike arbeidsplasser trenger ulike tiltak avhengig av den faktiske situasjonen. Selv om vi kan komme et godt stykke på vei som arbeidsgiver ved å sette i gang tiltak og i tett samarbeid med vernetjenesten og de tillitsvalgte, så ligger det også et tungt ansvar på sentrale myndigheter for å få ned sykefraværet. For det første er vi enige med utvalget om at vi trenger mer målrettet forskning, særlig på komplekse og sammensatte og kroniske lidelser samt økningen i psykisk uhelse. Videre er det behov for å se på fastlegenes rolle, insentiver og samarbeid med arbeidsgiver. Det er også behov for å se på insentivene til arbeidsgivere og arbeidstakere for å få ned sykefraværet, og se disse i relasjon til å forebygge det sykefraværet det er mulig å gjøre noe med. Noe av det viktigste de statlige myndighetene kan gjøre er imidlertid å øke kapasiteten til å diagnostisere og behandle plager og lidelse som treffer kvinner. Kapasiteten til å behandle psykiske og somatiske lidelser innenfor de offentlige helsevesenet er i dag sprengt og det betyr at mange kvinner står i kø for å få diagnostisert og behandlet sine lidelser. Dette betyr mange tapte arbeidsdager, og jo lenger en står i kø, jo mer øker faren for at en blir langtidssykemeldt og ender på uføretrygd. Bergen kommune mener derfor at det er svært viktig at kapasiteten økes, enten gjennom å åpne for private tilbydere og/eller øke kapasiteten i det offentlige helsevesenet. Bergen kommune er enige med utvalget i at det er store samfunnsøkonomiske gevinster å hente gjennom å få ned sykefraværet. Gevinstene ligger i å få bedre tjenester til brukere og kunder, ledelse som får tid til å følge opp de ansatte, bedre økonomi for virksomhetene og ikke minst bedre helse og livskvalitet for hver enkelt kvinne. Bergen kommune mener det er avgjørende å øke kapasiteten i helsevesenet for å sikre raskere diagnostisering og behandling av kvinners psykiske og somatiske lidelser. Det er viktig å bruke ledig kapasitet hos både ideelle og kommersielle aktører som et supplement til det offentlige helsevesenet. Lange ventetider fører til tapte arbeidsdager og økt risiko for langtidssykemelding og uførhet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
