DEN NORSKE LEGEFORENING

Legeforeningen vil berømme Kvinnearbeidshelseutvalget for en omfattende og grundig rapport som på en helhetlig måte belyser et viktig samfunnsproblem. Arbeidshelse for kvinner er avgjørende både for den enkelte, for arbeidslivet og for samfunnet. Vi støtter utvalgets hovedkonklusjon om at det trengs en nasjonal satsing på kvinners arbeidshelse.

Legeforeningen mener at utvalget har pekt på mange gode tiltak, men tiltaksmengden er omfattende. Flere punkter er ikke reelle nye tiltak, men oppfølging av allerede vedtatte ordninger. Det er positivt at utvalget støtter disse, men det kan være misvisende å omtale dem som «nye». Mange av tiltakene dreier seg om forhold som allerede ligger i lov- og avtaleverket. Bedre etterlevelse av eksisterende regelverk ville i seg selv kunne gitt betydelig bedring. At så grunnleggende forhold likevel må fremheves i en offentlig utredning, viser at det gjenstår mye før rammeverket får full effekt i praksis.

Tiltakene er ikke prioritert i NOUen, og det fremgår ikke tydelig hvilke tiltak som bør gjennomføres først eller hvor store ressurser de krever. For å lykkes, må myndighetene anerkjenne at flere av tiltakene vil kreve statlig finansiering. Uten dette vil mange forslag bli stående som gode intensjoner uten reell gjennomføring. Kommentarer til enkelttiltak ligger i en egen del til slutt i høringssvaret.

En stor styrke ved rapporten er at den løfter frem kvinners biologi og livsfaser som en del av arbeidshelsen, samtidig som den peker på at kunnskapsgrunnlaget fortsatt er mangelfullt. Hvilke arbeidsmiljøfaktorer som har betydning for kvinners arbeidstilknytning under hormonelt styrte faser som menstruasjonssyklus og overgangsalder, er knapt vitenskapelig undersøkt. Vi trenger mer kunnskap om sykdommer og symptomer bare kvinner kan få, sykdommer kvinner får oftere enn menn og om sykdommer hvor kvinner får andre symptomer enn menn. Hjertesykdom er et godt eksempel: manglende kunnskap om kvinnespesifikke symptombilder kan føre til forsinket diagnose og behandling. Legeforeningen støtter forslagene om styrket forskning og bedre datagrunnlag om kvinners arbeidshelse. Det legemeldte sykefraværet er 2,5–3 prosentpoeng høyere blant kvinner enn menn, en forskjell som øker med utdanningslengde. Når vi samtidig vet at arbeidsdeltakelse i seg selv gir bedre helse, er det avgjørende å redusere antallet som faller ut på grunn av helseutfordringer. Vi vil særlig fremheve behovet for å utnytte eksisterende registre bedre og å forenkle meldeordningen for arbeidsrelatert sykdom.

Som nevnt har det vært forsket lite på hvilke arbeidsmiljøfaktorer som har betydning for kvinners arbeidstilknytning under hormonelt styrte faser som menstruasjonssyklus og overgangsalder. Til nå har dette vært utelatt fra det tradisjonelle HMS-arbeidet, med unntak av graviditet og amming. Reproduksjonsrelaterte utfordringer, som gjentatte spontanaborter eller ufrivillig barnløshet, har i stor grad gått under radaren i arbeidslivet, og sykefravær knyttet til dette forsvinner i den generelle statistikken.

Legeforeningen mener det er nødvendig å utvikle mer kunnskap, bedre tilrettelegging og en normalisering av disse prosessene i arbeidslivet. Tiltak må utformes slik at de støtter kvinners arbeidstilknytning uten å sykeliggjøre normale livsfaser. Gravide bør i større grad tilbys tilpassede oppgaver fremfor sykmelding, og arbeidsgivere må få kunnskap og verktøy til å tilrettelegge bedre i overgangsalder.

Et godt og helsefremmende arbeidsmiljø er en forutsetning for høy sysselsetting, lavt sykefravær og redusert frafall. Legeforeningen støtter derfor forslaget om en nasjonal arbeidsmiljøstrategi med kvinners arbeidshelse som satsingsområde. Vi deler utvalgets syn på at potensialet i dagens regelverk og avtaleverk ikke utnyttes godt nok.

Vi vil særlig understreke viktigheten av å styrke det systematiske HMS-arbeidet. For å få reell effekt kreves bedre kunnskap hos arbeidsgivere og ledere, men også en vilje til å samarbeide med vernetjeneste og tillitsvalgte. Mange av våre medlemmer melder at økonomiske ressurser mangler for å gjøre nødvendige tilrettelegginger. Tiltakene må derfor følges av finansiering og konkrete virkemidler, ellers blir de stående som gode intensjoner.

Arbeidstidsordninger er en avgjørende faktor for kvinners arbeidshelse, og for å redusere sykefravær og frafall. Mange kvinner, særlig i helse- og omsorgsyrker, arbeider turnus og nattevakter. Dette går ut over søvn, helse og familieliv, og øker risikoen for frafall. Tillitsvalgtes rolle er sentral både for å sikre reell innflytelse og for å beskytte arbeidstakere som ellers har liten mulighet til å påvirke egne arbeidsvilkår.

Legeforeningen støtter flere av utvalgets forslag om å bruke bedriftshelsetjenesten mer aktivt. Kvinner er overrepresentert i yrker med høy psykososial og emosjonell belastning, og tilgang til en kompetent og velfungerende bedriftshelsetjeneste er avgjørende. Legeforeningen mener at flere yrker med store psykososiale belastninger bør pålegges tilknytning til en bedriftshelsetjeneste, og at det bør vurderes en forenklet ordning som også når små virksomheter, særlig i bransjer der den psykososiale belastningen er stor. For å styrke tjenestens relevans støtter vi forslag om obligatorisk opplæring av BHT-personell i kvinners arbeidshelse, inkludert kunnskap om svangerskap og overgangsalder.

Fastlegene er nøkkelaktører i sykefraværsarbeidet. Det pågående samarbeidsprosjektet "Bærekraft på legekontoret og sykmelding" viser hvordan fastlegene kan bidra aktivt i en mer målrettet oppfølging. Vi merker oss at utvalget foreslår å bruke nettopp dette prosjektet i IA-avtalen 2025–2028 (tiltak 21 og 23). Legeforeningen er glad for at prosjektet trekkes frem som virkemiddel, og mener det må følges med midler til følgeforskning. Videre er det både naturlig og gledelig at fastlegene som yrkesgruppe er spesielt nevnt i arbeidet med sykefraværsoppfølging. Samtidig vil vi påpeke viktigheten av at andre med sykmeldingsrett blir inkludert i det systematiske arbeidet som omhandler bedre opplæring om kvinners arbeidshelse.

Samarbeidet mellom fastleger, bedriftshelsetjenesten og NAV bør styrkes, og digitale løsninger og bedre informasjonsdeling må prioriteres. Legeforeningen vil også fremheve behovet for mer forskning på hvordan fastleger kan bidra til at kvinner i større grad kan opprettholde arbeidstilknytning ved sykdom eller redusert funksjon. Fastlegeressursen, med sin akkumulerte kunnskap om pasienter og oppfølging av sykmeldte, kan utnyttes enda bedre.

Legeforeningen vil særlig fremheve at arbeidssituasjonen til helsepersonell i seg selv utgjør en helserisiko. Helsetjenesten er en sektor med høy kvinneandel, og legeyrket er nå i ferd med å bli et kvinnedominert yrke. Kvinnelige leger og annet helsepersonell står i yrker preget av sterke emosjonelle belastninger, høyt arbeidspress, lange vakter, ubekvem arbeidstid og en kultur der fravær ofte oppleves som vanskelig. Disse faktorene gir høy risiko for psykososialt stress, søvnforstyrrelser og redusert arbeidsevne over tid.

Tilbakemeldinger fra medlemmer viser at det ikke tilrettelegges godt nok for kvinnelige ansatte i helsetjenesten, og særlig yngre kvinnelige leger møter motstand rundt rettigheter i svangerskap og ammeperioder. Dette kan bidra til at kvinnelige leger, særlig i underordnede stillinger, føler seg mer sårbare og mindre trygge i arbeidslivet. Sykefraværet blant kvinnelige leger er høyere enn blant mannlige kolleger, også når svangerskapsrelatert fravær holdes utenfor. Fokus må rettes mot hva det stigende sykefraværet skyldes, for å forebygge ytterligere forverring. Lederes holdning til, og kunnskap om kvinnehelse, er avgjørende i dialogen om dette på arbeidsplassen. Kvinners erfaringer og behov må tas tydelig inn i arbeidet med arbeidsmiljø og HMS i helsetjenesten. Dette innebærer blant annet bedre ivaretakelse av rett til ammefri, systematisk tilrettelegging under svangerskap, og karriereløp som gjør det mulig å kombinere yrkesutøvelse med omsorgsansvar og biologiske livsfaser.

Legeforeningen vil understreke at helsepersonell ikke bare er sentrale i å ivareta pasienters helse, men også selv en yrkesgruppe med særskilt risiko for belastningsskader og sykefravær. En satsing på kvinners arbeidshelse må derfor også inkludere særskilte tiltak rettet mot helsepersonell. Dette har stor betydning for bærekraften i helsetjenesten fremover.

Avslutningsvis vil Legeforeningen gi sin tilslutning til utvalgets konklusjon om behovet for en helhetlig strategi på kvinners arbeidshelse, som inkluderer en nasjonal arbeidsmiljøsatsing med særlig fokus på kvinners arbeidshelse, styrking av det systematiske HMS-arbeidet og en samlet koordinert forskningssatsing. For å lykkes er det avgjørende med tydelig ansvar, forutsigbare ressurser og et nært samarbeid mellom arbeidsliv, helsetjeneste og forskningsmiljøer.

Støttes. Systematisk og forebyggende HMS-arbeid bør være en selvfølge i alle virksomheter. Det bør tydeliggjøres at ansvaret må forankres i ledelsen. Tilpasning av arbeidstøy og verneutstyr for kvinner, inkludert gravide og ammende, er en lavthengende frukt som bør implementeres umiddelbart.

Støttes. Psykososial og emosjonell belastning er beskrevet av utvalget som en vesentlig risikofaktor i kvinnedominerte yrker, og dette bekreftes i forskning og erfaring fra bedriftshelsetjenesten selv. Legeforeningen mener en slik belastning bør være kriterium for pålagt BHT, med statlig støtteordninger for små og mellomstore bedrifter.

Støttes. Tiltaket må inkludere kultur- og språkperspektivet. Systematisk språkopplæring og informasjon om rettigheter og plikter er avgjørende for et trygt arbeidsmiljø. Dette må anerkjennes av arbeidsgiver og krever en skjerpet oppmerksomhet i forebyggingsarbeidet i flerkulturelle virksomheter.

Støttes. «Håndterlig lederspenn» er viktig, særlig i helse- og omsorgssektoren. Det er imidlertid en kjent sak at virksomheter kutter i lederstillinger på grunn av økonomiske årsaker, som igjen fører til store lederspenn og manglende tid til oppfølging av arbeidstakere. KI-baserte verktøy kan gi bedre planlegging, men krever opplæring og følgeforskning. Nattarbeid gir helserisiko og bør kompenseres bedre.

Satsting på kompetanseutvikling er viktig, og har vært et uttalt mål lenge. Det må anerkjennes at kompetanseutvikling er kostbart for virksomhetene som tilrettelegger for dette. Kompetanseutvikling må understøttes av offentlige støtteordninger for å sikre gjennomføring. Det er viktig med offentlige støtteordninger for å sikre kontinuerlig kompetanseutvikling i arbeidsstokken generelt.

Støttes. Leger er en yrkesgruppe som blir særlig utsatt for psykososiale faktorer gjennom en kombinasjon av høy emosjonell belastning, jobbkrav som går utover privatlivet, ubekvem arbeidstid med lange vakter og arbeid på ubekvem tid, hets og trusler, og lav jobbkontroll. Samtidig er vi bekymret over mangelen på anerkjennelse av kostnadene de foreslåtte virkemidlene vil medføre. Redusert produksjonskrav er nødvendig dersom ansatte skal tas ut av produksjon for å følge opp tiltak.

Støttes sterkt. Arbeidsgivers ansvar må tydeliggjøres, og BHT kan spille en viktig rolle. Virksomheter må utvikle gode rutiner for hvordan oppdage, følge opp og intervenere i situasjoner der arbeidstakere blir utsatt for vold på arbeidsplassen. Vi minner om at straffelovens § 286 sjelden brukes, og at praksis må styrkes for å sikre helsepersonells rett til et trygt arbeidsmiljø. Vold mot særskilt utsatte yrkesgrupper skal verne enkelte arbeidsgrupper spesielt, herunder kvinnedominerte yrker som helsepersonell og opplæringspersonell.

Støttes. Tiltakene bør samordnes og utarbeides nasjonalt, med Helsedirektoratet som ansvarlig. Det er viktig at veiledningsmateriellet også omfatter sektorer der ansatte har kombinerte roller og høy grad av autonomi.

Økonomiske støtteordninger må sikre at arbeidsgivere faktisk kan gjennomføre reell tilrettelegging.

Støttes. Yrkesskaderegelverket må i større grad inkludere skader og belastninger typiske for kvinnedominerte yrker. Anerkjennelse av dette vil styrke tryggheten for mange arbeidstakere.