Dato: 15.08.2024 Svartype: Med merknad Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) takker for muligheten til å gi innspill til forslaget til lov om statens kommisjon for partnerdrap. Vi slutter oss til partnerdrapsutvalgets syn om at formålet med kommisjonens arbeid bør være å bidra til økt forståelse av fenomenet partnerdrap, samt å identifisere forbedringspunkter i offentlige instansers arbeid for å kunne forebygge partnervold og partnerdrap. Lovforslaget § 2 angir hvilke straffbare forhold som kan utløse kommisjonens undersøkelser. NKVTS støtter departementets forslag om å utvide kommisjonens arbeidsområde til også å omfatte kjærestedrap og tilfeller av grov mishandling i nære relasjoner med døden til følge, etter straffeloven § 283. Utvidelsen av kommisjonens saksområde til å inkludere kjærestedrap er av stor betydning for en mer helhetlig og likeverdig behandling av vold i nære relasjoner. Denne utvidelsen anerkjenner at vold og drap i intime forhold ikke bare forekommer blant gifte eller samboende par, men også blant kjærester og andre typer relasjoner som ikke nødvendigvis involverer samboerskap. En slik bredere tilnærming gi et mer presist bilde av omfanget av drap i intime relasjoner i samfunnet, noe som er avgjørende for å utvikle lovgivning, støtteordninger og tiltak som kan forhindre slike hendelser i fremtiden. Vi har to innspill knyttet til kommisjonens arbeidsområde og sammensetning (kapittel 4.2 og 4.3). Tilføying av alvorlig personforfølgelse/stalking til kommisjonens arbeidsområde NKVTS mener at § 266 a, alvorlig personforfølgelse med døden til følge hvor gjerningspersonen er en nåværende eller tidligere partner, bør tilføyes som et av de straffbare forholdene som kan utløse kommisjonens undersøkelser. Selv om forskningen er begrenset når det gjelder sammenhengen mellom alvorlig personforfølgelse (stalking) og partnerdrap, argumenterer flere for at stalking må tas på alvor av hjelpeapparatet og påtalemyndigheten, og sees som en risikofaktor for potensiell alvorlig vold og drap (Monckton-Smith, J., Syzmanska, K., & Haile, S., 2017). I rapporten «Drap i Danmark 2017-2021» fra det danske Justisministeriet vises det til at i 13 av 46 (28 %) partnerdrap var det indikasjoner på at det hadde vært (sosial) kontroll og/eller stalking i forholdet. Forte – Forskningsrådet för hälsa, arbetsliv och välfärd publiserte i 2022 på oppdrag av den svenske regjeringen rapporten “Förebyggande arbete och riskhantering av våld i nära relationer och hedersrelaterat våld och förtryck – En systematisk kartläggning”. I denne rapporten ble stalking studert både separat og som en del av vold i nære relasjoner, “eftersom denna typ av eftervåld är särskilt komplicerat att hantera och ofta kräver en mer ingående riskhantering med ett flertal insatser.” Videre påpekes det at blant de som politianmelder stalking i Sverige, er opp mot 75 prosent utsatt av en tidligere partner (Belfrage & Strand, 2009), og at tilbakefallsraten ved stalking er utbredt. Å inkludere § 226 a vil derfor være viktig både for å identifisere forbedringspunkter i offentlige instansers arbeid og for å forebygge partnervold og partnerdrap. Kommisjonen bør sørge for at etterlatte barn og unge blir hørt NKVTS ber kommisjonen vurdere å innhente informasjon fra berørte barn og unge for å belyse sakene. Internasjonal forskning på utredningsrapporter, tilsvarende det en partnerdrapskommisjon vil gjennomføre, viser at etterlatte barn ofte kan oppleve å bli utelatt fra prosessene (Stanley et al., 2019; Jaffe et al., 2006; Reif & Jaffe, 2019). Dette skjer ofte av etiske hensyn og i et forsøk på å skåne barna, noe som selvsagt er viktig, men det kan også være i barnas interesse å få bidra og få innsikt underveis (Stanley et al., 2019). Barn og unge kan være svært opptatt av hvordan deres familie fremstilles og hvordan deres liv forut for en slik hendelse blir beskrevet. Det er uheldig hvis barn og unges erfaringer i tiden før drapet, og deres involvering i selve hendelsen, ikke blir tilstrekkelig belyst i et slikt arbeid. Noen barn vil være kjent for hjelpeapparatet allerede, og informasjon om dem vil kunne være lett tilgjengelig. Dette kan være barn som allerede har stor tillit til hjelpeapparatet og personlig kjennskap til instansene som hjelper dem, men det kan også være barn med dårlige erfaringer og stor mistillit til offentlig involvering. Andre barn kan være ukjente for hjelpeapparatet og vil kreve omfattende informasjonsinnhenting. Vi vil også fremheve at noen barn ender opp med å flytte fra Norge for å være med omsorgspersoner i utlandet. Også disse barna må bli hørt og få tilrettelagt informasjon. I tilfeller hvor barn har vært til stede under drapet, eller i umiddelbar nærhet, vil det også være viktig å fremheve tiltakene som gjøres for barnet i den akutte situasjonen. Vi støtter formålet om å bedre kunnskapsgrunnlaget om hjelpeapparatets involvering forut for et partnerdrap, men som samfunn trenger vi også et bedre grunnlag for å ta gode beslutninger som gagner de som skal leve videre med dette. Både nasjonalt og internasjonalt vet vi for lite om hvordan det går med etterlatte barn etter partnerdrap (Alisic et al., 2015; Alisic et al., 2017; Mertin, 2019; Hardesty et al., 2008; Reif & Jaffe, 2021; Richardson et al., 2021). Referanser Monckton-Smith, J., Syzmanska, K., & Haile, S. (2017). Exploring the relationship between stalking and homicide. Suzy Lamplugh Trust. Hentet fra: NSAW Report 04.17.qxp_NSAW Report 04.17 (glos.ac.uk) Förebyggande arbete och riskhantering av våld i nära relationer och hedersrelaterat våld och förtryck – En systematisk kartläggning. (forte.se) Belfrage, H., & Strand, S. (2009). Validation of the Stalking Assessment and Management Checklist (SAM) in Law Enforcement: A Prospective Study of 153 Cases of Stalking in Two Swedish Police Counties. https://journals.sagepub.com/doi/10.1350/ijps.2009.11.1.110 Drab i Danmark 2017-2021 (Justisminesteriet.dk) Alisic, E., Groot, A., Snetselaar, H., Stroeken, T., & van de Putte, E. (2017). Children bereaved by fatal intimate partner violence: A population-based study into demographics, family characteristics and homicide exposure. PLoS One, 12(10), e0183466. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0183466 Alisic, E., Krishna, R. N., Groot, A., & Frederick, J. W. (2015). Children’s Mental Health and Well-Being After Parental Intimate Partner Homicide: A Systematic Review. Clinical Child and Family Psychology Review, 18(4), 328-345. https://doi.org/10.1007/s10567-015-0193-7 Hardesty, J. L., Campbell, J. C., McFarlane, J. M., & Lewandowski, L. A. (2008). How children and their caregivers adjust after intimate partner femicide. Journal of family issues , 29 (1), 100-124. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
