Høring - forslag til lov om statens kommisjon for partnerdrap
Høringsinstans: Norsk Rettsmedisinsk Forening
Norsk Rettsmedisinsk Forening er i all hovedsak positive til lovforslaget.
Vi presiserer imidlertid at det å se etter mulige forbedringspunkter for offentlige tjenester ikke nødvendigvis sier noe om årsaksforhold.
Vi mener det er riktig å utvide kriteriene for hvilke saker som kommisjonen skal behandle, slik at de omfatter drap/selvdrap, saker hvor antatt gjerningsperson har manglende skyldevne og drap i kjæresteforhold eller tilsvarende.
Det fremstår som fornuftig å legge sekretariatsfunksjonen til Sivilrettsforvaltninger, der er det relevant erfaring og kompetanse. Vi støtter også oppnevning og avlønning etter modell fra Den rettsmedisinske kommisjon (DRK). Det kan være problematisk dersom funksjonsperioden blir for kort; det kan bety at et medlem ikke vil få fulgt en sak "i havn" (til rapporten er sluttført). Hvilken kompetanse medlemmene skal ha bør nøye gjennomtenkes.
Høringsnotatet uttrykker refleksjoner over avveining av bruk av taushetsbelagte opplysninger. Dette er en viktig problemstilling. Det er viktig at de tilgjengelige opplysningene ikke blir så få at materialet blir uinteressant. For eksempel eksisterer det for mange gjerningspersoner en rettspsykiatrisk erklæring som kan gi verdifull informasjon. Imidlertid er i alle fall en del av opplysningene i disse erklæringene basert på informasjon innhentet med samtykke, men til en annen bruk. Man må ta stilling til hvordan dette skal håndteres.
Selv om det er lagt opp til at rapportene skal anonymiseres så langt det er mulig og at det skal være en viss periode mellom hendelsen og publisering av rapporten, antar vi at det likevel i en del tilfeller vil være mulig å identifisere hvilke saker og dermed personer det dreier seg om. Det må vurderes nøye hva som kan offentliggjøres i rapportene for å gjøre de nyttige for læringsformål uten at det i for stor grad går utover personvernet.
Det bør tas med en vurdering om hvordan materialet kan gjøres tilgjengelig for forskning. Dette er særdeles viktig for å utføre en oppgave i allmenhetens interesse. Når datalagring av informasjonsgrunnlag skal bestemmes er det derfor viktig å ha med noen med god forskerkompetanse.
Vi støtter også at kommisjonens arbeid skal evalueres etter en viss funksjonstid.
Norsk Rettsmedisinsk Forening er i all hovedsak positive til lovforslaget.
Vi presiserer imidlertid at det å se etter mulige forbedringspunkter for offentlige tjenester ikke nødvendigvis sier noe om årsaksforhold.
Vi mener det er riktig å utvide kriteriene for hvilke saker som kommisjonen skal behandle, slik at de omfatter drap/selvdrap, saker hvor antatt gjerningsperson har manglende skyldevne og drap i kjæresteforhold eller tilsvarende.
Det fremstår som fornuftig å legge sekretariatsfunksjonen til Sivilrettsforvaltninger, der er det relevant erfaring og kompetanse. Vi støtter også oppnevning og avlønning etter modell fra Den rettsmedisinske kommisjon (DRK). Det kan være problematisk dersom funksjonsperioden blir for kort; det kan bety at et medlem ikke vil få fulgt en sak "i havn" (til rapporten er sluttført). Hvilken kompetanse medlemmene skal ha bør nøye gjennomtenkes.
Høringsnotatet uttrykker refleksjoner over avveining av bruk av taushetsbelagte opplysninger. Dette er en viktig problemstilling. Det er viktig at de tilgjengelige opplysningene ikke blir så få at materialet blir uinteressant. For eksempel eksisterer det for mange gjerningspersoner en rettspsykiatrisk erklæring som kan gi verdifull informasjon. Imidlertid er i alle fall en del av opplysningene i disse erklæringene basert på informasjon innhentet med samtykke, men til en annen bruk. Man må ta stilling til hvordan dette skal håndteres.
Selv om det er lagt opp til at rapportene skal anonymiseres så langt det er mulig og at det skal være en viss periode mellom hendelsen og publisering av rapporten, antar vi at det likevel i en del tilfeller vil være mulig å identifisere hvilke saker og dermed personer det dreier seg om. Det må vurderes nøye hva som kan offentliggjøres i rapportene for å gjøre de nyttige for læringsformål uten at det i for stor grad går utover personvernet.
Det bør tas med en vurdering om hvordan materialet kan gjøres tilgjengelig for forskning. Dette er særdeles viktig for å utføre en oppgave i allmenhetens interesse. Når datalagring av informasjonsgrunnlag skal bestemmes er det derfor viktig å ha med noen med god forskerkompetanse.
Vi støtter også at kommisjonens arbeid skal evalueres etter en viss funksjonstid.