Overgrepsmottaket i Oslo, Allmennlegevakten, Helseetaten Oslo kommune

Dato: 14.08.2024 Svartype: Med merknad HØRINGSSVAR FRA OVERGREPSMOTTAKET I OSLO Overgrepsmottaket bør kortfattet skrive om ansvarsområdene sine og dermed godtgjøre legitimiteten for tilbakemeldingene. Overgrepsmottaket ved Legevakten i Oslo er et døgnåpent helsetilbud til personer av alle kjønn, fra og med 14 år, som har vært utsatt for voldtekt, voldtektsforsøk eller andre seksuelle overgrep. Tilbudet er gratis og gis uavhengig av politianmeldelse av hendelsen. Alle overgrepsutsatte som henvender seg, får umiddelbar ivaretakelse /hjelp. Mottaket tilbyr medisinsk og psykososial akuttbehandling, rettsmedisinske undersøkelser, medisinsk og psykososial oppfølging i inntil 3 måneder. Mottaket tilbyr også pårørenderådgivning og formidler kontakt med bistandsadvokat til alle som ønsker det. Advokatbistand i slike saker er vanligvis gratis. Mottaket drives av et tverrfaglig team av leger, sykepleiere og sosialkonsulenter, i samarbeid med Legevaktens øvrige avdelinger. Legevakten i Oslo er en kompleks struktur med flere ulike avdelinger, noen organisert under Oslo universitetssykehus (OUS) som Skadelegevakten og Psykiatrisk legevakt, og andre under Helseetaten Oslo kommune (som Allmennlegevakt, Overgrepsmottak, Avdeling for psykososiale akutttjenester.) Overgrepsmottaket undersøker som nevnt personer utsatt for seksuell vold. Ved ikke-seksuell vold i nære relasjoner undersøkes disse ved Skadelegevakten (OUS) og tilbys samtaler ved Avdeling for Psykososial akutt-tjeneste (Oslo kommune). De kommunale avdelingene har ikke innsynsrett uten særskilt tillatelse i OUS sine journaler og omvendt. Allmennlegevakten/Helseetaten er positive til lov om statens kommisjon for partnerdrap og mener det kan komme mye viktig kunnskap som gjør at forebygging, håndtering og forståelse av fenomenet blir bedre og drap unngås. Det er derfor viktig at resultatet av kommisjonens arbeid vil medføre viktige endringer for instanser som arbeider med, får innblikk i eller mistanke om vold i nære relasjoner (VNR) mens personene lever. Det er viktig at kunnskapsoppsummeringene til kommisjonen gjennom lov og forskrift medfører plikt og mulighet samt reelle kunnskapsbaserte verktøy til bruk for dokumentasjon og samkjøring av opplysninger med tanke på tidlig avdekking og forebygging av alvorlige følger av partnervold/VNR generelt. Norges nåværende medisinske og rettsmedisinske tilbud for VNR er mer diffust og betydelig dårligere enn eksempelvis for seksuelle overgrep. Håndtering av seksuelle overgrep skjer i hovedsak ved overgrepsmottakene. Disse håndterer i svært liten grad VNR uten seksuell vold selv om det er stor grad av overlappende behov for pasientene og kompetansekrav til behandlere. Allmennlegevakten /Helseetaten forventer at kunnskap som fremkommer ved kommisjonens arbeid vil medføre at lov, forskrift og ansvarsplassering rundt medisinske og rettsmedisinske tjenester og tilbud for de som er utsatt for seksuelle overgrep og VNR vil bli styrket. Allmennlegevakten/Helseetaten anbefaler at det tydeliggjøres bedre i lovteksten og at helsepersonell trygges og veiledes tydeligere i utleveringsplikten uten hinder av taushetsplikt. Det bør presiseres noe om det er som enkelt helsepersonell eller på institusjonsnivå eller forvaltningsnivå disse pliktene gjelder. Allmennlegevakten/Helseetaten anbefaler at det der det er mulig, blir et institusjonsansvar å utlevere slike opplysninger. For fastleger etc. vil det være den enkelte lege som får ansvaret. Taushetsplikten er viktig for helsepersonell og i den aktuelle loven bør det presiseres nivå av plikt «kan» vs. «skal» samt at utleveringsplikten til denne kommisjonen også er forankret i helsepersonelloven blant annet under kap. 6 der. Eksempel på hvordan dette er gjort for andre kommisjoner er paragraf 30 a fra helsepersonelloven: 30 a. Opplysninger til Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten Helsepersonell skal gi undersøkelseskommisjonen adgang til virksomhetens lokaler og opplysninger etter lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten § 9. Allmennlegevakten/Helseetaten mener det er viktig å inkludere og dermed lovfeste hvilke dokumenter/Instanser som kommisjonen alltid skal (under)søke og be om informasjon fra, selv om det ikke er opplysninger om dette i straffesaksdokumentene: Eksempelvis: Fastlege, Skolehelsetjeneste, barnevern, NAV, Legevakt. Allmennlegevakten/Helseetaten støtter at det er tidsbegrenset periode kommisjonens medlemmer kan sitte. Det bør være en maksimal periode slik som foreslått. Siden faglige rutiner er ferskvare og endres hele tiden, anser Legevakten at det er viktig at de som oppnevnes der er aktive innen sitt fagområde parallelt med arbeidet i kommisjonen. Det sikrer kommisjonen oppdatert erfaring innen de respektive medlemmenes fagfelt. Det bør være oppdatert kompetanse og personlig egnethet som teller mest ved rekruttering, og ikke bare en tung CV. Dette vil kreve mye av rekrutteringsprosessen der både kommisjonen og eksterne og aktive eksperter bør inkluderes for å sikre best mulig faglig kompetanse samt personlig egnethet og forståelse for kommisjonenes oppgaver. Med vennlig hilsen Eline Thorleifsson Seksjonsoverlege, Overgrepsmottaket, Allmennlegevakten, Helseetaten Oslo kommune Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"