Dato: 08.08.2024 Svartype: Med merknad Solcellespesialisten AS viser til høringsbrev mottatt 14. juni fra Finansdepartementet kntyttet nye særregler for beskatning av inntekt ved salg av overskuddsstrøm i privat bolig.Vi takker for muligheten til å spille inn til dette forslaget, og setter pris på departementets raske saksbehandling. Overordnet vil vi understreke behovet for innføring av klare og forutsigbare regler for private strømforbrukere som nå fremover i økende grad vil være småskala egenprodusenter av strøm, ofte såkalt prosumenter eller pluss-kunder. I en tidlig fase av markedetsutvikling svinger markedet mye, og prissensitiviteten er stor. Endring i regler og vilkår vil ha mye å si for både lønnsomhet og villighet for privatkunder til å gjøre en stor investering i solceller. Derfor er en avklaring som dette forslaget innebærer høyst velkomment. Vi vil samtidig som aktør i markedet understreke at vi har merket hvor stor skade usikkerhet rundt skatteregime på salg av overskuddsstrøm fra eget solcelleanlegg har skapt. Det var svært uheldig at myndighetene lot debatten om skatt på salg av overskuddstrøm løpe fritt før det kom kontrabeskjed fra finansministeren om innføring av særskatteregler. Det vil ta tid å bygge opp forståelse i befolkningen av at egen investering i solceller ikke vil medføre netto økonomisk tap som følge av skatt. Til forslaget er det derfor svært viktig at det innføres et skatteregime som er enkelt, forutsigbart og står seg over tid. Vi mener også at solcellemarkedet i Norden fremover vil vokse inn i hverandre, gitt at forutsetningene for solcelleproduksjon er ganske likt, og regelverk derfor bør sees i sammenheng. Norske regler bør ikke skille seg for stort fra regler i Sverige, Danmark og Finland. Konkret har Solcellespesialisten AS følgende svar til forslaget som fremlegges: Vi støtter departementets forslag om en bunnfradrag på salg av overskuddsstrøm fra egen bolig og fritidsbolig. Vi mener dette er en rettferdig og enkel måte å sikre at personer som investerer i solceller, en relativt ung teknologi i rask utvikling, ikke vil lide økonomisk tap over tid. Vi støtter også at det ses særlig på løsninger for beboere i borettslag og andre kunder som etter naturlig skjønn skal falle inn under lovens forskrift, men som ved juridisk inkurie fort kan falle utenfor. Vi mener bunnfradraget burde regnes i volum strøm solgt (som f.eks. 15 000 kWt) og ikke kronebeløp. Dette fordi strømprisen svinger over tid, og en kunde da med foreslått modell kan være skattepliktig ett år og neste år ikke. Prisen på strøm handler i stor grad om etterspørsel og behov. Dersom man økonomisk skal straffes for å bidra med strøm i et marked som trenger mer kraft, får man med dette forslaget negative insentiv. Samtidig er det viktig at det skilles mellom pluss-kunder som bidrar litt hver for seg og storprodusenter som har mål om inntjening på salg av egenprodusert strøm. Sekundært mener vi bunnfradragsgrensen på 10 000 kr er for lav. Igjen - i vanskelige strømår med høye strømpriser vil mange strømkunder ufrivillig bli som “storprodusenter” å regne, til tross for at de produserer svært små volum. Dette vil løses med en modell basert på bunnfradragsgrense på produksjon, ikke kronebeløp. Når skatt inntreffer, mener Solcellespesialisten at prosenttallet på 85 prosent av inntekt over 10 000 kr er for høyt. Vi anbefaler å se til Danmark hvor grensen er satt på 60 prosent. Dette er mer realistisk gitt kostnadene et større anlegg vil ha for kunde gjennom et livsløp, og de kostnader det vil innebære å oppgradere allerede eksisterende anlegg som er kjøpt i teknologiens startfase. Vi mener også at det bør sees på særordninger knyttet til landbruk og gårdsdrift, hvor målet er at næringsdrivende i landbruket bør ha andre og mer fordelaktige vilkår enn andre kunder med næringseiendom og driftsmidler. Viktigst: Kunder som nå investerer i hjemmebatteri må ikke komme ufordelaktig ut. Kunder som i dag investerer i batteri i tillegg til solceller for eget forbruk, vil kunne gjøre arbitrasje. En kostbar batteriinvestering regnes opp mot billigere strøm i større deler av døgnet, men batteriet gjør også en samfunnsoppgave ved å avlaste nettet når det er overkapasitet, og samtidig selge ut i nettet ved stort behov. Denne oppgaven vil være helt nødvendig i møte med økt innslag av variabel kraft i nettet. Slik reglene om et makstak på salg og inntekt fremlegges nå vil disse kundene kunne rammes uforholdsmessig negativt økonomisk av dette makstaket på 10 000 kr, da all strøm som går ut av måleren vil bli regnet med, mens innkjøp for å fylle batteriet når strømmen er billig vil anses som ordinært strømkjøp. En løsning her vil kunne være at man i tillegg til det økonomiske taket på 10 000 kr også setter et minimumstall på antall kWt man må ha solgt ut i nettet, som avregnes netto. Slik vil batterieiere som avlaster nettet kun betale for strømmen de netto selger ut. Et alternativ er å unnta plusskunder med batteri med arbitrasjemulighet fra skatteregimet frem til man har funnet en løsning som hindrer denne ufordelaktige situasjonen. Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
