Norgesnett AS

Norgesnett stiller seg positive til å forskriftsfeste modenhetsvurdering og modenhetskrav, med det formålet å legge til rette for at prosjekter med gjennomføringsevne prioriteres i tilknytningskøen og hindre at umodne prosjekter med mindre sannsynlighet for realisering, over tid fortrenger mer modne prosjekter med større sannsynlighet for realisering.

Departementet har foreslått en grense på 1 MW for modenhetsvurderinger i distribusjons- og regionalnett.

Norgesnett vil understreke at det utfordrende for kunder og nettselskap å kommunisere rundt stadige endringer, på kapasitetsgrenser og krav. Departementet bør derfor se helhetlig på ulike krav og kapasitetsgrenser i forskriftsverket og annen praksis, før nye grenser innføres.

Norgesnett mener at det ikke bør forskriftsfestes en spesifikk grense, på 30 MW eller annet, hvor det overliggende nettselskap skal gjennomføre modenhetsvurderingene. Norgesnett er samtidig bekymret for at når alt ansvar legges til det tilknyttende nettselskapet og mener det kan være hensiktsmessig at noen modenhetsvurderinger gjøres i fellesskap (tilknyttende og overliggende). Dette for å unngå at de overliggende nettselskaper bruker det som hvilepute at det er tilknyttende nettselskap som har det hele ansvaret og derfor ikke prioriterer ikke-direkte kunder. Noe som kan medføre både forsinkelser og ikke-optimaliserte løsninger for tilknytningen.

Departementet ber også om innspill på om det finnes andre og bedre måter å organisere dette på, som samtidig ivaretar hensynet til likere behandling av aktører med et større effektbehov. Normalt kommer en forespørsel om tilknytning til nettselskapet som har områdekonsesjon kunden ønsker å etablere seg i, og dette blir også det tilknyttende nettselskap. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig at netteiere som ikke har områdekonsesjon blir det tilknyttende nettselskapet. Det er som regel en prosess for å finne beste løsningen for tilknytningen, og om det er overliggende netteier som blir tilknyttende nettselskap. Norgesnett støtter derfor et forslag der man etter en «beste praksis» må involvere overliggende nettselskap tidlig i forespørsler der det er hensiktsmessig, slik at løsninger og svar til kunden kan utvikles i fellesskap. Dette inkluderer tidligfase veiledning, DF-vurdering og modenhetsvurdering. Definisjonen «større effektbehov» kan være hensiktsmessig å avgrense til «tilknytninger som vil utløse tiltak hos overliggende nett».

Norgesnett vil understreke at dersom vurdering av modenhet skal gjennomføres hos nettselskapene, vil dette kreve ressurser som ikke alle nettselskap har i dag. De fleste modenhetskriteriene gjelder også forhold som ikke er nettrelaterte, som for eksempel regulering av tomt og finansiering. Nettselskapene må derfor skaffe både ny og mer kompetanse for å kunne gjennomføre og følge opp modenhetsvurderingene. Dette vil spesielt ramme nettselskap med mange nye tilknytningsforespørsler, og mindre nettselskap som ikke har denne kompetansen i dag.

Norgesnett er samtidig bekymret for at kundene vil oppfatte nettselskapet som ansvarlig for alle forhold knyttet til prosjektet, inkludert omregulering og nødvendige tillatelser.

Norgesnett er enig i at nettselskapet først gjør en god «tidlig-fase veiledning» før «modenhetsvurdering», for deretter å foreta en vurdering av «driftsmessig forsvarlighet».

Departementet foreslår at dato for ferdig modenhetsvurdering, og ikke dato for innsendt tilstrekkelig dokumentasjon på modenhet til nettselskapet, skal legges til grunn. Norgesnett er uenig i dette, og mener at dato for innsendt tilstrekkelig dokumentasjon bør legges til grunn. Dette vil gi aktører insentiv for å gi tilstrekkelig informasjon ved første innsendelse og dermed en raskere prosess.

Rekkefølgen for tildeling av kapasitet eller plassering i kapasitetskø bør i størst mulig grad være styrt av faktorer kunden selv har kontroll over og kundens prosjektstatus, ikke hvilket nettselskap som saksbehandler raskest. Vi mener at nettselskapets handlinger eller tidspunkt for nettselskapets modenhetsvurderinger ikke kan være avgjørende for beslutning om modenhetsdato.

Som følge av forventning om økende energi- og effektknapphet fremover vil det være viktig å utnytte tilgjengelig nettkapasitet og energi så effektivt som mulig fremover. «Reelt kapasitetsbehov» er et av minimumskriteriene for modenhetsvurdering, men det stilles ikke krav til å vurdere dette opp mot andre tiltak hos kunden for å begrense kapasitetsbehovet.

Kunder reserverer nettkapasitet 1-10 år før oppstart på grunn av lange ledetidene for økt nettkapasitet i transmisjonsnettet og regionalt distribusjonsnett. Hvis kunden klarer å redusere eget effektbehov ved å ta i bruk alternative energikilder, lokal energi eller effektivisere planlagte prosesser mener vi det vil være ønskelig fra et samfunnsperspektiv. Norgesnett mener at departementet bør vurdere å innføre et MÅ krav til å vurdere mulighet for å begrense forbruket med effekt- og energieffektiviserende tiltak.

Det er vesentlig at både «Kunde» og «Prosjektbeskrivelse» også forskriftsfestes som modenhetskriterier. Uten disse to kriteriene åpnes det for en praksis hvor kunden og formålet kan endres underveis i prosessen, og at tilretteleggere kan spekulere i videresalg av køplass eller reservasjon. Følgelig risikerer vi at mer konkrete og realiserbare prosjekter blir fortrengt i køen. Ved å også forskriftsfeste disse to kriteriene vil det gi nettselskapene en tydeligere hjemmel for å kunne trekke tilbake reservasjoner ved store endringer.

Det pålegges tilknyttet nettselskap å følge opp modne kunder og det er satt krav til aktører for å holde av reservasjon eller plass i kapasitetskø. Oppfølgingen av dette skal gjøres av nettselskapene. Det pålegges nettselskapene flere oppgaver med oppfølging, som vil være ressurskrevende å følge opp.

Norgesnett mener derfor at det må tilrettelegges med et digitalt verktøy først som gjør dette arbeidet med oppfølgning lettere, før kravet om oppfølgning av kundens milepælplan kan iverksettes for fullt. RME må samtidig innføre plikt for at alle nettselskapene skal bruke et slik verktøy, for å sikre en lik kundebehandling og enklere saksbehandling. Ref. lignende krav om å bruke PlanNett.

Departementet mener det er ikke er behov for å oppstille særskilt frist for på tre uker.

Norgesnett er enig med RMEs forslag om at det bør være en klagefrist på tilbaketrekking av reservert kapasitet, da det ikke vil være mulig å tildele tilbakeholdt kapasitet til moden aktør, i påvente av en eventuell fremtidig klage og vedtak hos RME.

Dersom det ikke innføres klagefrist, forventes det at all tilbaketrekning av reservert kapasitet som nettselskapet foretar, sendes til RME iht. NEM 4-13. Derfor ønskes en klagefrist på 3 uker, slik RME foreslo.

RME vurderer å gjøre endringer i NEM kapittel 8 som regulerer sanksjoner, hvor overtredelse av sentrale plikter skal kunne sanksjoneres med både overtredelsesgebyr og straff. Ved brudd på regelverk er pålegg om retting og tvangsmulkt de mest hensiktsmessige virkemidlene for å gjenopprette lovlig tilstand. RME argumenterer med at overtredelsesgebyr eller straff, har en sterkere preventiv effekt enn pålegg om retting og tvangsmulkt. RME mener at en overtredelse av pliktene etter NEM kapittel 3 bør kunne medføre enten overtredelsesgebyr eller straff.

De påleggene som gis i dag, har allerede konsekvenser for omdømmet til nettselskapene og kraftbransjen generelt. Pålegg og retting med tvangsmulkt har en sterk preventiv effekt, ettersom slike saker ofte omtales negativt i fagpresse og media. Norgesnett mener at strengere sanksjonsmuligheter er unødvendige og skaper økt mistillit mellom nettselskap og forvaltningsmyndigheter, noe som vil ha ytterligere negative konsekvenser for deres omdømme i det offentlige rom. Videre mener Norgesnett at innføring av straff og overtredelsesgebyr i forbindelse med NEM §3-6 ikke bare er ekstremt, men også problematisk da det foreslås innført i tillegg til nye plikter hos nettselskapene. Norgesnett stiller spørsmål ved om hensikten med denne endringen bidrar til å oppnå formålet fra Energidepartementet som dette høringsnotatet svarer på.