Norsk Hydrogenforum

Energidepartementet foreslår å sette modenhetsdato som datoen nettselskapet er ferdig med i modenhetsvurderingen, heller enn datoen for innsendt dokumentasjon fra selskapet.

Vi vil påpeke at dette medfører en reell risiko for at forskjell i saksbehandlingstid mellom nettselskapene påvirker hvilke aktører som får reservert kapasitet først. I dag er det også slik at flere nettselskaper samler opp flere modenhetsvurderinger og godkjenner disse på en gang, noe som med departementets forslag kan føre til at flere prosjekter registreres som modent på samme tidspunkt. Det kan dermed oppstå uklarhet rundt hvilke av prosjektene som kommer først i køen. NHF mener derfor at formålet om å gjøre tilknytningsprosessen mer enhetlig, transparent og oversiktlig i større grad sikres om modenhetsdato defineres som dato for innsendt dokumentasjon. Videre kan departementet vurdere om det bør fastsettes en frist for å vurdere om hvorvidt innsendt dokumentasjon er tilstrekkelig.

Departementet foreslår at nettselskapene selv kan fastsette hvilke krav som gjelder for at aktørene anses å oppfylle modenhetskriteriene. Det er ikke sikkert at dette vil bidra til å gjøre tilknytningsprosessen mer enhetlig, transparent og oversiktlig, som departementet påpeker er ett av formålene med forskriftsendringen. Eksempelvis kan modenhetskriteriet «forpliktende fremdriftsplan» åpne for ulik praktisering når det er opp til hvert enkelt nettselskap å sette en grense. Tilsvarende åpner modenhetskriteriet «finansieringsplan» for ulik praksis, for eksempel knyttet til håndtering av søknader om finansiell støtte gjennom EUs eller nasjonale støtteprogrammer. For å kunne motta støtte settes det i flere støtteordninger også frister for å ha sikret nettilgang.

Det er videre svært viktig at minimumskriteriene ikke åpner for at prosjekter med lang ledetid automatisk blir satt bakerst i køen. Under minimumskriteriet «tidspunkt for bruk av kapasitet» er NHF derfor enig i prinsippet om at «aktører som ber om tilknytning etter at andre prosjekter har stilt seg i kø, og som kan etablere seg raskt, kan ikke fortrenge aktører lenger frem i køen som har god fremdrift på sine prosjekter».

Som de ovennevnte eksemplene viser, kan en ytterligere operasjonalisering være nødvendig for å sikre at minimumskravene er tilstrekkelig objektive og ikke-diskriminerende. Operasjonaliseringen kan både forskriftsfestes eller gjennomføres som en bransjestandard, og det kan vurderes om RME bør få i oppgave å holde oversikt over modenhetskriterier hos alle nettselskaper og godkjenne eventuelle tilleggskriterier.

Samtidig som minimumskriteriene bør legge til rette et godt grunnlag for modenhetsvurderingen, bør de ikke være så strenge at aktører venter for lenge med å igangsette dialog med nettselskapet. Behovet for tidlig planlegging av investeringer og utbedringer i nett må også ivaretas. NHF støtter derfor prinsippet om at det stilles økende krav til modenhet gjennom tilknytningsprosessen.

Departementet oppfordrer nettselskapene og bransjeorganisasjonene til å se på mulighetene for å utarbeide objektive prinsipper som nettselskapene kan legge til grunn for vurderinger av hvor lenge en reservasjon kan beholdes. NHF er enig i at næringsaktørene også har et ansvar for å etablere god praksis og vi vil ha dialog med Fornybar Norge om utvikling av slike prinsipper. Nettselskapene bør jevnlig vurdere aktørenes fremdrift, slik at ikke aktører som har utilstrekkelig fremdrift opptar kapasitet som kan tas i bruk av andre prosjekter.

Ifølge forslaget til forskriftstekst i ny § 3-4 femte ledd, får nettselskapet en plikt til å trekke tilbake hele eller deler av den reserverte kapasiteten eller plassen i kapasitetskøen om det foreligger vesentlige endringer eller avvik i oppfyllelsen av modenhetskriteriene som skyldes forhold som selskapene ikke er direkte eller indirekte ansvarlig for, eller må bære risikoen for.

NHF er enig i at nettselskapene bør ha en hjemmel for å trekke reservert kapasitet eller plass i kapasitetskø når prosjektet ikke er tilstrekkelig modent. Vi vil likevel påpeke at det kan være forhold som nettselskapet ikke er ansvarlig for, men som aktøren heller ikke kan holdes ansvarlig for. For eksempel kan ulike myndighetsprosesser ta lengre tid å fullføre enn aktøren kan forvente, og det er urimelig at slike tidkrevende prosesser som er utenfor aktørens kontroll skal gi grunn til å trekke tilbake reservert kapasitet eller plass i kapasitetskø. Det bør derfor presiseres at det er hva «aktørene er direkte eller indirekte ansvarlige for» som er avgjørende for en eventuell tilbaketrekning.

Videre mener NHF at departementet bør vurdere på nytt om det bør settes en særskilt klagefrist, som RME opprinnelig foreslo. Uten en særskilt klagefrist kan det oppstå uklarheter rundt hvem som har rett på reservert kapasitet om et nettselskap trekker tilbake kapasitet og gir dette til en annen aktør, samtidig som den opprinnelige aktøren får medhold i sin klage. Et mulig alternativ kan også være at departementet vurderer om tilbaketrukket kapasitet ikke kan gis til andre aktører før relevante frister for klage eller tvisteløsninger er utløpt.