Dato: 05.08.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar – fradragsrett for tap på fordring mellom nærstående mv. 1. Innledning NHO viser til høringsnotat av 14. mai 2024 vedrørende fradragsrett for tap på fordring mellom nærstående mv. NHO mener at det ikke er behov for å utvide tapsavskjæringsregelen i sktl. § 6-2 tredje ledd. Det er heller ikke behov for noen slik tapsavskjæring etter merverdiavgiftsloven. NHO stiller seg bak hensynene som ligger bak endringsforslagene, som er å klargjøre regelverket og legge til rette for et regelverk som er enkelt å praktisere og forvalte. Samtidig mener vi at de foreslåtte endringene vil være i strid med skatteevneprinsippet og gi opphav til nye problemstillinger som vil være unødvendige og arbeidskrevende for skattyterne og Skatteetaten. NHO mener at det er en risiko for ny usikkerhet dersom den foreslåtte presiseringen av ordlyden i skattelovforskriften § 6-2-1 første ledd bokstav d og merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 første ledd bokstav d vedtas. Dette skyldes særlig at det allerede er en omfattende praksis knyttet til dagens ordlyd. Hvis regjeringen ønsker å gå videre med dette, er det viktig at det i forarbeidene presiseres at forslaget ikke er ment å endre gjeldende rett. Nedenfor følger i punkt 2 nærmere kommentarer til utvidelse av tapsavskjæringsregelen i sktl. 6-2 tredje ledd. I punkt 3 er nærmere kommentarer til forslaget om avskjæring av adgang til å tapsføre utgående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven. I punkt 4 er noen kommentarer knyttet til presiseringene i skattelovforskriften og merverdiavgiftsforskriften. 2. Utvidelse av tapsavskjæringsregelen i sktl. § 6-2 tredje ledd Finansdepartementet foreslår at tapsavskjæringsregelen i sktl. § 6-2 tredje ledd også skal gjelde for kunde- og rentefordringer som er eldre enn 12 måneder. Det foreslås at fristen ikke skal løpe mens det pågår gjeldsforhandling eller konkursbehandling etter konkursloven eller rekonstruksjonsforhandling etter rekonstruksjonsloven. NHO mener at det i høringsnotatet ikke er tilstrekkelig vektlagt at begrunnelsen for at kunde- og rentefordringer i dag er unntatt fra tapsavskjæringsregelen, er at inntekten vil være behandlet som skattepliktig. Den asymmetri som kan tenkes å oppstå mellom fritaksinntekter etter sktl. § 2-38 på den ene siden og fordringer på den annen side, som er begrunnelsen bak dagens tapsavskjæringsregel [1] , slår ikke til for kunde- og rentefordringer. For slike fordringer vil en tapsavskjæringsregel kun fungere som en asymmetrisk regel hvor inntekt er skattepliktig og tap ikke er fradragsberettiget. Dette er i strid med skatteevneprinsippet. Vilkårene for å få fradrag for tap på fordring er særdeles strenge, og vil i et nærståendeforhold ofte ikke kunne oppfylles i løpet av 12 måneder. Også mellom nærstående må det antas at langt de fleste tilfeller av manglende betaling av kunde- og rentefordringer, er begrunnet i debitors manglende betalingsevne – ikke et ønske fra kreditor om å yte finansieringsbistand. Det kan være gode grunner til at kreditor ikke ønsker å slå debitor konkurs i løpet av 12 måneder. For eksempel kan det være en forventning om at betalingsproblemene er forbigående. I et slikt tilfelle vil det normalt heller ikke være mulig for en nærstående kreditor å høres med at vilkårene for fradrag for tap er oppfylt. Det er vanskelig å se at det er noe stort problem i praksis for skattemyndighetene at en del kunde- og rentefordringer står uoppgjort mellom nærstående i mer enn 12 måneder, gitt at inntekten disse knytter seg til allerede er beskattet. I spesielle tilfeller kan Skatteetaten, som nevnt i høringsnotatet, vurdere om fordringene har endret karakter. Hvis forslaget vedtas, antar vi at det i praksis vil skape merarbeid både for skattytere og Skatteetaten. I tilfeller hvor debitor ikke kan betale i løpet av 12 måneder, må kreditor sørge for at fordringen realiseres tidsnok, for eksempel ved en konvertering av gjeld til egenkapital. Dette vil kunne generere betydelig merarbeid med utarbeidelse av selskapsdokumenter, hvor det blant annet kan oppstå vanskelige spørsmål om verdsettelse av fordringen i forbindelse med konverteringen. Skatteetaten vil få merarbeid med å kontrollere spørsmål som reises i forbindelse med realisasjonene, herunder størrelsen på eventuelle fradragsberettigede tap. I tillegg vil det kunne oppstå vanskelige diskusjoner om når en fordring er etablert. Disse spørsmålene vil neppe være enklere enn vurderinger av om inntektsførte kunde- og rentefordringer har endret karakter basert på gjeldende praksis. Selv om noen nærståendefordringer helt sikkert vil "fanges" av tapsavskjæringsregelen, antar vi at forslaget i sum vil påføre både skattyterne og Skatteetaten økte kostnader til etterlevelse og kontroll. Hvis regjeringen på tross av de sterke motforestillingene ønsker å gå videre med innføringen av en tapsavskjæringsregel for beskattede inntekter fra kunde- og rentefordringer, ville det uansett i prinsippet vært rimelig at inntektsføringen reverseres samtidig som tapsavskjæringsregelen gis anvendelse. På den måten gjenopprettes det en symmetri i samsvar med skatteevneprinsippet og formålet bak avskjæringsregelen. En mulig modifikasjon av forslaget er at avskjæringsregelen begrenses til tilfeller hvor det ikke er debitors manglende betalingsevne som er årsaken til at fordringen er ubetalt. Skattyter kan for eksempel gis mulighet til å fremlegge dokumentasjon for debitors manglende betalingsevne i forbindelse med innsending av skattemeldingen. Dette alternativet vil åpenbart kunne gi merarbeid sammenlignet med gjeldende rett, men vil likevel kunne avdempe noen av de uheldige utslagene av departementets forslag. Uansett er en periode på 12 måneder før avskjæringsregelen gis anvendelse for kort, jf. også det som er sagt ovenfor om at det mellom nærstående ofte ikke vil være mulig å høres med at vilkårene for fradrag for tap er oppfylt i løpet av så kort tid. Fristen bør i alle fall være 36 måneder. Av forenklingshensyn bør det ikke være adgang til å omklassifisere en fordring basert på gammel praksis før dette tidspunktet. I tillegg bør også andre tiltak enn gjeldsforhandling eller konkursbehandling etter konkursloven og rekonstruksjonsforhandling etter rekonstruksjonsloven kunne stanse avskjæringsfristen. Det bør være tilstrekkelig at hensiktsmessige utenrettslige skritt for å inndrive kravet er igangsatt. NHO mener for øvrig at høringsnotatet burde ha drøftet forholdet til sjablongregelen for kundefordringer i sktl. § 14-5 fjerde ledd. Dette bør omtales hvis regjeringen ønsker å gå videre med forslaget. 3. Avskjæring av adgang til tapsføring av merverdiavgift på kundefordringer Merverdiavgiftspliktige næringsdrivende oppkrever merverdiavgift på vegne av staten. Det er derfor staten som skal ha kredittrisikoen når en fordring ikke blir betalt. Dette er et tungtveiende hensyn som tilsier at det skal vises tilbakeholdenhet med endringer i regelverket for tapsføring. Grensedragningen mellom fordring og lån skjer i dag på bakgrunn av en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering. En følge av det er at det kan oppstå tvilstilfeller. Et klart regelverk er en fordel for brukerne, men det er også andre formål som må ivaretas. Hensynene bak bestemmelsen og betydningen av å kunne foreta konkrete vurderinger i det enkelte tilfellet tilsier at dagens mer skjønnsmessige regelverk ikke endres. Departementet presiserer også i høringsnotatet at tidligere retts- og forvaltningspraksis fortsatt skal komme til anvendelse når det er aktuelt å vurdere om fordringen har endret karakter før den angitte tidsperioden. Det innebærer at det etter forslaget til være en 12-måneders periode hvor det fortsatt vil være nødvendig å foreta de skjønnsmessige vurderingene som gjøres etter dagens regelverk. Forslaget vil derfor ikke fjerne de konkrete vurderingene som gjøres i dag. På bakgrunn av dette mener NHO at de foreslåtte endringene i merverdiavgiftsregelverket ikke bør gjennomføres. 4. Presiseringer av ordlyd i forskriftene til skatteloven og merverdiavgiftsloven I høringsnotatet fremgår det at det i praksis stilles strenge krav for når en fordring anses som "klart uerholdelig" etter skattelovforskriften § 6-2-1 første ledd bokstav d og merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 første ledd bokstav d. Samtidig uttales det også at departementet er kjent med at det i praksis forekommer uriktige oppfatninger om at terskelen er lavere enn det departementet anser som gjeldende rett uten at dette underbygges med konkrete eksempler. Det foreslås derfor en endring av ordlyden. NHO mener at det er positivt at regelverket er så klart som mulig, men er usikker på om den foreslåtte endringen egentlig vil bidra til noen klargjøring, gitt den omfattende praksis rundt dagens ordlyd og vilkår. Det er en risiko for at den nye ordlyden i stedet for å klargjøre vil gi opphav til nye spørsmål. Samlet sett mener NHO at det ikke er grunn til å endre ordlyden. Ved en eventuell endring understreker NHO at det er viktig at det går klart frem av forarbeidene at endringen av ordlyden kun er av språklig art og ikke er ment å innebære noen endring av gjeldende rettstilstand. [1] jf. Prop. 1 LS (2011-2012) pkt. 15.3 s. 147. Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
