Høringssvar – fradragsrett ved tap på fordring mellom nærstående mv.
Vi viser til Finansdepartementets brev av 14. mai 2024 med forslag:
(O)m å innføre en tidsperiode for hvor lenge tap på kundefordringer mellom nærstående selskap kan stå uoppgjort før tapsavskjæringsregelen for ordinære fordringer kommer til anvendelse.
Næringslivets avgiftsforum ønsker å gi høringssvar når det gjelder merverdiavgift.
(O)m å innføre en tidsperiode for hvor lenge tap på kundefordringer mellom nærstående selskap kan stå uoppgjort før tapsavskjæringsregelen for ordinære fordringer kommer til anvendelse.
Næringslivets avgiftsforum ønsker å gi høringssvar når det gjelder merverdiavgift.
Næringslivets avgiftsforum
I Næringslivets avgiftsforum deltar ansatte med fagkompetanse innen avgifter. Deltakerne representerer ikke sine arbeidsgivere i forumet. Men det er et interesseområde for virksomhetene å bidra til regelutvikling og gi høringsuttalelser.
1 Bakgrunn
I høringsnotatet vises det til at kundefordringer mellom nærstående kan bli stående uoppgjort over lang tid slik at de i realiteten får preg av å utgjøre ordinær finansieringsbistand eller lån.
Finansdepartementet viser til at den skjønnsmessige grensen for når en kundefordring må anses å ha endret karakter til ordinær finansieringsbistand eller lån, imidlertid er uklar. Den gir liten forutberegnelighet og er ressurskrevende for skattemyndighetene og skattytere å anvende i praksis.
Finansdepartementet viser til at et uklart regelverk kan være bakgrunnen for at skattytere ofte ikke på eget initiativ gjennomfører vurderingen av om fordringen har endret karakter. Det bemerkes at etter skatteforvaltningsloven § 1-2 bokstav b) er «skattepliktig» den rette subjektbetegnelsen.
I høringsnotatet er det vist til at skattemyndighetene se seneste årene har tatt opp flere saker hvor kundefordringer mellom nærstående har blitt stående uoppgjort over tid, og hvor spørsmålet har vært om kundefordringer har endret karakter. Sakene som det er vist til i høringsnotatet er saker etter skatteloven. Vi kan ikke se at det er vist til saker som gjelder merverdiavgiftsloven.
Finansdepartementet viser til at den skjønnsmessige grensen for når en kundefordring må anses å ha endret karakter til ordinær finansieringsbistand eller lån, imidlertid er uklar. Den gir liten forutberegnelighet og er ressurskrevende for skattemyndighetene og skattytere å anvende i praksis.
Finansdepartementet viser til at et uklart regelverk kan være bakgrunnen for at skattytere ofte ikke på eget initiativ gjennomfører vurderingen av om fordringen har endret karakter. Det bemerkes at etter skatteforvaltningsloven § 1-2 bokstav b) er «skattepliktig» den rette subjektbetegnelsen.
I høringsnotatet er det vist til at skattemyndighetene se seneste årene har tatt opp flere saker hvor kundefordringer mellom nærstående har blitt stående uoppgjort over tid, og hvor spørsmålet har vært om kundefordringer har endret karakter. Sakene som det er vist til i høringsnotatet er saker etter skatteloven. Vi kan ikke se at det er vist til saker som gjelder merverdiavgiftsloven.
2 Høringssvar
For merverdiavgiften er det tap på kundefordringer som er aktuelt. Fordringen oppstår ved levering mot vederlag på kreditt av varer eller tjenester hvor det er beregnet utgående merverdiavgift. Den utgående merverdiavgiften er ikke vederlag. Kravet på betaling av utgående merverdiavgift er ikke ført som inntekt i virksomheten. Merverdiavgiften ved tap på fordringen blir først en kostnad i virksomhetens regnskap dersom utgående merverdiavgift ikke lenger kan korrigeres ved tapet av fordringen.
Reglene vil ha et begrenset praktisk virkeområde ettersom det ved levering til selskaper som er fellesregistrert for merverdiavgift, og ved levering til nærstående utlandet ikke beregnes utgående merverdiavgift.
Næringslivets avgiftsforum anser det å være en konstruert begrunnelse når det i høringssvaret skrives at adgangen til å tapsføre merverdiavgift gir et insentiv til å levere på kreditt uten at det beregnes renter. Vi peker på at kapitalisering med et lån med renteberegning for å betale vederlaget kontant, dvs. faktura pr. x antall dager – kommersielle avtaler, ikke ville gitt et redusert tapspotensiale som beskrevet i høringsnotatet. Man ville bare stått igjen med vurderinger for den inntektsskattemessige behandlingen av tapet. Når fradragsrett for inngående merverdiavgift foreligger hos kjøper, må det påregnes at lånet vil gis slik at det ikke dekker merverdiavgiften. Dersom det gis et lån med renteberegning vil det på den annen side kunne oppstå nye merverdiavgiftsmessige spørsmål, dvs. om rentene skal medtas i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift jf. merverdiavgiftsloven § 4-2 første ledd.
Avgiftsforumet mener at man i merverdiavgiftssystemet ikke bør gripe inn i kommersielle avtaler med levering på kreditt og oppfølgingen av denne, heller ikke når omsetning skjer konserninternt. Hvem som er medkontrahent bør ikke undergis særlige bestemmelser i merverdiavgiftsloven. Forslaget bryter med nøytralitetshensynet, som er grunnleggende i merverdiavgiftssystemet.
Når det gjelder hvorvidt en ordinær kundefordring har endret karakter til finansiering vil vurderingene måtte følge av gjeldende rett hva enten eierskapet er 90% eller mer eller om det er lavere. Eierskapet, nærheten mellom de involverte partene, har betydning ved vurderingen.
For merverdiavgift støtter ikke Næringslivets avgiftsforum forslaget til nye regler.
Innsendt for forumet av advokat Tor Arne Pedersen, Telenor ASA.
Næringslivets avgiftsforum: ABB AS Aker Solutions ASA DNB Bank ASA DNV Group AS Elkem ASA Equinor ASA Kongsberg Gruppen ASA Nordea Bank Abp, filial Norge Norsk Hydro ASA Norwegian Air Shuttle ASA Næringslivets Hovedorganisasjon Orkla ASA Siemens AS Statkraft AS Statnett SF Telenor ASA Wilhelmsen Ships Sevice AS Yara International ASA
Reglene vil ha et begrenset praktisk virkeområde ettersom det ved levering til selskaper som er fellesregistrert for merverdiavgift, og ved levering til nærstående utlandet ikke beregnes utgående merverdiavgift.
Næringslivets avgiftsforum anser det å være en konstruert begrunnelse når det i høringssvaret skrives at adgangen til å tapsføre merverdiavgift gir et insentiv til å levere på kreditt uten at det beregnes renter. Vi peker på at kapitalisering med et lån med renteberegning for å betale vederlaget kontant, dvs. faktura pr. x antall dager – kommersielle avtaler, ikke ville gitt et redusert tapspotensiale som beskrevet i høringsnotatet. Man ville bare stått igjen med vurderinger for den inntektsskattemessige behandlingen av tapet. Når fradragsrett for inngående merverdiavgift foreligger hos kjøper, må det påregnes at lånet vil gis slik at det ikke dekker merverdiavgiften. Dersom det gis et lån med renteberegning vil det på den annen side kunne oppstå nye merverdiavgiftsmessige spørsmål, dvs. om rentene skal medtas i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift jf. merverdiavgiftsloven § 4-2 første ledd.
Avgiftsforumet mener at man i merverdiavgiftssystemet ikke bør gripe inn i kommersielle avtaler med levering på kreditt og oppfølgingen av denne, heller ikke når omsetning skjer konserninternt. Hvem som er medkontrahent bør ikke undergis særlige bestemmelser i merverdiavgiftsloven. Forslaget bryter med nøytralitetshensynet, som er grunnleggende i merverdiavgiftssystemet.
Når det gjelder hvorvidt en ordinær kundefordring har endret karakter til finansiering vil vurderingene måtte følge av gjeldende rett hva enten eierskapet er 90% eller mer eller om det er lavere. Eierskapet, nærheten mellom de involverte partene, har betydning ved vurderingen.
For merverdiavgift støtter ikke Næringslivets avgiftsforum forslaget til nye regler.
Innsendt for forumet av advokat Tor Arne Pedersen, Telenor ASA.
Næringslivets avgiftsforum: ABB AS Aker Solutions ASA DNB Bank ASA DNV Group AS Elkem ASA Equinor ASA Kongsberg Gruppen ASA Nordea Bank Abp, filial Norge Norsk Hydro ASA Norwegian Air Shuttle ASA Næringslivets Hovedorganisasjon Orkla ASA Siemens AS Statkraft AS Statnett SF Telenor ASA Wilhelmsen Ships Sevice AS Yara International ASA