Stavanger kommune

Vi er enig i valg av «metode A» der en beregner den enkelte enhets minimumsavdrag hver for seg for deretter å summere for kommunen samlet. Vi er enig med departementet om at denne metoden er enklere å forstå, praktisere, etterleve og etter-kontrollere en beskrevne «metode B». Når et av formålene med forskriften er å klargjøre regler og gjøre dem mer tilgjengelige synes «metode A» fornuftig.

Departementet har, under noe tvil, innarbeidet en åpning for at et kommunalt foretak kan ha avdrag som er lavere enn minimumsavdraget forutsatt at kommunekassen og/eller andre foretak innenfor kommunen har avdrag som er tilsvarende høyere. Departementet ber spesielt om tilbakemelding på dette.

Vi ser at det kan være hensiktsmessig i enkelte tilfeller å åpne for at et KF kan ha lavere avdrag enn minimumsavdraget mot at andre foretak/kommunen har tilsvarende høyere. Utgiftsførte avdrag skal avspeile kapitalslitet på den enkelte regnskapsenhet og bør være hovedregelen. Et unntak vil medføre at avdragene ikke avspeiler dette på samme måte, men kan være nødvendig i særskilte tilfeller. Vi er enig i at unntaket fra krav om dekning av minimumsavdraget forankres i kommunestyret.

Etter vår oppfatning er det nyttig at forskriften fastsetter hva som ligger i begrepene avskrivninger, avskrivbare anleggsmidler og lånegjeld og at innholdet i begrepene også omtales og tydeliggjøres nærmere i merknadene til forskriften. Dette bidrar et samlet bilde av reglene for minimumsavdrag.

Departementet fastsetter hvordan interne lån mellom regnskapsenhetene innenfor kommunen som rettssubjekt skal behandles. Reglene medfører at minimumsavdraget for de enkelte budsjett- og regnskapsenhetene innenfor kommunen blir det samme uavhengig av om et lån er fra ekstern långiver eller internt mellom kommunen og foretaket, samt uavhengig av hvordan kommunen har finansiert utlånet.

Vi stiller oss bak denne fastsettelsen og mener det er positivt at forskriften gir tydelige regler for hvordan interne utlån skal behandles.

Det er rimelig at det tas inn særskilte regler i forskriften om en avdragstid på 50 år for lån til tomter/ikke avskrivbare eiendeler når ordinær beregning av minimumsavdrag ville gitt en relativt kort avdragstid eller ingen avdrag. Vi ser at dette gir en hensiktsmessig løsning og et minimumsavdrag som er forholdsmessig og rimelig. Det krever imidlertid en oversikt/beregning over hvilke lånemidler som er knyttet til tomter/ikke avskrivbare eiendeler og andre lån når enheten har porteføljefinansiering.

Ny forskrift åpner for særskilt behandling tilsvarende lån som til tomter, jf. Punkt 7.4.3 over. Vi ser at dette kan være hensiktsmessig spesielt ved større byggeprosjekter og/eller rehabilitering av kirkebygg.

Særskilte regler for lån til finansiering av tomter og kirkebygg kompliserer regelverket og beregningen av minimumsavdrag, men vil gi korrekt resultat. Vi registrerer at §3-5 første og tredje ledd er kan-bestemmelser, slik at det er åpning for at regnskapsenheten selv kan vurdere om de skal benytte seg av beregningsmåten. § 3-5 2. ledd er en skal-bestemmelse, slik at en unngår at regnskapsenheter med kun ikke-avskrivbare eiendeler og langsiktig gjeld ikke beregner og betaler avdrag.

Reglene om nedbetaling skal sikre at langsiktig gjeld faktisk nedbetales. Det er ikke nok å kun avsette midler til minimumsavdrag. Nedbetalingsplikten retter seg mot kommunens eksterne gjeld og dermed mot kommunen som rettssubjekt, ikke mot den enkelte budsjett- og regnskapsenhet. Nedbetalingsplikten gjelder kommunens samlede minimumsavdrag.

Vi synes det er bra at forslag til ny forskrift med merknader tydelig trekker opp skillet mellom kravet til og reglene for budsjett- og regnskapsmessig dekning- og betaling av minimumsavdraget. Forskriften er også tydelig på at det er det samlete minimumsavdraget som skal nedbetales mot ekstern långiver.

Det er utarbeidet merknader til bestemmelsene til forskriften.

Vi kan ikke se at unntaket til dekning av minimumsavdraget i forslag til forskrift om minimumsavdrag §2-1siste ledd, er tydelig omtalt i høringsnotatet. Merknadene til §2-1 er likevel tydelig på at selv om det er unntak for dekning av minimumsavdraget for selskaper som fører etter regnskapsloven, så skal minimumsavdrag likevel beregnes og inkluderes i kommunens samlede minimumsavdrag.

Generelt synes vi det er positivt at det er utarbeidet såpass omfattende og tydelige merknader til forskriften. Virksomhetene som forskriften gjelder for, har stort spenn både i størrelse og kompleksitet i organisering. Det er derfor nyttig at merknadene forklarer og utdyper forskriftens bestemmelser.