Høringsuttalelse – Forskrift om Digitalt dødsbo
Det vises til høringsnotat fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet av 6. mai 2024 med forslag til forskrift om Digitalt dødsbo. Forskriften skal regulere deling, behandling og sammenstilling av personopplysninger og taushetsbelagte opplysninger i forbindelse med Digitalt dødsbo.
Oslo tingrett mener det er positivt at det etableres en digital løsning for arvingene. Dette vil være et viktig supplement til dagens papirbaserte løsning. Løsningen vil sammenstille informasjon om avdødes økonomiske forhold og gi veiledning som er nyttig når arvingene skal beslutte hvilken skifteform som ønskes.
Dagens løsning vil imidlertid ikke gi fullstendig informasjon om avdødes økonomiske forhold, fordi det er et begrenset antall finansinstitusjoner som er med i løsningen. Det er derfor vesentlig at løsningen videreutvikles. Den bør også tilby innsendelse av skjema for andre skifteformer enn privat skifte samt oppgjørsløsninger, eksempelvis avslutte avdødes bankkonti og innfri gjeld.
Arvingenes innsyn via Digitalt dødsbo
I første versjon av Digitalt dødsbo vil arvingenes innsyn i avdødes økonomiske forhold kunne avvike fra det de får ved å benytte en papirbasert formuesfullmakt eller skifteattest, fordi det er et begrenset antall finansinstitusjoner som er med i løsningen. I høringsnotatets punkt 4.2.2 er det reist spørsmål om det er behov for å regulere dette i forskriften. Oslo tingrett mener at det ikke er et slikt behov. Det må fremgå tydelig i Digitalt dødsbo at ikke alle opplysningene er tilgjengelige der og at det kan være behov for en papirbasert formuesfullmakt i tillegg. Alternativt må de som gis tilgang alltid motta en papirbasert formuesfullmakt fra tingretten med informasjon om hva den kan benyttes til.
Innsyn etter offentlighetsloven
Arv og skifte faller i dag utenfor offentlighetslovens virkeområde, jf. forskrift til offentlighetsloven § 2 femte ledd. I høringsnotatet punkt 4.6 er det påpekt at denne loven gjelder for Digitaliseringsdirektoratets saksbehandling. Det legges imidlertid til grunn at dette ikke vil gjelde dokumenter i Digitalt dødsbo selv om dokumentet blir en del av direktoratets saksbehandling. Oslo tingrett er enig i dette. Offentlighetsvurderingen må være den samme uavhengig av om arvingene benytter Digitalt dødsbo eller en papirbasert kommunikasjon. Digitaliseringsdirektoratet vil dessuten ikke ha tilgang til alle saksopplysningene og vil derfor ha begrensede muligheter til å vurdere en innsynsforespørsel. For å unngå enhver tvil, kan unntak fra offentlighetsloven med fordel reguleres.
Personvernkonsekvenser – innsynets varighet
Det følger av utkast til forskrift § 5 at opplysningene kan lagres i tolv måneder fra dødsfallet med mindre annet følger av arkivloven. Skifteform vil vanligvis være avklart innen 60 dager. Dette innebærer at arvingene beholder tilgangen etter at skifteform er valgt.
I høringsnotatet punkt 5 er det påpekt at Digitalt dødsbo inneholder informasjon om boets aktiva og passiva som er verdifulle når boet skal gjøres opp. Oslo tingrett er enig i dette og viser til at forenklingene for arvingene i stor grad nettopp oppstår etter at skifteattest er mottatt. Tilgang etter valg av skifteform er derfor nødvendig for å realisere gevinstene ved den digitale løsningen.
I mer kompliserte saker vil ikke tolv måneder være tilstrekkelig. Det bør vurderes en løsning hvor arvingene kan be om at tilgangen skal vare lenger.
Økonomiske og administrative konsekvenser
I høringsnotatet punkt 6 er det redegjort for forslagets økonomiske og administrative konsekvenser. Det er påpekt at første versjon er en minimumsløsning og derfor vil medføre merarbeid for blant annet tingrettene. Oslo tingrett slutter seg til dette. Det er vesentlig at det settes av tilstrekkelig ressurser både til å videreutvikle tekniske løsninger og utføre den daglige saksbehandlingen ved tingrettene.
Digitalt dødsbo vil medføre arbeidsoppgaver for tingrettene som ikke utføres i dag. Før arvinger gis tilgang til Digitalt dødsbo, skal tingretten vurdere om det aktuelle dødsboet er egnet for behandling der, jf. forskriften § 1. Målgruppen vil i første fase være begrenset slik at denne vurderingen er vesentlig for å unngå merarbeid for arvingene. Enkelte arvinger kan ikke benytte løsningen eksempelvis mindreårige, voksne med verge og arvinger uten elektronisk ID. Tilsvarende kan testament og andre forhold tilsi at det aktuelle dødsboet ikke er egnet.
Med innføring av Digitalt dødsbo må tingretten i langt større omfang enn i dag vurdere om vilkårene for å gi en arving formuesfullmakt er til stede, jf. arveloven § 92. Et hovedvilkår er at mottaker av denne fullmakten er «arving». Som påpekt i høringsnotatet punkt 4.2.1, er det ingen digital kilde hvor arvingene er angitt. Tingretten må derfor sammenholde mottatte opplysninger med ulike kilder før den som pretender å være arving gis tilgang til Digitalt dødsbo. Dette må gjøres i en tidlig fase hvor de pårørende i mindre grad har innhentet disse opplysningene selv. Det vises til at Oslo tingrett i dag kun får forespørsel om formuesfullmakt i om lag 1/3 av dødsboene og da som regel kun fra en arving per dødsbo, mens det nå må foretas en vurdering for alle arvingene i de bo som er aktuelle for den digitale løsningen.
Videre vil de arvingene som gis tilgang til Digitalt dødsbo oftest ha behov for å få en papirbasert formuesfullmakt fra tingretten i tillegg. Tilsvarende må det fortsatt utstedes en papirbasert skifteattest i tillegg til den digitale.
Arbeidsprosessene for tingretten blir mer komplekse og mindre strømlinjeformet. Tingretten skal ikke kommunisere med arvingene via Digitalt dødsbo. Dette vil følgelig fortsatt skje per e-post, brev eller telefon. Tingrettenes saksbehandlingssystem er ikke fullt ut tilpasset Digitalt dødsbo. I første fase vil saksbehandler måtte forholde seg til to ulike saksbehandlingssystem med ulike dataoppsett og behandlingsløp. Enkelte oppgaver må også utføres begge steder.
Oslo tingrett behandler årlig ca 4.300 dødsfall, omtrent 1/10 av alle dødsfall i Norge per år. Det er vanskelig å angi konkret det merarbeid som påføres tingrettene ved innføring av digitalt dødsbo. Det er særlig volumet av dødsfallssaker som innebærer at merarbeidet blir merkbart, selv om det tidsmessig for hver enkelt sak ikke utgjør så mye.
En forsiktig beregning av tidsbruk på de ulike stadier i saken, samt behov for ytterligere veiledning av arvinger, viser at merarbeidet i Oslo tingrett vil utgjøre ca et årsverk. Oslo tingrett forutsetter at det settes av tilstrekkelig ressurser til innføring av den nye løsningen.
Oslo tingrett mener det er positivt at det etableres en digital løsning for arvingene. Dette vil være et viktig supplement til dagens papirbaserte løsning. Løsningen vil sammenstille informasjon om avdødes økonomiske forhold og gi veiledning som er nyttig når arvingene skal beslutte hvilken skifteform som ønskes.
Dagens løsning vil imidlertid ikke gi fullstendig informasjon om avdødes økonomiske forhold, fordi det er et begrenset antall finansinstitusjoner som er med i løsningen. Det er derfor vesentlig at løsningen videreutvikles. Den bør også tilby innsendelse av skjema for andre skifteformer enn privat skifte samt oppgjørsløsninger, eksempelvis avslutte avdødes bankkonti og innfri gjeld.
Arvingenes innsyn via Digitalt dødsbo
I første versjon av Digitalt dødsbo vil arvingenes innsyn i avdødes økonomiske forhold kunne avvike fra det de får ved å benytte en papirbasert formuesfullmakt eller skifteattest, fordi det er et begrenset antall finansinstitusjoner som er med i løsningen. I høringsnotatets punkt 4.2.2 er det reist spørsmål om det er behov for å regulere dette i forskriften. Oslo tingrett mener at det ikke er et slikt behov. Det må fremgå tydelig i Digitalt dødsbo at ikke alle opplysningene er tilgjengelige der og at det kan være behov for en papirbasert formuesfullmakt i tillegg. Alternativt må de som gis tilgang alltid motta en papirbasert formuesfullmakt fra tingretten med informasjon om hva den kan benyttes til.
Innsyn etter offentlighetsloven
Arv og skifte faller i dag utenfor offentlighetslovens virkeområde, jf. forskrift til offentlighetsloven § 2 femte ledd. I høringsnotatet punkt 4.6 er det påpekt at denne loven gjelder for Digitaliseringsdirektoratets saksbehandling. Det legges imidlertid til grunn at dette ikke vil gjelde dokumenter i Digitalt dødsbo selv om dokumentet blir en del av direktoratets saksbehandling. Oslo tingrett er enig i dette. Offentlighetsvurderingen må være den samme uavhengig av om arvingene benytter Digitalt dødsbo eller en papirbasert kommunikasjon. Digitaliseringsdirektoratet vil dessuten ikke ha tilgang til alle saksopplysningene og vil derfor ha begrensede muligheter til å vurdere en innsynsforespørsel. For å unngå enhver tvil, kan unntak fra offentlighetsloven med fordel reguleres.
Personvernkonsekvenser – innsynets varighet
Det følger av utkast til forskrift § 5 at opplysningene kan lagres i tolv måneder fra dødsfallet med mindre annet følger av arkivloven. Skifteform vil vanligvis være avklart innen 60 dager. Dette innebærer at arvingene beholder tilgangen etter at skifteform er valgt.
I høringsnotatet punkt 5 er det påpekt at Digitalt dødsbo inneholder informasjon om boets aktiva og passiva som er verdifulle når boet skal gjøres opp. Oslo tingrett er enig i dette og viser til at forenklingene for arvingene i stor grad nettopp oppstår etter at skifteattest er mottatt. Tilgang etter valg av skifteform er derfor nødvendig for å realisere gevinstene ved den digitale løsningen.
I mer kompliserte saker vil ikke tolv måneder være tilstrekkelig. Det bør vurderes en løsning hvor arvingene kan be om at tilgangen skal vare lenger.
Økonomiske og administrative konsekvenser
I høringsnotatet punkt 6 er det redegjort for forslagets økonomiske og administrative konsekvenser. Det er påpekt at første versjon er en minimumsløsning og derfor vil medføre merarbeid for blant annet tingrettene. Oslo tingrett slutter seg til dette. Det er vesentlig at det settes av tilstrekkelig ressurser både til å videreutvikle tekniske løsninger og utføre den daglige saksbehandlingen ved tingrettene.
Digitalt dødsbo vil medføre arbeidsoppgaver for tingrettene som ikke utføres i dag. Før arvinger gis tilgang til Digitalt dødsbo, skal tingretten vurdere om det aktuelle dødsboet er egnet for behandling der, jf. forskriften § 1. Målgruppen vil i første fase være begrenset slik at denne vurderingen er vesentlig for å unngå merarbeid for arvingene. Enkelte arvinger kan ikke benytte løsningen eksempelvis mindreårige, voksne med verge og arvinger uten elektronisk ID. Tilsvarende kan testament og andre forhold tilsi at det aktuelle dødsboet ikke er egnet.
Med innføring av Digitalt dødsbo må tingretten i langt større omfang enn i dag vurdere om vilkårene for å gi en arving formuesfullmakt er til stede, jf. arveloven § 92. Et hovedvilkår er at mottaker av denne fullmakten er «arving». Som påpekt i høringsnotatet punkt 4.2.1, er det ingen digital kilde hvor arvingene er angitt. Tingretten må derfor sammenholde mottatte opplysninger med ulike kilder før den som pretender å være arving gis tilgang til Digitalt dødsbo. Dette må gjøres i en tidlig fase hvor de pårørende i mindre grad har innhentet disse opplysningene selv. Det vises til at Oslo tingrett i dag kun får forespørsel om formuesfullmakt i om lag 1/3 av dødsboene og da som regel kun fra en arving per dødsbo, mens det nå må foretas en vurdering for alle arvingene i de bo som er aktuelle for den digitale løsningen.
Videre vil de arvingene som gis tilgang til Digitalt dødsbo oftest ha behov for å få en papirbasert formuesfullmakt fra tingretten i tillegg. Tilsvarende må det fortsatt utstedes en papirbasert skifteattest i tillegg til den digitale.
Arbeidsprosessene for tingretten blir mer komplekse og mindre strømlinjeformet. Tingretten skal ikke kommunisere med arvingene via Digitalt dødsbo. Dette vil følgelig fortsatt skje per e-post, brev eller telefon. Tingrettenes saksbehandlingssystem er ikke fullt ut tilpasset Digitalt dødsbo. I første fase vil saksbehandler måtte forholde seg til to ulike saksbehandlingssystem med ulike dataoppsett og behandlingsløp. Enkelte oppgaver må også utføres begge steder.
Oslo tingrett behandler årlig ca 4.300 dødsfall, omtrent 1/10 av alle dødsfall i Norge per år. Det er vanskelig å angi konkret det merarbeid som påføres tingrettene ved innføring av digitalt dødsbo. Det er særlig volumet av dødsfallssaker som innebærer at merarbeidet blir merkbart, selv om det tidsmessig for hver enkelt sak ikke utgjør så mye.
En forsiktig beregning av tidsbruk på de ulike stadier i saken, samt behov for ytterligere veiledning av arvinger, viser at merarbeidet i Oslo tingrett vil utgjøre ca et årsverk. Oslo tingrett forutsetter at det settes av tilstrekkelig ressurser til innføring av den nye løsningen.
Med vennlig hilsen
Oslo tingrett
Oslo tingrett