Dato: 01.07.2024 Svartype: Med merknad Offentlig høring av forslag til endringer i barnevernsloven mv. Høringssvar fra Asker kommune Asker kommune oppfatter departementets forslag til endringer i barnevernsloven mv. som egnet til å styrke barn og foreldres rettssikkerhet i saker der barn har barnevernstiltak utenfor hjemmet. Endringsforslagene vil videre kunne medvirke til økt stabilitet i fosterhjem, gi barn i institusjon et tilbud som er i tråd med deres behov for omsorg og beskyttelse og bidra til at barn og familier opplever at barnevernet er tilgjengelig og har tilstrekkelig tid og bemanning. Høringen er svært omfattende, og vi har derfor ikke kommentert alle forslagene. Vi har imidlertid gjennomgått alle forslagene. Asker kommune støtter forslagene i kapittel 7 om økt ro og kontinuitet for barn som ikke kan flytte tilbake til foreldrene og kapittel 8 om endringer som skal bidra til at barn og unge som bor i institusjon får forsvarlig omsorg og beskyttelse samtidig som deres rettssikkerhet blir ivaretatt. Asker kommune støtter videre forslagene til endringer i kapittel 9 Endringer i begrepsbruken i barnevernsloven, kapittel 12 Beslutningsgrunnlag og saksbehandlingsregler, kapittel 13 Plikt til å informere statsforvalter om dødsfall og svært ansvarlige hendelser og kapittel 14 Opprettelse av et barnevernsregister. Kapittel 5 Styrking av barns medvirkning og prosessuelle rettigheter, oppfølging av foreldre I kapittel 5 foreslår departementet ytterligere endringer som skal styrke barns medvirkning og rettsstilling. Departementet ber om høringsinstansenes syn på to alternative forslag. Det ene alternativet er å senke aldersgrensen for partsrettigheter til 12 år. Dette vil innebære at barna blant annet har rett til innsyn i sakens dokumenter, kan påklage vedtak og kan delta i forhandlings- og rettsmøter. Videre vil barna få oppnevnt en egen advokat i saker for nemnda og domstolen. Samtidig er dette alternativet supplert med en snever adgang til å begrense barnets rett til innsyn i saksdokumenter og deltakelse i nemndsmøter for å beskytte barnet mot skade. Når det gjelder samtykke til hjelpetiltak foreslås det å opprettholde aldersgrense på 15 år for å sikre at barnevernet kommer i posisjon til å hjelpe familien. I det andre alternativet foreslås det at nemnda oppnevner advokat for barn fra fylte 12 år i saker for nemnda, selv om barnet ikke er part. Advokaten har ansvar for å ivareta barnets interesser i saker for nemnda, og eventuelt også ved rettslig overprøving i domstolen. Barn under 15 år kan også, som i dag, få innvilget partsrettigheter ut fra en konkret vurdering av hensynet til barnets beste, jf. barnevernsloven § 12-3 andre ledd. Hvis barn får innvilget partsrettigheter (alternativ 1), innebærer det at barnet selv kan utøve partsrettigheter og uten en adgang til å begrense dokumentinnsyn i nemnda eller deltakelse i nemndsmøter. Når barnet ikke har partsrettigheter (alternativ 2) vil det ikke ha rett til dokumentinnsyn. Vurderinger av de to alternativene: Alternativ 1 vil innebære en stor endring i barnets status i en barnevernssak. Asker støtter seg til kritiske momenter som er spilt inn i andre sammenhenger. Det vil innebære et stort ansvar for barn helt ned til 12 år å få fullverdig partsstatus i barnevernssaken. Potensielt vil dette kunne være svært belastende for barnet, selv om det også bidrar til økt rettsikkerhet som er et viktig insentiv. Det vil være krevede å benytte seg av de få unntakene som foreligger, og det vil også være vanskelig å vurdere, i hvert enkelt tilfelle, om barnet er i stand til å håndtere følgene av partsstatusen. Alternativ 2 er etter vår vurdering et bedre alternativ. Dette alternativet sikrer en kvalifisert støtte til barnet og en juridisk sikring av barnets rett til medvirkning i egen barnevernssak. Samtidig er det vesentlig å påpeke at det ansvaret en advokat i disse tilfellene vil få, tilsier at advokatene som skal benyttes må ha tilstrekkelig kompetanse til å ivareta hensynet til barnets alder og modenhet, samt kompetanse på samtale med barn. Administrativt kan dette innebære at det må være noen spesifikke advokater i hvert distrikt som får denne typen oppdrag og som også må vise til relevant kompetanse til å ivareta disse oppgavene. Vi mener det må være en forutsetning at barnets advokat ikke er den sammen som foreldrenes advokat. Asker kommune gir sin tilslutning til alternativ 2 under forutsetning av at det utformes gode retningslinjer for hvordan advokatene skal utøve denne rollen og gis tilstrekkelig kompetanse til de aktuelle utøverne. Det må være tilstrekkelig kontroll av ordningen slik at man ikke utvikler en praksis hvor enkelte advokater misbruker sitt mandat. Barnet vil ikke være tjent med en representasjon som ikke er i tråd med intensjonene i barnevernsloven. Departementet ber også om høringsinstansenes syn på om det er andre tiltak enn å senke aldersgrensen, som kan sette barnevernet i bedre stand til å realisere barnets rett til medvirkning, uansett alder, og i alle faser av en sak. Asker kommune har ingen alternative forslag. Dersom man ikke faller ned på alternativ 2, vurderer Asker kommune at man bør opprettholde og prøve ut dagens ordning over en lengre tidsperiode, før man eventuelt på nytt tar spørsmålet til vurdering. For å styrke barns rettigheter foreslås det også å gi barn, uavhengig av alder og partsstatus, rett til å klage på flyttevedtak. Klageretten skal gjelde vedtak om frivillige hjelpetiltak utenfor hjemmet etter barnevernsloven § 3-2 og vedtak om flytting etter vedtak om omsorgsovertakelse jf. barnevernsloven § 5-5. Asker kommune støtter delvis disse forslagene. En flytting i tråd med barnevernsloven § 3-2 brukes i de fleste tilfeller i situasjoner hvor det har oppstått utfordringer i omsorgssituasjonen som foreldrene ikke opplever seg i stand til å håndtere, og hvor barnevernstjenesten har vært inne med, eller gitt tilbud om, andre hjelpetiltak i forkant. Vi er redde for at en klageadgang i disse sakene, for barnet, i mange tilfeller vil innebære at de ikke oppnår en reell klagebehandling. At barn skal gis klageadgang på vedtak etter barnevernsloven § 5-5, støttes også delvis av Asker kommune. Det er imidlertid vår vurdering at formuleringen, uansett alder, må justeres da de minste barna ikke vil være i stand til å forstå eller se helheten rundt en slik avgjørelse. Dette kan kanskje løses gjennom at barn ned til 12 år får rett til representasjon i form av advokat, og at barn ned til 12 år dermed kan gis den klageadgangen som her foreslås. Asker kommune gir sin tilslutning til å presisere at statsforvalter skal behandle alle henvendelser fra barn og foreldre om en barnevernssak, såkalte tilsynsklager. Departementet foreslår også å styrke oppfølgingen av barnets foreldre, gjennom at barneverns- og helsenemnda skal tydeliggjøre antatt varighet og foreldrenes utviklingsbehov i vedtak om omsorgsovertakelse. Asker kommune er i tvil om dette forslaget. Motforestillingene som fremkommer tydelig i departementets redegjørelse er høyst reelle. En slik praksis vil kunne bidra til økt konfliktnivå og uklarhet i sakene som igjen går ut over barna det gjelder. Hvis formålet med dette endringsforslaget er å sikre at barnevernstjenesten følger opp omsorgsovertakelser og sikrer gjenforening, mener vi at det er andre måter det kan løses på, enn at en rettsinstans uten spesielle eller utvidet fagkompetanse skal gi føringer for dette. En slik endring vil trolig også resultere i økt bruk av sakkyndig for å tette det faglige hullet som nemnder og retten har, noe som kan svekke barnevernets faglige posisjon i disse spørsmålene. Plan for gjenforening skal ivareta spørsmålene om plasseringens varighet og skissere mulige tiltak for å øke foreldrenes omsorgskompetanse. Planen barnevernets virkemiddel for å sikre god oppfølging og ivaretakelse av gjenforeningsperspektivet. Departementet foreslår å lovfeste krav om oppfølging av barn og foreldre ved oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse. Asker kommune støtter forslaget. Kapittel 6 Stabilitet i fosterhjem Asker kommune er opptatt av fosterbarnas situasjon, og mener at bedring av fosterforeldrenes vilkår vil bidra til å sikre stabilitet i fosterhjemmene. Vi er derfor enige i departementets forslag om å gi fosterforeldre rett til å ta avgjørelser når det gjelder oppfølging av barn i barnehage og skole og barnets helse. Vi er også enige i forslaget om å lovfeste at barnevernstjenesten kan gi fosterforeldre fullmakt til å utøve myndigheten på deres vegne utover det som følger av gjeldene lov (barnevernsloven § 5-4 andre ledd). Videre støtter vi forslaget om å innta i barnevernsloven § 5-4 første ledd en tydeliggjøring av barnevernstjenestens omsorgsansvar. I tillegg til at barnevernstjenesten skal gi barnet forsvarlig omsorg, framgår det at barnevernstjenesten skal ta de avgjørelser på vegne av barnet som er en del av omsorgsansvaret, eller som det følger av lov at barnevernstjenesten skal ta, med mindre avgjørelsen ligger til foreldrene etter tredje ledd, eller til vergen. Forslaget om å innta i barnevernsloven at barnevernstjenesten ved bruk av fullmakt kan gi fosterforeldre myndighet til å ta avgjørelser utover det som følger av barnevernsloven § 5-4 andre ledd støttes også. Asker kommune legger til grunn at departementet vurderer at dette skal være barnevernstjenestens beslutning og ikke et enkeltvedtak med klageadgang. Dette fordi det også forekommer situasjoner innenfor fosterhjemsomsorgen som tilsier at fosterforeldre ikke kan få delegert myndighet, eller på et tidspunkt må fratas fullmakter. Barnevernstjenesten må stå fritt til å vurdere dette, dog med en begrunnelse. Foreslåtte endringer i særlovgivningen; opplæringsloven, barnehageloven, privatskoleloven og pasient- og brukerrettighetsloven om at fosterforeldre skal ha rett til å ta avgjørelser på vegne av barnet på lik linje som barnevernstjenesten, støttes men med en presisering om at fosterforeldrene plikter å holde barnevernstjenesten orientert. I tillegg mener Asker kommune at det ved uenighet om hva som er barnets beste, må være barnevernstjenesten som har den endelige beslutningsmyndigheten. Forutsigbare rammebetingelser kan være av betydning for rekruttering av fosterhjem. Asker kommune støtter derfor å lovfeste en plikt for kommunen til å yte godtgjøring og utgiftsdekning til fosterforeldre, og å jevnlig vurdere behovet for frikjøp. Det bes spesifikt om innspill på om satsene bør fremgå i faglige anbefalinger eller reguleres i forskrift. Asker kommune anbefaler at de grunnleggende satsene reguleres i forskrift da dette i størst grad bidrar til lik praksis som er noe av formålet med å lovfeste plikt til å yte godtgjøring. Forslaget om at barnevernstjenesten skal kompensere frikjøpte fosterforeldre for manglende opptjening av tjenestepensjon er også en viktig del av rammebetingelsene fosterforeldre har behov for og som vi stiller oss bak. Departementet foreslår å endre barnevernsloven § 9-8 andre ledd slik at det går fram at fosterforeldre har klagerett etter barnevernsloven § 5-5. Asker kommune støtter forslaget med henvisning til at fosterforeldre, på grunn av rettssikkerhetshensyn, bør få klagerett på vedtak om flytting. Asker kommune har erfart at det er et behov for å kunne stanse samvær der samværet kan være til skade for barnet. Vi er derfor svært positive til forslaget om en ny hjemmel for barnevernstjenestens leder til å treffe akuttvedtak om stans av samvær dersom det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende om samværet gjennomføres. Departementet har gjort en grundig vurdering av behovet for å kunne stanse samvær og Asker kommune stiller seg bak vurderingen som er gjort. Når det gjelder forslaget om å lovfeste at fosterforeldre har plikt til å informere barnevernstjenesten om forhold den bør være kjent med for å ivareta sitt overordnede omsorgsansvar, støtter Asker kommune dette og vi mener det er nødvendig. Kapittel 9 Begrepsbruk i barnevernloven Departementet har vurdert om enkelte av barnevernslovens begreper kan erstattes med bedre alternativer. Departementet har vurdert begrepene «alvorlige atferdsvansker», «plassering», «rømming» og «behandling». Det sentrale spørsmålet har vært hvordan bestemmelsene bør utformes språklig, og hvilke begreper som bør brukes for å ivareta både hensynet til rettssikkerhet og hensynet til brukergruppenes og barnas identifikasjon med begrepene. Departementet foreslår på bakgrunn av dette at begrepet i grunnvilkåret i barnevernsloven § 6-2 første ledd endres fra «har vist alvorlige atferdsvansker» til «utsetter sin utvikling for alvorlig fare». Departementet foreslår videre en tilsvarende gjennomgående endring av lovens øvrige bestemmelser som inneholder formuleringer av begrepet «atferd», med nødvendige tilpasninger, og foreslår endring til “barnet utsetter sin utvikling for fare”. Videre foreslår departementet endringer i barnevernsloven §§ 4-4, 4-5, 6-2, 6-3 og 6-6 ved å erstatte begrepet «plassering» med «opphold» eller «vedtak om opphold» flere steder. Departementet foreslår videre å erstatte «plassere» med «bo» enkelte steder, for eksempel i §§ 5-3 første ledd og 6-6 andre ledd. Også formen «flytter inn» benyttes. I § 6-1 foreslås begrepet «rømming» erstattet med «forlater institusjonen uten tillatelse eller unnlater å komme tilbake til institusjonen etter fravær». Asker kommune gir støtte til disse begrepsmessige endringene som foreslås endret i Lov om barnevern. Kapittel 10 Alternative tiltak utenfor hjemmet Asker kommune støtter departementets forslag om et nytt lovregulert kommunalt forankret botiltak med heldøgns bemanning som skal kunne benyttes som et samtykkebasert og frivillig hjelpetiltak etter barnevernsloven § 3-2. Vi er også enige med departementet om at et nytt botiltak primært bør brukes for ungdom over 15 år som selv ønsker og samtykker til tiltaket, men der forholdene ikke ligger til rette for opphold i et fosterhjem og der det heller ikke er behov for det faglige terapeutiske opplegg eller rammene som gjelder for barnevernsinstitusjoner. Etter vårt syn innebærer dette at botiltaket ikke skal eller kan benyttes av ungdom med de mest omfattende oppfølgingsbehovene. Herunder presiseres et fortsatt behov for økt robusthet, tilgjengelighet og kompetanse/kvalitet på statlige barnevernsinstitusjoner, som kan ivareta målgruppen som faller inn under dette tilbudet, med stabilt god oppfølging og uten fare for hyppige flyttinger. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om kommunale botiltak også bør kunne benyttes ved omsorgsovertakelser. Asker kommune mener at kommunale botiltak bør kunne benyttes ved omsorgsovertakelser. Botiltak i forbindelse med omsorgsovertakelse bør imidlertid innrettes mot eldre ungdom uten komplekse behov, og som foretrekker å bo i et slikt tiltak framfor i et fosterhjem eller i en institusjon. Vår vurdering er at når botiltaket primært skal gjelder eldre ungdom uten komplekse behov, bør botiltaket ikke begrenses til tilfeller der barnevernstjenesten har hatt omsorgen for barnet over noe tid. En slik løsning vil medføre at få ungdommer i målgruppen vil kunne benytte seg av kommunale botiltak. På samme måte vil krav om at fosterhjem eller institusjon skal være forsøkt tilsi at færre ungdommer kan benytte seg av tiltaket. Barnevernstjenesten erfarer at det forekommer situasjoner knyttet til ungdom som både skal plasseres og som har vært plassert over tid, som tilsier at det er behov for det alternative botiltaket som her skisseres. Tiltaket bør inneha stor grad av fleksibilitet med tanke på målgruppe og paragraf (hjelpetiltak og omsorg), for at det skal tjene hensikten som det legges opp til, og ikke være begrenset av mange krav. Dersom det legges opp til et krav om at fosterhjem eller institusjon må være forsøkt, medfører dette potensielt unødvendig flytting for ungdom som ville fått et bedre tilbud i botiltaket fra start. Adgangen til å kombinere fosterhjem eller institusjon og avlastning er ikke direkte regulert i barnevernsloven. Vi støtter derfor departementets forslag om å presisere at barn, som et ledd i barnevernstjenestens oppfølging, kan tilbys ulike former for avlastning. Forslaget gjelder barn i fosterhjem eller institusjon. Kapittel 11 Kompetansekrav i det kommunale barnevernet Kravene til kompetanse for barnevernstjenestens personell er nærmere regulert i barnevernsloven § 15-6. Det framgår av bestemmelsens første ledd at personell i barnevernstjenesten som skal utføre oppgaver etter § 15-3 tredje ledd, fra 1. januar 2031 skal oppfylle ett av følgende vilkår: a) barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå b) relevant bachelorutdanning dersom det innen 1. januar 2031 kan dokumenteres minst fire års arbeidserfaring fra barnevernet i tillegg til at det er gjennomført en barnevernsfaglig eller annen relevant videreutdanning med minst 30 studiepoeng. Det framgår av andre ledd at bestemmelsen også gjelder for barnevernstjenestens leder og lederens stedfortreder, for sakkyndige som barnevernstjenesten har engasjert etter barnevernsloven § 2-2, og for personell som bistår barnevernstjenesten med utredning som barne-, ungdoms- og familieetaten tilbyr etter barnevernsloven § 16-3 fjerde ledd bokstav a. Bakgrunnen for dagens kompetansekrav er at det ble vurdert å være behov for å heve den analytiske kompetansen i barnevernstjenestene, og at de fleste oppgavene som er lagt til kommunene forutsetter analytiske ferdigheter som i det norske utdanningssystemet er knyttet til utdanninger på mastergradsnivå. Departementet ser at det kan være grunnlag for enkelte justeringer i hvordan kompetansekravet er innrettet. Departementet ønsker særlig å framheve betydningen av erfaringskompetanse i barnevernstjenestene. Hovedformålet med forslagene er å sikre det kommunale barnevernet erfarings- og relasjonskompetanse og å motvirke turnover. Endringene vil også gjøre det enklere for kommunene å oppfylle kravene i perioden fram til 2031, uten at det går på bekostning av tilbudet til barn som trenger hjelp. Departementet foreslår å justere kompetansekravet for barnevernsansatte, fram til 1.1.2031, slik at kompetansekravet kan oppfylles på to måter: Relevant bachelor + 4 års arbeidserfaring fra barnevernet Relevant bachelor + 2 års arbeidserfaring fra barnevernet + relevant videreutdanning med minst 30 sp. Asker kommune støtter forslaget om justering av kompetansekravet. Kompetansekravet innebærer at personell i barnevernstjenesten som skal utføre nærmere definerte oppgaver som hovedregel må ha barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå. Kompetansekravet er knyttet opp til de oppgavene som er listet opp i bestemmelsen i barnevernsloven § 15-3 om barnevernstjenestens oppgaver og organisering. Departementet fastholder at barnevernstjenestens ansvar for å iverksette og følge opp tiltak er en kjerneoppgave for den kommunale barnevernstjenesten, og der svikt kan få store konsekvenser for barn og familier. Samtidig er det flere elementer i barneverntjenestens tiltaksarbeid som ikke forutsetter utdanning på mastergradsnivå. Etter departementets vurdering bør kompetansekravet endres ved at oppgaven med å iverksette og følge opp tiltak tas ut av de oppgavene som omfattes av kompetansekravet. Hovedformålet med endringsforslaget er å tydeliggjøre at tiltaksarbeid i barnevernet ikke forutsetter eller krever utdanning på mastergradsnivå. Asker kommune gir sin tilslutning til dette forslaget om endring av kravene til stillinger som ivaretar tiltaksarbeidet innenfor barnevern. Tiltakene varierer som departementet viser til, i stor grad, fra miljøarbeid til mer omfattende endringsrettede tiltak. De mest omfattende tiltakene vil, slik vi forstår det, fortsatt omfattes av kompetansekravet, men denne justeringen vil gjøre tjenestene i stand til å skille på ønsket kompetanse ut ifra tiltakets formål. Dersom det er miljøarbeid som trengs, vil det ikke nødvendigvis være behov for master. Det vil heller ikke være realistisk å rekruttere medarbeidere med mastergrad til denne typen stillinger/tiltak. Departementet presiserer at endringsforslaget kan gjøre det enklere for barnevernstjenestene å organisere tjenesten i samsvar med kompetansekravet, for eksempel gjennom å skille organisatorisk mellom myndighets- og forvaltningsoppgaver og tiltaksarbeid slik mange barnevernstjenester allerede gjør. Det er stor variasjon i hvilken kompetanse som trengs, og kommunen er nærmest til å vurdere hvilken kompetanse som er relevant i de ulike tilfellene. Asker kommune gir støtte til denne endringen. Departementet ønsker også å få høringsinstansenes syn på om bestemmelsen om krav til masterkompetanse for barnevernstjenestens personell i barnevernsloven § 15-6 bør oppheves i sin helhet. Asker kommune ønsker ikke å gi sin støtte til at bestemmelsen om masterkrav oppheves. Kompetansen og kvaliteten som en mastergrad innbefatter vurderes å være vesentlig innenfor det utøvende arbeidet som gjøres i barnevernet. Masterkravet bidrar til økt formell kompetanse i tjenestene, som igjen gjør medarbeidere, på alle nivåer, bedre rustet til å analysere og foreta kvalitetssikrede beslutninger på vegne av barn og familier. Dette kan ha betydning for rettssikkerheten til foreldre og barn, og for om familien får riktig hjelp. At ordningen mykes opp noe, gis støtte, men en fjerning av masterkravet vil, slik Asker kommune ser det, svekke en faglig utvikling som i mange tjenester er ønsket og godt i gang. Masterkravet bidrar til å gjøre arbeidet i kommunalt barnevern mer attraktivt, samtidig som det potensielt øker tjenestenes tillit og omdømme blant samarbeidspartnere og i befolkningen. Samtidig er det viktig med muligheter for dispensasjon i tilfeller hvor det ikke lar seg gjøre å innhente personell som oppfyller kravet og at man i disse tilfellene må vise hvordan kompetansen allikevel er tilstrekkelig gjennom erfaring og annen formell kompetanse. Dette vil særlig være relevant i små, desentraliserte tjenester. Vi er bekymret for at en del kommuner ikke vil prioritere å ansette personell med relevant master slik at tjenesten ikke har ansatte med analysekompetanse. Kommunen har et lovpålagt ansvar for nødvendig opplæring og veiledning av barnevernstjenestens personell. Dette ansvaret innebærer at nyutdannede og uerfarne barnevernsansatte blir fulgt så tett opp at de blir satt i stand til å utføre de oppgavene de blir tildelt på en faglig forsvarlig måte. Departementet ønsker å gå videre med en ordning for veiledet førsteår i det kommunale barnevernet, og mener at det bør stilles nærmere krav til veiledning av ansatte. Departementet foreslår derfor en ny hjemmel for å fastsette forskrift om krav til veiledning, jf. forslag til endring i barnevernsloven § 15-2 andre ledd. Asker kommune støtter forslaget og er enig med departementet om at det må legges vekt på at et slikt vedtak må være håndterbart og gjennomførbart for tjenestene. Det er også forslag til endringer av kompetansekrav for barnevernsinstitusjoner; forslag om at institusjonen kan ansette faglig personell som kan dokumentere minst tre års arbeidserfaring og ansettelse av studenter under relevant utdanning. Asker kommune støtter dette forslaget. Det er ikke formålstjenlig å kreve at medarbeidere på institusjon skal oppfylle masterkravet. At vesentlige funksjoner innad i institusjonene oppfyller kompetansekravet bør være et fortsatt gjeldende krav. Kapittel 15 Økonomiske og administrative konsekvenser Departementet ønsker høringsinstansenes syn på hvordan forslagene vil påvirke de kommunale barnevernstjenestenes samlede ressursbruk, handlingsrom og fleksibilitet, også i lys av de øvrige endringene som er gjort de siste årene. Et usikkert anslag tilsier merutgifter for kommunene på om lag 152 mill. kroner, herunder om lag 130 mill. kroner til kompensasjon for manglende tjenestepensjon til fosterforeldre. Det er imidlertid flere forslag der departementet mener kommunene vil kunne få noen merutgifter, men der disse er så små og vanskelige å tallfeste at det ikke er gjort. Når det gjelder kompensasjon for manglende tjenestepensjon, mener Asker kommune at staten må kompensere kommunen for økte utgifter knyttet til tjenestepensjon, og at det må vurderes om denne skal øremerkes. De senere årene har barnevernstjenesten blitt pålagt en rekke nye oppgaver. Dette gjelder for eksempel dokumentasjonskrav, krav om oppfølging og krav til begrunnelse av vedtak. Forslagene i denne høringen medfører også nye oppgaver dersom de blir vedtatt, blant annet til saksbehandling. Totalt sett antas det at den enkelte kommune vil blir påført merutgifter av en slik størrelse at kommunen bør få kompensert utgifter. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
