Behandling
I denne endringen er det ikke bare begrepet, men det terapeutiske innholdet og ansvarsfordelingen som endres og tydeliggjøres. Dette vil departementet komme tilbake til i meldingsdelen. Blå Kors er en stor ideell aktør innen tverrfaglig spesialistbehandling og har også lang erfaring med behandling av barn, familier og pårørende. Vi støtter at begrepet behandling knyttes til helse og barnets pasientrettigheter.
Samtidig imøteser vi den helhetlige drøftingen som allerede er i gang i noen helseforetak om hvordan dette tilbudet se ut, hvordan samarbeidet med barnevernstjenesten skal skje, som fremdeles har omsorgsansvaret, og er det mulig å skille mellom tiltak som muliggjør behandling, miljøterapi, og behandling av den psykiske sykdommen eller avhengigheten.
Blå Kors har også et adferdstiltak for barn med egne rusutfordringer. Vi kjøper tjenester og samarbeider med våre egne rusbehandlingsklinikker, og vil ha mange innspill på hva som vil kunne være gode modeller for samarbeid. Vi oppfordrer departementene til å ta kontakt med oss i det videre arbeidet.
Samtidig imøteser vi den helhetlige drøftingen som allerede er i gang i noen helseforetak om hvordan dette tilbudet se ut, hvordan samarbeidet med barnevernstjenesten skal skje, som fremdeles har omsorgsansvaret, og er det mulig å skille mellom tiltak som muliggjør behandling, miljøterapi, og behandling av den psykiske sykdommen eller avhengigheten.
Blå Kors har også et adferdstiltak for barn med egne rusutfordringer. Vi kjøper tjenester og samarbeider med våre egne rusbehandlingsklinikker, og vil ha mange innspill på hva som vil kunne være gode modeller for samarbeid. Vi oppfordrer departementene til å ta kontakt med oss i det videre arbeidet.
Atferd
Departementet foreslår å endre grunnvilkåret i barnevernsloven § 6-2 første ledd fra «har vist alvorlige atferdsvansker» til «utsetter sin utvikling for alvorlig fare», dessuten tilleggsvilkåret i dagens § 6-2 bokstav c fra «utpreget normløs atferd» til «alvorlig skadelig handlemåte»
Blå Kors støtter endringen, med følgende bemerkninger:
Å bedømme adferd, særlig alvorlighetsgraden i begrepet adferdsvansker er både kulturavhengig og verdiladet, og kan være knyttet både til handlemåter og medisinske diagnoser. Samtidig er det et stigmatiserende begrep som oppfattes som å sette en merkelapp på barnet. Begrepet «sette sin utvikling i fare» kan oppfattes som et mye videre begrep. I hvilken grad vil det da være behov for at barnevernstjenesten skal gripe inn? Det foreslåtte begrepet er også i høyeste grad skjønnsmessig, og krever omforente retningslinjer. Begrepet er likevel en forbedring og vi støtter endringen.
Å endre fra utpreget normløs adferd, som også er kultur- og verdiavhengig, til alvorlig skadelig handlemåte, må, som departementet påpeker, fremdeles være knyttet til handlemåter som setter barnets utvikling i fare.
NOU 2023:24 pekte på en ny retning i tiltak for barn som ved gjentatte lovbrudd også setter andre i fare. Vi regner med at det kommer forslag til endringer på dette feltet også, selv om departementet bare viser til videre arbeid i Helse- og omsorgsdepartementet, ikke i Justisdepartementet knyttet til grunnvilkårene i BVL §6-2.
Blå Kors støtter endringen, med følgende bemerkninger:
Å bedømme adferd, særlig alvorlighetsgraden i begrepet adferdsvansker er både kulturavhengig og verdiladet, og kan være knyttet både til handlemåter og medisinske diagnoser. Samtidig er det et stigmatiserende begrep som oppfattes som å sette en merkelapp på barnet. Begrepet «sette sin utvikling i fare» kan oppfattes som et mye videre begrep. I hvilken grad vil det da være behov for at barnevernstjenesten skal gripe inn? Det foreslåtte begrepet er også i høyeste grad skjønnsmessig, og krever omforente retningslinjer. Begrepet er likevel en forbedring og vi støtter endringen.
Å endre fra utpreget normløs adferd, som også er kultur- og verdiavhengig, til alvorlig skadelig handlemåte, må, som departementet påpeker, fremdeles være knyttet til handlemåter som setter barnets utvikling i fare.
NOU 2023:24 pekte på en ny retning i tiltak for barn som ved gjentatte lovbrudd også setter andre i fare. Vi regner med at det kommer forslag til endringer på dette feltet også, selv om departementet bare viser til videre arbeid i Helse- og omsorgsdepartementet, ikke i Justisdepartementet knyttet til grunnvilkårene i BVL §6-2.
Rømming
Departementet foreslår at overskriften endres til «Tilbakeføring til institusjon», og at rømming erstattes med «fravær» i forskriftshjemmelen. I § 6-1 foreslås begrepet «rømming» erstattet med «forlater institusjonen uten tillatelse eller unnlater å komme tilbake til institusjonen etter fravær».
Denne endringen foreslås selv om Bufdir og andre mener det ikke er en nødvendig endring. Blå Kors mener likevel den nye formuleringen kan gi rom for en bredere tolkning av hvilke forhold i barnets situasjon som kan føre til uteblivelse. Sett sammen med institusjonens styrkede mulighet til å forhindre fravær, og vekten på ikke å stigmatisere barnet, gir dette en bedre inngangsvinkel til utviklingsstøtte.
Denne endringen foreslås selv om Bufdir og andre mener det ikke er en nødvendig endring. Blå Kors mener likevel den nye formuleringen kan gi rom for en bredere tolkning av hvilke forhold i barnets situasjon som kan føre til uteblivelse. Sett sammen med institusjonens styrkede mulighet til å forhindre fravær, og vekten på ikke å stigmatisere barnet, gir dette en bedre inngangsvinkel til utviklingsstøtte.
Plassering
Plassering erstattes med ord som bo, oppholde seg, opphold og tiltak. Dette er en god endring som ikke ser barnet som et objekt som plasseres, men som en person.
Barnevernsinstitusjonsutvalget (NOU 2023:24) fremmet forslag om å legge om hele strukturen på institusjonstiltakene, med navn som legger vekt på hensikten med institusjonene, å støtte barnet i sin utvikling. Større og mer fleksible institusjoner skal også forebygge hyppige flyttinger.
Dette er ikke en del av denne høringen, men vi vil trolig også trenge endringer i forskrift eller retningslinjer for at dette kan fungere. Blå Kors og Virke har påpekt at en slik fleksibilitet er mulig også i dag, dersom vedtaket om opphold gjøres på virksomhet, og ikke på gårds- og bruksnummer. Det bør ikke telle som en flytting når et barn flytter til en institusjonsplass i samme nabolag og skolekrets.
Vi mener å se en målgruppeforskyvning. Barn i alle typer tiltak har komplekse helseutfordringer, både med psykisk sykdom og avhengighet.
Det viktigste blir derfor ikke hva tiltaket heter, men at kartlegging i forkant og oppfølging underveis sikrer pasientrettigheter og tilrettelegging for alle barn i barnevernets omsorg.
Det betyr også at med ny vekt på omsorgsansvaret, og presisering av begrepene tvang og begrensinger, vil slike tiltak kunne springe ut av det enkelte barns behov for beskyttelse og støtte, ikke utfra institusjonsnavnet i nemndsvedtaket.
Departementets forslag
Blå Kors støtter forslaget og de foreslåtte godkjenningsordningene. Det vil likevel være behov for avklaring mellom ulike ansvarsområder og tilhørende finansiering før en slik ordning settes i gang.
Departementet viser til at høringsinstansene i høringen til NOU 2023:24 var utydelige på hva de uttalte seg om. Slik vi ser det viser det behovet for en tydeligere beskrivelse av hva tiltaket skal innebære.
Etter endringen i ansvarsforhold mellom kommuner og barnevernstjeneste med ny barnevernslov, ble barn som hadde bodd i våre institusjoner med et omsorgsvedtak, overført til kommunalt ansvar og helselovgivning.
Vi sa da fra oss godkjenning som barnevernsinstitusjon for de aktuelle institusjonsplassene, og opprettet hjelpetiltak som ble kjøpt av omliggende kommuner. Disse barna hadde og har de samme behovene som tidligere, samtidig som kommunale botiltak ikke har noen krav til kompetanse eller godkjenning av lokalene, og det blir heller ikke ført tilsyn.
Dette mener vi er en alvorlig mangel, og støtter derfor at alle tiltak der barn bor utenfor hjemmet skal omfattes av tilsyn, kompetansekrav og godkjenningsordning uavhengig av hjemmel.
Så lenge slike tiltak ikke ligger under barnevernsloven, er det naturlig at det er kommunene som har ansvar for å følge godkjenningsregler. Det kan være behov for å se på hvordan ansvarsfordelingen mellom stat og kommune har fungert etter barnevernsreformen, og legge det til grunn for en samlet vurdering.
Forslaget i denne høringen har imidlertid et annet utgangspunkt, og vi støtter vurderingen at dersom et botiltak som finansieres av kommunen skal brukes som omsorgstiltak, må også det ha krav til tilsyn, godkjenning og bemanning som ivaretar barnets behov.
Dersom et barn har vært utsatt for omsorgssvikt som gjør det nødvendig å finne bolig utenfor hjemmet, er det ikke forsvarlig at barnet bor alene eller sammen med andre uten heldøgns bemanning som kan ivareta omsorgen. Det gjelder selv om det ikke er behov for miljøterapeutisk intervensjon.
Det bør beskrives nærmere hva som skiller disse plasseringene fra omsorgsplasser på barnevernsinstitusjoner som Bufetat har ansvar for. Risikoen kan være at kommuner velger å bruke botiltak der behovet egentlig er en omsorgsplass på barnevernsinstitusjon.
Særlig er risikoen der om det finnes økonomiske incentiver for å velge en frivillig kommunal løsning fremfor en institusjonsplass. Det må sikres at barnets beste alltid er det førende i valg av bosted.
Vi mener alternative tiltak vil være mest egnet for ungdommer uten for store utfordringer, som ikke kan bo hjemme, men som ikke passer inn på institusjon. Det er bra at denne målgruppen kan få et tiltak som er omfattet av godkjenningsordningen, og i nærheten av hjemmet for å kunne beholde det positive som allerede er etablert i nettverk, skole, aktiviteter og helsetjenester m.m.
Departementet foreslår
Blå Kors støtter denne forståelsen av hvilke inngrep som vil være til hjelp for å beskytte og å gi utviklingsstøtte til barnet. Vi støtter særlig vekten på omsorgsansvaret og at barnevernet må ha tilsvarende rettigheter som foreldre når foreldreansvaret er overtatt.
Blå Kors støtter også at begrepet tvang, som ikke nødvendigvis forstås som beskyttelse og støtte tas ut.
Vi mener tolkning og presisering av begrepet opp mot menneskerettighetene og barnekonvensjonen er nyttig og viktig. Vi ser også at flere departementer arbeider parallelt med disse begrepene, og regner med at det tverrdepartementale arbeidet legger felles forståelse til grunn.
Vi peker særlig på Kunnskapsdepartementets pågående høring med hvilke regler som skal gjelde for fysisk inngripen i Opplæringsloven og Privatskoleloven, KDs tolkning av hva som ligger i oppdrageransvaret, og hvilke begrensninger som ligger i lovverk og konvensjoner.
Vi støtter departementets vurdering. Slik Ideelt barnevernsforum legger vekt på i sitt høringssvar, vil vi likevel understreke behovet for høy kompetanse som hovedregel i barnevernstjenester og institusjoner. All kontakt med barnet og dets familie er en del av utviklingsstøtten. Dersom det i større grad skal åpnes for lavere kompetanse i arbeidet med barna, må behovet for tettere veiledning og felles forståelse av institusjonsplan og målsetning understrekes.
Når det gjelder bredere kompetanse støtter vi forslaget og at institusjonen selv bestemmer og revurderer hvilken fagkompetanse og erfaringskompetanse som til enhver tid kan støtte den aktuelle barnegruppen best.
Departementet påpeker at de fleste forslagene i NOU 2023:24 vil behandles i meldingsdelen, og nevner både innretning av institusjonstilbudet og ansvarsforhold mellom barnevern, helse- og justissektor.
Vi ser frem til å komme med innspill til meldingsdelen. Vi håper det også underveis vil bli gitt mulighet, også for ideelle, å komme med innspill på retning og vesentlige momenter. Som nevnt har Blå Kors et omfattende tilbud med behandling av rus og avhengighet. Vi har både kompetanse på hva som er god behandling, og hvordan familie og pårørende ivaretas. Vi mener det fremdeles er uklart hvordan samspillet mellom barnevernsinstitusjon og spesialisthelsetjeneste skal innrettes. Vi vil særlig legge vekt på at omsorgen for barnet må ivaretas også i en ny modell.
Et alvorlig moment i NOU 2023:24, som gjentas i dette høringsnotatet, er statistikk som viser at bare en av ti med erfaring fra barnevernsinstitusjoner fullfører videregående skole. Blå Kors har seks videregående skoler godkjent for elever med dokumenterte behov (privatskoleloven § 2.1.f).
Flere av våre elever bor på barnevernsinstitusjon eller i kommunale botiltak. Vi foreslår et utredningsarbeid, gjerne et pilotprosjekt med følgeforskning, der også Kunnskapsdepartementet trekkes inn i arbeidet med tiltak som forbedrer situasjonen og hindrer utenforskap for disse barna.
Departementet velger å avvente endring i ordlyd i godkjenningsgrunnlaget til Helse- og omsorgsdepartementet er ferdig med sitt arbeid. Blå Kors støtter Barne- og familiedepartementets foreslåtte kommende endringer. Samtidig blir det viktig å se nærmere på hvor grensene går mellom hva som er behandling, utviklingsstøtte og terapeutisk arbeid for å muliggjøre behandling. Det blir særlig viktig å sørge for at ikke barnevernstiltaket blir svekket fordi en tenker en vesentlig del av formålet med vedtaket ivaretas av et annet lovverk.
Blå Kors er en ideell aktør som har hatt Senter for foreldre og barn i 30 år. Vi har egne avdelinger for gravide og småbarnsforeldre med rusavhengighet (tverrfaglig spesialisert rusbehandling), vi driver hjelpetiltak utenfor hjemmet og har mange tiltak som støtter opp om familier med behov for veiledning og oppfølging.
På bakgrunn av denne kompetansen valgte vi å gå sterkere inn i barnevernsarbeid i tråd med anmodningsvedtaket i Stortinget og målet om ideell vekst. Målet om 40 prosent av institusjonsplassene hos ideelle er ikke nådd. Vi har investert betydelige beløp og har stor vilje til å delta og bidra. Vår mulighet til å delta er avhengig av forutsigbarhet, dialog om hvor vi trengs og hva vi trengs til.
Flere av momentene som nevnes i NOU 2023:24 er tiltak vi har etterlyst:
Vår mening er at større likhet, forutsigbarhet og kvalitetskrav, på tvers av eierskap og ulike statsforvalterembeter, vil kunne redusere og forenkle kontrollrutinene, gjøre anskaffelsesprosedyrene enklere og redusere kostnader både for det offentlige og de ideelle aktørene.
Behandlingen av NOU 2023:24 og departementets forslag innebærer flere endringer av en nylig iverksatt barnevernslov. Det er positivt å evaluere erfaring og være villig til å endre slik at barna får bedre hjelp.
Samtidig vil vi understreke behovet for kontinuitet og felles forankring på tvers av politiske partier. Barnevernsloven, forskrifter og retningslinjer må utformes slik at de danner vårt samfunns felles forståelse for hvordan vi støtter de som trenger oss mest, og står seg over tid.
Departementet peker behovet for fleksibilitet. For å sikre forutsigbarhet må det drøftes ytterligere hvordan ideelle barnevernsinstitusjoner skal ta høyde for risiko i sine tilbud.
Barnevernsinstitusjonsutvalget (NOU 2023:24) fremmet forslag om å legge om hele strukturen på institusjonstiltakene, med navn som legger vekt på hensikten med institusjonene, å støtte barnet i sin utvikling. Større og mer fleksible institusjoner skal også forebygge hyppige flyttinger.
Dette er ikke en del av denne høringen, men vi vil trolig også trenge endringer i forskrift eller retningslinjer for at dette kan fungere. Blå Kors og Virke har påpekt at en slik fleksibilitet er mulig også i dag, dersom vedtaket om opphold gjøres på virksomhet, og ikke på gårds- og bruksnummer. Det bør ikke telle som en flytting når et barn flytter til en institusjonsplass i samme nabolag og skolekrets.
Vi mener å se en målgruppeforskyvning. Barn i alle typer tiltak har komplekse helseutfordringer, både med psykisk sykdom og avhengighet.
Det viktigste blir derfor ikke hva tiltaket heter, men at kartlegging i forkant og oppfølging underveis sikrer pasientrettigheter og tilrettelegging for alle barn i barnevernets omsorg.
Det betyr også at med ny vekt på omsorgsansvaret, og presisering av begrepene tvang og begrensinger, vil slike tiltak kunne springe ut av det enkelte barns behov for beskyttelse og støtte, ikke utfra institusjonsnavnet i nemndsvedtaket.
Departementets forslag
Blå Kors støtter forslaget og de foreslåtte godkjenningsordningene. Det vil likevel være behov for avklaring mellom ulike ansvarsområder og tilhørende finansiering før en slik ordning settes i gang.
Departementet viser til at høringsinstansene i høringen til NOU 2023:24 var utydelige på hva de uttalte seg om. Slik vi ser det viser det behovet for en tydeligere beskrivelse av hva tiltaket skal innebære.
Etter endringen i ansvarsforhold mellom kommuner og barnevernstjeneste med ny barnevernslov, ble barn som hadde bodd i våre institusjoner med et omsorgsvedtak, overført til kommunalt ansvar og helselovgivning.
Vi sa da fra oss godkjenning som barnevernsinstitusjon for de aktuelle institusjonsplassene, og opprettet hjelpetiltak som ble kjøpt av omliggende kommuner. Disse barna hadde og har de samme behovene som tidligere, samtidig som kommunale botiltak ikke har noen krav til kompetanse eller godkjenning av lokalene, og det blir heller ikke ført tilsyn.
Dette mener vi er en alvorlig mangel, og støtter derfor at alle tiltak der barn bor utenfor hjemmet skal omfattes av tilsyn, kompetansekrav og godkjenningsordning uavhengig av hjemmel.
Så lenge slike tiltak ikke ligger under barnevernsloven, er det naturlig at det er kommunene som har ansvar for å følge godkjenningsregler. Det kan være behov for å se på hvordan ansvarsfordelingen mellom stat og kommune har fungert etter barnevernsreformen, og legge det til grunn for en samlet vurdering.
Forslaget i denne høringen har imidlertid et annet utgangspunkt, og vi støtter vurderingen at dersom et botiltak som finansieres av kommunen skal brukes som omsorgstiltak, må også det ha krav til tilsyn, godkjenning og bemanning som ivaretar barnets behov.
Dersom et barn har vært utsatt for omsorgssvikt som gjør det nødvendig å finne bolig utenfor hjemmet, er det ikke forsvarlig at barnet bor alene eller sammen med andre uten heldøgns bemanning som kan ivareta omsorgen. Det gjelder selv om det ikke er behov for miljøterapeutisk intervensjon.
Det bør beskrives nærmere hva som skiller disse plasseringene fra omsorgsplasser på barnevernsinstitusjoner som Bufetat har ansvar for. Risikoen kan være at kommuner velger å bruke botiltak der behovet egentlig er en omsorgsplass på barnevernsinstitusjon.
Særlig er risikoen der om det finnes økonomiske incentiver for å velge en frivillig kommunal løsning fremfor en institusjonsplass. Det må sikres at barnets beste alltid er det førende i valg av bosted.
Vi mener alternative tiltak vil være mest egnet for ungdommer uten for store utfordringer, som ikke kan bo hjemme, men som ikke passer inn på institusjon. Det er bra at denne målgruppen kan få et tiltak som er omfattet av godkjenningsordningen, og i nærheten av hjemmet for å kunne beholde det positive som allerede er etablert i nettverk, skole, aktiviteter og helsetjenester m.m.
Departementet foreslår
Blå Kors støtter denne forståelsen av hvilke inngrep som vil være til hjelp for å beskytte og å gi utviklingsstøtte til barnet. Vi støtter særlig vekten på omsorgsansvaret og at barnevernet må ha tilsvarende rettigheter som foreldre når foreldreansvaret er overtatt.
Blå Kors støtter også at begrepet tvang, som ikke nødvendigvis forstås som beskyttelse og støtte tas ut.
Vi mener tolkning og presisering av begrepet opp mot menneskerettighetene og barnekonvensjonen er nyttig og viktig. Vi ser også at flere departementer arbeider parallelt med disse begrepene, og regner med at det tverrdepartementale arbeidet legger felles forståelse til grunn.
Vi peker særlig på Kunnskapsdepartementets pågående høring med hvilke regler som skal gjelde for fysisk inngripen i Opplæringsloven og Privatskoleloven, KDs tolkning av hva som ligger i oppdrageransvaret, og hvilke begrensninger som ligger i lovverk og konvensjoner.
Vi støtter departementets vurdering. Slik Ideelt barnevernsforum legger vekt på i sitt høringssvar, vil vi likevel understreke behovet for høy kompetanse som hovedregel i barnevernstjenester og institusjoner. All kontakt med barnet og dets familie er en del av utviklingsstøtten. Dersom det i større grad skal åpnes for lavere kompetanse i arbeidet med barna, må behovet for tettere veiledning og felles forståelse av institusjonsplan og målsetning understrekes.
Når det gjelder bredere kompetanse støtter vi forslaget og at institusjonen selv bestemmer og revurderer hvilken fagkompetanse og erfaringskompetanse som til enhver tid kan støtte den aktuelle barnegruppen best.
Departementet påpeker at de fleste forslagene i NOU 2023:24 vil behandles i meldingsdelen, og nevner både innretning av institusjonstilbudet og ansvarsforhold mellom barnevern, helse- og justissektor.
Vi ser frem til å komme med innspill til meldingsdelen. Vi håper det også underveis vil bli gitt mulighet, også for ideelle, å komme med innspill på retning og vesentlige momenter. Som nevnt har Blå Kors et omfattende tilbud med behandling av rus og avhengighet. Vi har både kompetanse på hva som er god behandling, og hvordan familie og pårørende ivaretas. Vi mener det fremdeles er uklart hvordan samspillet mellom barnevernsinstitusjon og spesialisthelsetjeneste skal innrettes. Vi vil særlig legge vekt på at omsorgen for barnet må ivaretas også i en ny modell.
Et alvorlig moment i NOU 2023:24, som gjentas i dette høringsnotatet, er statistikk som viser at bare en av ti med erfaring fra barnevernsinstitusjoner fullfører videregående skole. Blå Kors har seks videregående skoler godkjent for elever med dokumenterte behov (privatskoleloven § 2.1.f).
Flere av våre elever bor på barnevernsinstitusjon eller i kommunale botiltak. Vi foreslår et utredningsarbeid, gjerne et pilotprosjekt med følgeforskning, der også Kunnskapsdepartementet trekkes inn i arbeidet med tiltak som forbedrer situasjonen og hindrer utenforskap for disse barna.
Departementet velger å avvente endring i ordlyd i godkjenningsgrunnlaget til Helse- og omsorgsdepartementet er ferdig med sitt arbeid. Blå Kors støtter Barne- og familiedepartementets foreslåtte kommende endringer. Samtidig blir det viktig å se nærmere på hvor grensene går mellom hva som er behandling, utviklingsstøtte og terapeutisk arbeid for å muliggjøre behandling. Det blir særlig viktig å sørge for at ikke barnevernstiltaket blir svekket fordi en tenker en vesentlig del av formålet med vedtaket ivaretas av et annet lovverk.
Blå Kors er en ideell aktør som har hatt Senter for foreldre og barn i 30 år. Vi har egne avdelinger for gravide og småbarnsforeldre med rusavhengighet (tverrfaglig spesialisert rusbehandling), vi driver hjelpetiltak utenfor hjemmet og har mange tiltak som støtter opp om familier med behov for veiledning og oppfølging.
På bakgrunn av denne kompetansen valgte vi å gå sterkere inn i barnevernsarbeid i tråd med anmodningsvedtaket i Stortinget og målet om ideell vekst. Målet om 40 prosent av institusjonsplassene hos ideelle er ikke nådd. Vi har investert betydelige beløp og har stor vilje til å delta og bidra. Vår mulighet til å delta er avhengig av forutsigbarhet, dialog om hvor vi trengs og hva vi trengs til.
Flere av momentene som nevnes i NOU 2023:24 er tiltak vi har etterlyst:
Vår mening er at større likhet, forutsigbarhet og kvalitetskrav, på tvers av eierskap og ulike statsforvalterembeter, vil kunne redusere og forenkle kontrollrutinene, gjøre anskaffelsesprosedyrene enklere og redusere kostnader både for det offentlige og de ideelle aktørene.
Behandlingen av NOU 2023:24 og departementets forslag innebærer flere endringer av en nylig iverksatt barnevernslov. Det er positivt å evaluere erfaring og være villig til å endre slik at barna får bedre hjelp.
Samtidig vil vi understreke behovet for kontinuitet og felles forankring på tvers av politiske partier. Barnevernsloven, forskrifter og retningslinjer må utformes slik at de danner vårt samfunns felles forståelse for hvordan vi støtter de som trenger oss mest, og står seg over tid.
Departementet peker behovet for fleksibilitet. For å sikre forutsigbarhet må det drøftes ytterligere hvordan ideelle barnevernsinstitusjoner skal ta høyde for risiko i sine tilbud.