Dato: 21.06.2024 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse Bærum kommune Det vises til Høringsnotat – Forslag til endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsreform ) fra Barne- og familiedepartementet. Lovforslagene tar sikte på å styrke barn og foreldres rettssikkerhet i barnevernssaker, gi økt stabilitet i fosterhjem, gi barn i institusjoner et tilbud som er i samsvar med deres behov for omsorg og beskyttelse, samt bidra til at barn og familier opplever at barnevernet er tilgjengelig og har tilstrekkelig med tid og bemanning. Dette er viktige intensjoner som Bærum kommune slutter seg til. Mange av de konkrete forslagene støttes også, og en del av forslagene har kommunen gitt innspill til i tidligere høringsuttalelser (Barnevernsutvalget NOU 2023:7 Trygg barndom, sikker fremtid og Barneverninstitusjonsutvalget NOU 2023:24 Med barnet hele vegen ). Høringsuttalelsen er organisert kapittelvis, og henvisning til forslag det er avgitt uttalelser om i tidligere høringer vil fremkomme. Kap. 5 – styrking av barns medvirkning og rettsstilling · Alternativ 1 -senke partsrettigheter til 12 år Kommentar: I NOU 2016:16 ble det foreslått å senke aldersgrensen til 12 år. Flertallet av høringsinstansene var kritiske til utvalgets forslag, og pekte på at negative konsekvenser og belastninger dette kunne medføre for yngre barn ikke var utredet, f.eks. å delta i prosesser for nemnda eller retten. Som part får barnet innsyn i svært sensitive opplysninger om egen situasjon og foreldre, og vil kunne bli utsatt for eksponering av motsetningsforhold mellom de berørte, som de ikke vil ha forutsetninger for å kunne fullt ut forstå. Innskrenket adgang til visse dokumenter kan i noen grad dempe dette, men det er lite sannsynlig at det vil avhjelpe tilstrekkelig. Det ble også fremholdt at barn på 12 år ikke har den nødvendige modenhet til å forstå i full bredde hvilken belastning det kan medføre å ha partsrettigheter, og at barnet kan bli utsatt for press og lojalitetskonflikter som kan gi en opplevelse av å få ansvar for avgjørelser. I prop.133L (2020 – 2021) fremholdes at «styrking av barns rettssikkerhet og medvirkning ikke må skje på en måte som medfører urimelig belastning for barn, blant annet slik at barn ikke opplever å få et for stort ansvar for utfallet i saken». I høringsnotatet Forslag til ny barnevernslov fra Barne- og likestillingsdepartementet, ga departementet følgende begrunnelse for ikke å senke aldersgrensen for partsrettigheter for barn fra 15 til 12 år: «Departementet mener forslaget har klare betenkeligheter. Det foreligger ikke tilstrekkelige holdepunkter for å hevde at alle barn som regel vil ha nødvendige forutsetninger til å være part fra fylte 12 år. Endringer i reglene om partsrettigheter for barn må etter departementets syn i større utstrekning ta hensyn til individuelle forskjeller både hos det enkelte barn (herunder alder, modenhet, særlig sårbarhet og ønske om økt deltakelse) og i den enkelte sak (sakens karakter, alvorlighetsgrad, grad av konfliktnivå osv.). Departementet foreslår derfor ikke å gå videre med utvalgets forslag om å senke aldersgrensen for barns partsrettigheter til 12 år.» Arbeidsdokument - gjeldende versjon (regjeringen.no). Departementet foreslo etter dette å videreføre hovedregelen om en aldersgrense på 15 år, men foreslo samtidig å innta en bestemmelse om at nemnda kan innvilge partsrettigheter «dersom hensynet til barnet tilsier det». I tillegg ble det foreslått en rett for barnet til å uttale seg direkte for nemnda. Forslagene ble vedtatt og er nå virksomme. Belastningene for barnet som ble vektlagt i forbindelse med at ny barnevernslov ble vedtatt har fremdeles gyldighet. Det foreligger heller ikke nå kunnskap/forskning om hvilke følger en lavere aldersgrense kan få for barna. Utvalget fremholder at man er oppmerksom på belastningen partsstatus kan medføre og at disse kan være sterkere og mer tyngende jo yngre barnet er. Samtidig vektlegges at barnet som regel allerede står i denne type belastninger gjennom sin rett til medvirkning uavhengig av partsstatus. Etter Bærum kommunes syn problematiseres det ikke at direkte deltagelse i en prosess for nemnda eller retten normalt representerer en større belastning for barnet enn annen form for medvirkning i saken. I en nemndsprosess kommer motsetningene mellom partene tydeligere frem, og barnet vil kunne bli direkte eksponert for konfrontasjoner, som også kan komme til å skade relasjon og tilknytning både til foreldre og fosterforeldre. Etter Bærum kommunes syn vil barns prosessuelle rettigheter styrkes i tilstrekkelig grad ved ny lovs utvidelse av adgangen til å innvilge partsrettigheter for barn under 15 år og forslaget om barns rett til å uttale seg direkte til nemnda. En vurdering av hvorvidt aldersgrensen bør senkes burde derfor utstå til man har erfaringer med hvorvidt disse endringene vil ha ønsket effekt. Innspill : Bærum kommune støtter ikke forslaget. Merk: innspillet er også gitt i høringssvar inngitt 6. juni 2023. · Alternativ 2 - partsrettigheter fra 15 år; nemnda oppretter advokat for barn fra fylte 12 år i saker som bringes inn for nemnd Kommentar: det bør utredes om en slik ordning vil kunne øke risikoen for å forsinke prosessene og saksbehandlingstiden før behandling i nemnd kan gjennomføres. Innspill: Bærum kommune støtter forslaget, men tiltak for å avverge forsinkelser i saksbehandling bør utredes nærmere. · Alternative forslag for å styrke barns medvirkning og rettsstilling Innspill: Styrke kompetanse i barneverntjenesten på tilrettelegging for og gjennomføring av asymmetriske samtaler med barn, eksempelvis barnesamtalen DCM. Skjerpe dokumentasjonskravene rettet mot barneverntjenestens aktiviteter for å innhente barnets mening. · Alle barn gis rett til å klage på flyttevedtak Kommentar : Forslaget reiser spørsmål om hva slags/hvilken type utsagn fra barnet som kan/skal forstås og tolkes som en faktisk klage. Det kan også være vanskelig å konstatere om et barns utsagn er situasjonsbestemt eller faktisk uttrykk for en konsistent holdning. Det fremstår som vanskelig å kunne vurdere om et utsagn fra et barn som uttrykker motstand mot å flytte vil være å anse som en klage, eller om barnet faktisk og helt spesifikt må uttale at det ønsker å benytte seg av klageretten. Det er ikke angitt noen aldersgrense for å klage i forslaget. Små barn vil umulig kunne forholde seg til klagebegrepet og artikulere at det faktisk ønsker å benytte seg av klageretten. Mange vil heller ikke ha en alder og modenhet som tilsier at de vil være i stand til å forholde seg til informasjon om flytting før kort tid før det faktisk skjer. Dersom barnet motsetter seg flyttingen når det faktisk skal flyttes, åpnes det for at barnevernstjenesten må bistå barnet med å fremme sak for nemnda samtidig som det er nødvendig å jobbe for å trygge barnet i den nye omsorgsituasjonen. Barnevernstjenesten erfarer at en forventet og naturlig motstand mot flytting ofte kan avta etter noe tid i den nye omsorgsbasen. Det er ikke angitt en nedre aldersgrense for når barnet kan delta i samtaleprosess eller forhandlingsmøte i nemnda. Her vil foreldrene og barnevernstjenesten være representert ved advokat. Barn uten partsrettigheter (nåværende 15/foreslått 12) som deltar i egen klagesak mottar ikke juridisk bistand i prosessen, noe som kan forringe barnets rettssikkerhet. Det vil også kunne være vanskelig for yngre barna å sette seg inn i alternative tiltak, for eksempel hvordan et hjelpetiltak som besøkshjem vil kunne bedre foreldrenes omsorgsevne og dermed være til barnets beste. Forslaget åpner for at barnet vil kunne bli involvert i flere parallelle prosesser for nemnda/domstolene, ved at foreldrene eksempelvis kan ha fremmet sak for nemnda om tilbakeføring, samtidig som barnet selv har klaget over et flyttevedtak som også skal behandles i nemnda. Slike samtidige prosesser vurderes å kunne være en uforholdsmessig belastning for barn i allerede utsatte livssituasjoner. Innspill: Bærum kommune støtter ikke forslaget Merk: innspillet er også gitt i høringssvar inngitt 6. juni 2023. · Presisere at Statsforvalter skal behandle alle henvendelser fra barn og foreldre i en barnevernssak Innspill: Bærum kommune støtter forslaget · Barneverns- og helsenemnda skal tydeliggjøre antatt varighet (av omsorgsovertakelsen) og foreldrenes utviklingsbehov i vedtaket om omsorgsovertakelse Kommentar: Bærum Kommune er enig i at en angivelse av varighet kan gi foreldre en forutsigbarhet og bidra til å øke foreldrenes forutsetninger for å håndtere det at barnet må bo utenfor hjemme. Det at foreldrene anerkjenner den nye familiesituasjonen, vil skape mer ro for barnet. Videre vil det også skape forutsigbarhet for fosterhjemmet å vite noe om hvor lenge det er antatt at barnet skal bo i fosterhjemmet. Det vil i enkelte saker være vanskelig å angi en slik varighet, men dette i seg selv bør ikke være et hinder. Innspill: Bærum kommune støtter forslaget · Plikt for barnevernstjenesten å tilby oppfølging av foreldre inntil seks måneder etter opphevelse av et vedtak om omsorgsovertakelse Dersom foreldrene ønsker det, skal barnevernstjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser. Barnevernstjenesten skal utarbeide en plan for oppfølgingen. Kommentar: Det er viktig å ivareta rettssikkerheten til og oppfølging av barnet ved gjenforening, og barnevernstjenestens plikt til å følge opp både barn og foreldre vil kunne bidra til dette. Det er viktig at foreldre og barn tilbys nødvendig hjelp for å etablere relasjoner rammer og rutiner i familien etter gjenforening. Videre vil barnevernstjenesten med dette pålegges å følge med på situasjonen, fange opp endrede behov for hjelpetiltak og derigjennom bidra til barnets utvikling. Innspill: Bærum kommune støtter forslaget Kap. 6 – stabilitet i fosterhjem · Barnevernstjenesten kan gi fosterforeldrene eller institusjon der barnet bor, fullmakt til å ta avgjørelser også utover å ivareta omsorgen for barnet i det daglige. Barnevernstjenestens eventuelle beslutning om å ikke gi slik fullmakt, må begrunnes særskilt. Fosterforeldres fullmakter skal fremgå av fosterhjemsavtalen, jf. § 9-6. Kommentar: Det er særlig viktig å fastholde at dette er en kan-regel og ikke et krav slik departementet viser til, da det kan være særlige grunner av hensyn til barnet som tilsier at det ikke skal gis fullmakt. Innspill: Bærum kommune støtter forslaget · Det foreslås at fosterforeldres myndighet til å ta avgjørelser styrkes når det gjelder oppfølging av barnet i barnehage, barnets skolegang og behov for helsehjelp Kommentar: Myndigheten skal være avgrenset mot det som ligger til foreldrene i kraft av deres foreldreansvar. Departementet foreslår videre å innta at fosterforeldrene og institusjonen der barnet bor, plikter å informere barnevernstjenesten om avgjørelser barnevernstjenesten bør kjenne til. Dersom det er uenighet om en viktig avgjørelse er til barnets beste, er det barnevernstjenesten som treffer avgjørelsen. Det foreslås videre at fosterforeldre eller institusjonen der barnet bor skal ha rett til informasjon, på lik linje med barnevernstjenesten. Informasjon om helsehjelp og barnets helsebehov er en forutsetning for at fosterforeldre skal ivareta ansvaret sitt. Innspill: Bærum kommune støtter forslagene og nødvendige lovendringer i berørte lovverk · Harmonisering av og forskriftsfeste økonomiske rammevilkår for fosterforeldre, herunder økonomisk godtgjøring og utgiftsdekning, nivå på godtgjøring og utgiftsdekning, vurderinger ved frikjøp og pensjonsordninger Kommentar : Dagens faglige anbefalinger er kun veiledende, og medfører i praksis store forskjeller mellom kommunene. Med tidvis store utfordringer i fosterhjemsrekruttering mener vi det vil gi større forutsigbarhet for fosterforeldre at økonomiske bestemmelser og ordninger fremgår i lov og forskrift. Fosterforeldres økonomiske stilling har vært gjenstand for stor usikkerhet i mange år, og trygghet for fosterfamiliens økonomi vurderes som avgjørende for å kunne påta seg denne samfunnsoppgaven. Innspill: Bærum kommune slutter seg til forslagene. Barnevernstjenestens leder gis rett til å treffe akuttvedtak om stans av samvær dersom det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende dersom samværet gjennomføres Kommentar: Alminnelig klagerett vil være ivaretatt som ved de øvrige akuttvedtak som treffes av barnevernstjenestens leder. En slik rett vil medføre en mer helhetlig regulering av akuttsituasjoner og handle i tråd med barnets beste-vurderinger. Det er et reelt behov for å hjemle disse beslutningene i barnevernsloven, og ikke måtte påberope nødrett. De samme saksbehandlingsreglene som ved akuttvedtak gir både foreldre og barn bedre rettssikkerhet. Innspill: Bærum kommune støtter forslaget · Barn som lever på skjult og sperret adresse Barnevernstjenesten skal gi informasjon til politiet når det besluttes gradering av opplysninger etter folkeregisterloven § 10-4. Innspill: Bærum kommune støtter forslaget · Barnevernstjenestens plikt til å vurdere behovet for andre tiltak etter en omsorgsovertakelse for å gi barnet ro og stabilitet Kommentar : Forslaget omfatter vurderinger av om vedtak om omsorgsovertakelse bør oppheves, og om det er behov for andre tiltak for å gi barnet ro og stabilitet, eksempelvis endring av samvær eller vurdering av om gjenforeningsmålet bør oppgis. Innspill: Bærum kommunen støtter forslaget · Nemndas vurdering av gjenforeningsmålet og strengere sperrefrist i saker der gjenforeningsmålet anses oppgitt Det foreslås å innføre en strengere sperrefrist for å få prøvet ny sak om tilbakeføring og samvær i saker der nemnda har vurdert at gjenforeningsmålet er oppgitt. Hensikten er å gi økt ro og stabilitet for barnet. Innspill : Bærum kommune støtter forslaget. · Vurdering av besøkskontakt også for søsken ved adopsjon. Kommentar : det foreslås at nemnda også skal vurdere om det skal være besøkskontakt mellom barnet og søsken, dersom noen av partene har krevd det. Det innebærer at initiativet må komme fra barnet selv, dersom barnet er part, fra barnevernstjenesten eller barnets foreldre Innspill: Bærum kommune støtter forslaget Kap. 8 – rettigheter for ungdom på institusjon · Presisering av institusjonens plikt til å beskytte barnet, og barnets rett til forsvarlig omsorg, beskyttelse og rettssikkerhet, herunder adgangen til å sette grenser, benytte nødvendig fysisk makt, oppheve forbud mot å føre kontroll med barnets korrespondanse, adgang til å treffe vedtak om innsyn i barnets kommunikasjon, samt egne bestemmelser for forholdsmessighet i begrensninger. Kommentar : det må forutsettes at rettighetsforskrift og øvrig regelverk følges, og at nye eventuelle bestemmelser særlig verner om barnas personvern og rettssikkerhet dersom det skal gis utvidet adgang til å føre kontroll. Klageretten må også sikres og ivaretas. Innspill: Bærum kommune støtter forslagene dersom forutsetningene som beskrevet over er ivaretatt. Begrepet tvang tas ut av lovverket, og det benyttes i stedet begrepene begrensninger, inngrep og fysisk makt Innspill: Bærum kommune støtter forslaget Kap. 9 – endringer av enkelte begreper i barnevernsloven Begrepet “plassering” i barnevernsloven endres til “opphold” eller andre egnede formuleringer. Kommentar: det presiseres at begrepet «opphold» også kan fremkalle negative assosiasjoner, og vil måtte suppleres med andre uttrykk. Ordet opphold kan heller ikke alene benyttes, slik som verbet å plassere. Innspill: Bærum kommune støtter forslaget · Øvrige endringsforslag i kapittel 9 Innspill: Bærum kommune støtter forslagene Kap. 10 – alternative tiltak utenfor hjemmet · Nytt kommunalt frivillig botiltak Kommentar : Bærum kommune avga følgende kommentar ved forrige høringssvar om dette forslaget: «Etablering av heldøgns omsorgstilbud som kommunale botiltak etter barnevernsloven støttes som forslag. Det vurderes imidlertid at det må utarbeides en nasjonal standard for å sikre kvalitet i botiltakene. Videre må det komme frem en vurdering av om landets kommuner faktisk vil være i stand til å etablere og drive institusjonsliknende enheter av denne type, og hvilken finansieringsmodell som skal ligge til grunn. Det må også fremkomme retningslinjer for eventuell interkommunal drift av slike botiltak, og hvilke juridiske og faglige avgrensninger som må gjennomføres i så tilfelle. Botiltak for enslige mindreårige bør også omtales under dette punktet.» Departementets beskrivelser av rammebetingelser, målgruppe og innretning fremstår som grundige. Bærum Kommune har likevel følgende kommentar : Det bør presiseres at ungdommens egen mestring av dagliglivets ulike gjøremål og behov for selvstendighet må vektlegges i en eventuell målgruppedifferensiering Avgrensning opp mot tiltak utenfor hjemmet i regi av Bufetat må defineres på en måte som forhindrer store ulikheter i fortolkning av regelverket fra kommune til kommune, og fra en region til en annen. Det bør lages gode grensesnittvurderinger for ungdom med store og sammensatte helsebehov, som har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt i egen familie, svikt i offentlige tiltak eller som har en stor grad av kompleksitet i egen livshistorie, for å avverge at frivillig botiltak blir en lettvint løsning som kommunen tyr til. Kommunal etablering kan påvirke ressursfordelingen slik at det statlige barnevernet tildeles færre ressurser til nødvendig tiltaksutvikling i egen sektor. Dette kan motvirke nødvendig differensiering i institusjonstilbudet til ungdom som trenger dette aller Forslaget om å avgrense tilbudet til ungdom som har vært under barnevernets omsorg over tid, eller der fosterhjem/institusjon har vært forsøkt, anses som kunstig og ikke i tråd med virkeligheten. Det er en rekke ungdommer som kan ha behov for en midlertidig omsorgsbase utenfor hjemmet, men som det verken har vært nødvendig å overta omsorgen for, eller som har hatt behov for fosterhjem/institusjon tidligere. Departementet bør benytte anledningen til å utrede om denne type frivillige botiltak i barnevernets regi også skal være et helt naturlig tilbud til enslige mindreårige i kommunene. Rettssikkerheten til denne målgruppen er ikke ivaretatt tilstrekkelig når variasjonene i tilbudet i kommunene i Norge er så varierende og opp til enhver kommune å utforme, slik dagens lovverk legger opp til. Innspill: Bærum kommune støtter forslagene med ovennevnte kommentar · Avlastning for barn som bor i fosterhjem eller institusjon Kommentar : Det fremstår som noe uklart hva departementet legger i begrepet avlastning . Avlastning benyttes gjerne for å hindre overbelastning hos omsorgsgivere. Barn som derimot har behov for utviklingsstøttende tiltak i form av besøkshjem, støttekontakt eller annet, vil kunne få dette i form av barneverntiltak, eller fra andre kommunale tjenester, i henhold til dagens lovverk. Det bemerkes også at barn som har omsorgstiltak fra barneverntjenesten, kan oppleve det som nedverdigende at det er nødvendig med avlastende omsorgstiltak for å supplere et offentlig omsorgstilbud. Innspill: det bør avklares hva forslaget egentlig innebærer og om det er behov for det Kap. 11 – kompetansekrav For kommunene: Det fremstår som noe uklart hvordan departementet har tolket bestemmelsen i barnevernsloven § 15-6: «Personell i barnevernstjenesten som skal utføre oppgaver etter § 15-3 tredje ledd, skal fra 1. januar 2031 oppfylle ett av følgende vilkår: barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå relevant bachelorutdanning dersom det innen 1. januar 2031 kan dokumenteres minst fire års arbeidserfaring fra barnevernet i tillegg til at det er gjennomført en barnevernsfaglig eller annen relevant videreutdanning med minst 30 studiepoeng (Høringsnotatet side 259, Barnevernsloven §15- 6)» Høringsnotatet fremstiller det enkelte steder som om kravet allerede er gjeldende, og det vises blant annet til at kompetansekravene trådte i kraft 1. januar 2022: «Kompetansekravene for ansatte i det kommunale barnevernet trådte i kraft 1. januar 2022. Ved utformingen av kravet ble det lagt stor vekt på å ta hensyn til dagens barnevernsansatte og til at kommunene og utdanningssektoren skulle få tilstrekkelig tid og gode forutsetninger til å tilpasse seg og planlegge innføring av det nye kravet. For å ivareta disse hensynene ble kompetansekravet for ansatte i det kommunale barnevernet utformet slik at det fram til 2031 kan oppfylles på to måter. For det første kan kravet oppfylles gjennom barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå, jf. barnevernsloven § 15-6 første ledd bokstav a). For det andre kan kravet i en tidsbegrenset periode fram til 2031 også oppfylles gjennom en kombinasjon av relevant bachelorutdanning, fire års arbeidserfaring fra barnevernet og barnevernsfaglig eller annen relevant videreutdanning på minst 30 studiepoeng» (Høringsnotatet side 263) Forarbeidene til den nåværende loven behandlet riktignok behovet for en overgangsordning, men i høringsnotatet kan det virke som om det er skjedd en forveksling av hva som ble behandlet i forarbeidene, den nåværende lovteksten og hva som er en realistisk praksis i kommunal barneverntjeneste frem til 2031. Dersom den siterte tolkningen over skal legges til grunn, ville ingen nyutdannede med bachelor kunne ha blitt ansatt etter 1. januar 2022, og det er ingen slik begrensning i dag. Kompetansekravet er rent faktisk hjemlet i lovverket som gjeldende fra 1. januar 2031. Bærum kommune legger derfor til grunn at det er bestemmelsen hjemlet i barnevernsloven 15-6 som er gjeldende, og at det påhviler kommunen selv å innføre ordninger som skal sikre at kravene a. og b. er oppfylt fra og med 1. januar 2031. Det vurderes videre som lite hensiktsmessig å gi innspill på dette området slik det er fremstilt i høringsnotatet, og det anbefales at departementet klargjør hvordan §15-6 skal tolkes og at det eventuelt gis anledning til å komme med høringsinnspill på et senere tidspunkt. · Hvilke oppgaver bør kompetansekravet omfatte Kommentar : Høringsnotatet fremstiller det som om saksbehandling holdes atskilt fra tiltaksarbeid, og at personell som iverksetter og følger opp tiltak, ikke trenger å være omfattet av kompetansekravet. Bakgrunnen for innføringen av kompetansekrav henger blant annet sammen med behov for økt analysekompetanse for å vurdere og analysere eksempelvis virkning av iverksatte tiltak, forvaltningskompetanse samt dokumentasjon. Relasjonelle ferdigheter kan imidlertid best oppnås og utvikles gjennom praksis, og aller helst i kombinasjon med sterke analyseferdigheter og god forvaltningsskikk. Departementet foreslår å unnta personell som iverksetter og følger opp tiltak fra kompetansekravet. Det vises til at endringsforslaget også kan gjøre det enklere å organisere tjenesten i samsvar med kompetansekravet, for å skille mellom myndighets- og forvaltningsoppgaver og tiltaksarbeid. I praksis kan imidlertid det å iverksette og følge opp tiltak eksempelvis være tiltaket råd og veiledning som utføres av saksbehandler selv, eller oppfølging av andre type tiltak som støttekontakt og besøkshjem, oppfølging av barn i fosterhjem eller koordinering av andre hjelpetiltak. Personell med et slik ansvar bør ikke være unntatt kompetansekravene som omfatter tjenesten for øvrig. Det må videre bemerkes at det for større tjenester ikke vil være verken mulig eller hensiktsmessig å innrette eller organisere tjenesten etter kompetansekravene som skal gjelde fra 2031. Innspill: Bærum kommune støtter ikke forslaget slik det fremstilles i høringsnotatet · Det fastsettes forskrift om opplæring/veiledning i kommunal barnevernstjeneste Innspill: Bærum kommune støtter forslaget For institusjonene: · Det foreslås ulike alternative løsninger for institusjonene Kommentar : dagens krav til faglig personell bør som hovedregel opprettholdes. Det er i hovedsak de mest sårbare ungdommene som er i målgruppen for plassering/opphold på institusjoner. Institusjonsplassering kan være det aller siste alternativet i tiltaksapparatet for å få til nødvendig endring, og det kreves høy kompetanse i ulike fag for å være rustet til å ivareta ungdommene og få til endring. Det bør likevel være anledning til å rekruttere og ansette medarbeidere med realkompetanse som supplement til relevant barnevernsfaglig utdanning Kap. 12 - Beslutningsgrunnlag og saksbehandlingsregler · Departementet foreslår et nytt andre ledd i barnevernsloven § 3-2, som lyder slik: Barnevernstjenesten skal vurdere hjelpetiltaket på nytt hver sjette måned Kommentar : På bakgrunn av lovpålagte bestemmelser i nåværende barnevernslov vil ikke dette være nødvendig. Evalueringer av tiltak er lovfestet og skal gjennomføres jevnlig, vanligvis fire ganger i året, altså hver tredje måned Innspill : Bærum kommune støtter ikke forslaget · Departementet foreslår etter dette å endre barnevernsloven § 2-2 tredje ledd tredje punktum slik: «Undersøkelsen skal gjennomføres så skånsomt som mulig og skal ikke være mer omfattende enn formålet tilsier». Departementet vil videre gi Bufdir i oppdrag å utrede egnede stoppunkter, kriterier for barnevernstjenestens siling av saker, hvilke prosedyrer og aktiviteter som barnevernstjenesten må gjennomføre med vekt på å avklare sakens alvorlighetsgrad, samt hva som bør anses som alvorlige/komplekse saker som krever helhetlige og grundige undersøkelser. Målet vil være å utarbeide faglige anbefalinger som kan innarbeides i saksbehandlingsrundskrivet og i Barnevernsfaglig kvalitetssystem. Innspill : Bærum kommune støtter forslagene. · Departementet ber om høringsinstansens syn på om en avklaringsfrist på 30 dager etter oppstart av en undersøkelse også bør lovfestes Kommentar : En tidsfrist som foreslått øker risikoen for at barnevernstjenesten undervurderer alvorlighetsgraden i saker, og et hastverk i oppstarten av en undersøkelsessak kan svekke retten til medvirkning og partenes rett til kontradiksjon. En frist slik det er foreslått vil også kunne stå i veien for den tiden det tar å etablere tillit og trygg kommunikasjon, som barn og foreldre i utsatte livssituasjoner vil trenge for å oppleve det som trygt å fortelle om sin situasjon i undersøkelsen. Barnevernstjenesten innhenter vanligvis opplysninger fra flere andre instanser, herunder barnehage, helsestasjon, skole, politiet, spesialisthelsetjenesten og andre. Det er lite realistisk at andre tjenester vil være i stand til å oversende opplysningene i tide slik at en 30-dagers frist er overkommelig. Risikoen for at saker henlegges uten tilstrekkelig forsvarlig saksbehandling vil med dette kunne øke, og flere barn kan oppleve å ikke få nødvendig hjelp når de trenger dette. Ordlyden i forslaget i forrige kulepunkt (« undersøkelsen skal ikke være mer omfattende enn formålet tilsier»), ivaretar hensynet til ikke å gjennomføre undersøkelsene mer omfattende enn nødvendig. Innspill : Bærum kommune støtter ikke forslaget. · Det foreslås å lovfeste barnevernstjenestens plikt til å være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra andre offentlige myndigheter, og gi tjenesten opplysninger om slike forhold så langt opplysningene kan gis med samtykke når saken henlegges av barnevernstjenesten. Kommentar : Forslaget innebærer at barnevernstjenesten formidler opplysninger om familiens hjelpebehov til aktuelle tjenester. Intensjonen ved dette er god, og gjennomføres også i praksis i dag. Ettersom en slik formidling av opplysninger ikke kan ses på som en reell søknad fra familien eller en henvisning om spesifikke tiltak fra andre offentlige myndigheter, er det uklart hvordan andre tjenester skal forholde seg til opplysningene barnevernstjenesten formidler. Samarbeidsplikten er godt forankret i mange ulike velferdslover, herunder barnevernsloven. Det vurderes som nødvendig å utrede bredere hvordan andre tjenester skal kunne behandle opplysningene barnevernstjenesten formidler, innen dette lovfestes. Innspill : Bærum kommune støtter ikke forslaget · Åpenhet i nemnda Forslaget om en endring av barnevernsloven § 14-17 andre ledd er redegjort for i pkt. 12.7 i høringsnotatet, og det foreslås en harmonisering av bestemmelsene slik at disse tilsvarer andre aktuelle bestemmelser om åpenhet. Det er fremhevet at hovedregelen fortsatt bør være at nemndas møter går for lukkede dører, og at vilkåret om at nemnda finner at helt eller delvis åpne dører er ubetenkelig videreføres (ut fra hensynet til barnet, sakens opplysning, til de private parter selv og andre). Dette innebærer også at nemnda må innhente barnevernstjenestens vurdering før det ev. åpnes for helt eller delvis åpne dører. Forslaget medfører ikke en stor endring av gjeldende rettstilstand; i hovedsak vil barneverntjenesten ikke lenger ha en «vetorett» for åpne dører i nemnda (barneverntjenesten skal uansett få legge fram sitt syn på spørsmålet). Hovedhensynene for forslaget til lovendring er en harmonisering med tilsvarende regler ved domstolene – tvisteloven § 36-7. Der er også hovedregelen lukkede dører, men noen rettslige prosesser har vært åpne. Dette gjelder for eksempel de 3 storkammersakene i Høyesterett i 2020 med spørsmål om brudd på EMK. Det andre hensynet er oppgitt å være allmenhetens tillit til nemndene, og i forlengelsen av dette medienes kontrollfunksjon . Personer som får være til stede ved nemndsmøte, herunder pressen, vil ha taushetsplikt og referatforbud med mindre nemnda beslutter noe annet, jf. barnevernsloven § 14-17 fjerde ledd. Det kan være hensiktsmessig med like regler i nemndene og i domstolene. Hovedregelen vil uansett være lukkede dører, og det vil bare helt unntaksvis være aktuelt med åpne dører («ubetenkelig»). Dersom åpenhet kan føre til økt tillit, uten at dette går på bekostning av personvernet for mennesker i en sårbar livsfase, kan forlaget under noe tvil støttes. Innspill : Bærum kommune støtter forslaget med bemerkningene ovenfor. Kap. 14 – nasjonalt barnevernsregister · Det er foreslått en rekke bestemmelser knyttet til personvern og viderebehandling av disse Kommentar : departementets redegjørelser og vurderinger fremstår som svært grundige og veloverveide. Datasikkerhet og viderebehandling av personopplysninger i barnevernstjenesten må forvaltes med omhu og respekt for enkeltmennesker og retten til privatliv. De foreslåtte endringene fremstår som nødvendige. Innspill : Bærum kommune støtter forslaget Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
