Dato: 06.06.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Fagforbundet knyttet til forslag om endringer i barnevernloven mv. (Kvalitetsreform) Fagforbundet viser til Barne- og familiedepartementet sitt høringsnotat av 08.04.2024 om forslag til endringer i barnevernloven mv. der Fagforbundet ønsker å komme med høringsinnspill. Høringsnotatet viser til forslag som er en del av regjeringens kvalitetsreform i barnevernet. Fagforbundet støtter overordnet forslagene til endringene i barnevernloven. Det er viktig at utsatte barn har tiltak i nærheten, som er tilpasset de ulike fasene av barnas liv. De utsatte barna er avhengig av flere, bedre og egnede plasser i statlig barnevern. En stabil og god grunnstruktur, som er der når behovet melder seg, bidrar også til å rekruttere, utvikle, beholde, engasjere og støtte ansatte i barnevernet. Tjenesten trenger kontinuitet og stabilitet. Barn og (foster)foreldre trenger kontinuitet og stabilitet, og Fagforbundet stiller seg bak forslaget om at det i saker med omsorgsovertakelse skal angi varighet, samt foreldres utviklingsbehov. Det er sannsynlig at det kan forekomme feil i noen tilfeller, samtidig som at det overordnet skal en stabilitet og forutsigbarhet til for alle parter, som referert til i kapittel 5-5. Kapittel 6.2–Beslutningsmyndighet for fosterforeldre Fagforbundet vil sikre at fosterforeldre og beredskapsforeldre er godt nok rustet til å ta på seg foreldrerollen for ett barn. Fagforbundet støtter forslaget om å styrke fosterforeldres muligheter til å ta avgjørelser på vegne av barn som bidrar til at barnet i stor grad kan ivaretas og behandles på lik linje med andre barn. Fagforbundet støtter forslag om å gi barnet en så normal og enkel hverdag som mulig, ved å styrke foreldres beslutningsmyndighet og rammevilkår. Kapittel 6.3 –Økonomiske rammevilkår Fagforbundet støtter en lovfesting av faglige og økonomiske rammevilkår. Dette vil føre til økt forutsigbarhet og et mer likeverdig tilbud. Ingen skal tape økonomisk, hverken på kort eller lang sikt. Videre stiller Fagforbundet seg bak departementets forslag om at det ikke bør være en nedre grense på hvem som omfattes av opptjening av tjenestepensjon, men påpeker at det er viktig at kommunene holder seg på et nivå som fører til et likeverdig nivå, sett opp imot ansatte ellers i kommunen. Fagforbundet støtter departementets forslag om at det er opptjening fra første dag fosterforeldre frikjøpes. Frikjøpte fosterforeldre må kunne få pensjonsopptjening i den etablerte og lovfestede ordningen for spesialiserte fosterhjem/beredskapshjem. Dette vil sikre frikjøpte fosterforeldre en dekning tilsvarende offentlig ansatte ellers, og også dekke rettigheter ved uførhet/dødsfall i tillegg til opptjening til alderspensjon. Kapittel 6.4 klagerett for foreldre ved flyttevedtak Fagforbundet støtter departementets forslag om klagerett på flytting. Barn i sårbare situasjoner bør unngå unødvendige flyttinger. Departementet viser også til at det foreslås at alle barn skal kunne påklage barneverntjenestens vedtak om flytting jamfør kapittel 5.3. Fagforbundet støtter forslagene fordi det vil føre til økt stabilitet for både fosterforeldre og barn ved å gi klagerett. Utfordringer som gjelder skadelige plasseringer av barn, hvor fosterforeldre klager unngås ved at vedtak om flytting gjelder fra det er fattet, på tross av at det er påklaget. Det skal også foreligge en grundig vurdering fra barnevernets, noe som i seg selv skal kunne føre til at det blir få vedtak som blir påklaget. Kapittel 8.0 Barnevernsinstitusjoner – rettigheter og bruk av tvang Fagforbundet støtter departementets forslag i kapittel 8. Forslagene under forsvarlig omsorg og beskyttelse er en viktig tydeliggjøring av handlingsrommet for omsorgs ansvaret. Fagforbundet mener også det er viktig for de ansatte at tvang i akutte faresituasjoner frakobles nødrett. Utvidet handlings rom til bruk av tvang må følges opp med god veiledning og en god forståelse av regelverket. Når det kommer til forslagene om digital beskyttelse er det viktig at dette følges opp med god opplæring for de ansatte, da den digitale kompetansen er varierende og det er krevende å skulle gjennomføre en kontroll av digital kommunikasjon. Fagforbundet er bekymret for at det kan forekomme situasjoner der ansatte vil oppleve en falsk trygghet ved at ungdommen klarer å holde deler av samtaler skjult, mens ansatte tror de har en full oversikt. Kapittel 10 Alternative tiltak utenfor hjemmet Fagforbundet støtter en bedre regulering av kommunale botiltak og at det videre utredes til flere grupper. Fagforbundet har ikke forslag på konkrete målgrupper, men vil trekke frem at det er viktig at det sees i sammenheng med egenandelene på plasseringer i Bufetat for å redusere incentiver til feilplasseringer. Fagforbundet vil også trekke frem en utfordring med at en større etablering av kommunale botiltak vil kunne utfordre bemanningssituasjonen i barneverninstitusjoner da det er mulig å havne i en konkurranse om ansatte. Det er viktig at de kommunale boenhetene organiseres slik at de har en allsidig kapasitet, fra barn med mindre til større behov. Det vil være lite hensiktsmessig at boenheter blir avgrenset til en enkelt målgruppe, men heller organiseres fleksibelt, slik at boenhetene kan justeres ut ifra aktuelt behov. Kapittel 11 Krav til kompetanse og veiledning i barnevernet Fagforbundet har en helhetlig tilnærming til tjenesteutvikling, og hevder at kvalitet i tjenesten best oppnås når ansatte med ulik fagbakgrunn jobber sammen om barnets beste. Det er partene lokalt som best kjenner til hvilken kompetanse de har behov for. Da må de ha tilstrekkelig handlingsrom i lovverket for å kunne rekruttere den kompetansen de ønsker. Dette er i tråd med tanken om tillitsreform. Vi vil også understreke viktigheten av at alle ansatte gis mulighet til etter- og videreutdanning. Kompetansemidlene som bevilges over statsbudsjettet burde økes, og gjøres tilgjengelig for alle ansatte -både i det kommunale- og institusjonsbarnevernet. Kompetansekrav i det kommunale barnevernet. Fagforbundet støtter de foreslåtte justeringene av kompetansekravet i kommunalt barnevern. Departementet gjør kloke vurderinger i høringsnotatet, og vi vil særlig trekke frem vurderingene som gjøres av verdien av erfaring fra tjenesten. Relevant utdanning er en viktig forutsetning for å mestre jobben som saksbehandler i barnevernet, og utdanning på masternivå kan i så måte være verdifullt inn i en barnevernstjeneste. Fagforbundetstøttet ikke innføringen av et absolutt krav om utdanning på masternivå for alle ansatte som skal utøve definerte kjerneoppgaver fra 2031. Hovedbekymringen den gang var at kravet omfattet de som allerede jobbet i tjenesten, og det store antallet som ville være i behov av etter- og videreutdanning. I 2024 viser tallene at ca. halvparten av årsverkene i kommunalt barnevern oppfyller kravene, men det er som ventet store variasjoner mellom kommunene. Det varierer altså hvilken tilgang ansatte får til etter- og videreutdanning for å møte kompetansekravet innen fristen. Det er tilsvarende variasjon i graden av turnover og rekruttering. For å sikre kvalitet i tjenesten trenger man ikke kun formell utdanning, men også tilstrekkelig og stabil bemanning. Fagforbundetstøtter departementets forslag til justeringer i kompetansekravet, da det vil gjøre det enklere for kommunene å beholde fagfolkene som i dag jobber i tjenesten, men som ikke oppfyller de nye kravene. Ved å åpne opp for at fire års arbeidserfaring, eller to års erfaring i tillegg til videreutdanning, kan kompensere for kravet om mastergrad, gir man flere muligheten til å bli i jobben etter 2031. Vi støtter også forlaget om at “iverksette og følge opp tiltak” tas ut av barnevernsloven §15-3, og at denne funksjonen dermed ikke lenger omfattes av kompetansekravet. Kravet om mastergrad ble hovedsakelig begrunnet i at barnevernets saksbehandling krever sterke analytiske ferdigheter. Iverksettelse og gjennomføring av allerede vedtatte tiltak innebærer gjerne mer praktisk miljøterapeutisk arbeid, det er derfor klokt at det åpnesopp for at fagfolk med ulik fagbakgrunn kan utføre dette. Kompetansekrav i institusjonsbarnevernet Fagforbundet støttet ikke krav om bachelor for alle ansatte på institusjon da dette først ble foreslått. Personalet på en barnevernsinstitusjon skal møte behovene til barn med mange ulike behov og bakgrunner. Det er en styrke med tverrfaglig innsikt, hvor ulike kompetanser og erfaringer utfyller hverandre. I helsevesenet er man nå i gang med oppgavedeling for å kunne bruke kompetansen og ressursene man har på en bedre måte. Et godt miljøarbeid utformes og utføres av de fagpersonene som best fungerer for det enkelte barn, og for institusjonen som helhet. Fagforbundet støtter departementets forslag til justeringer av kompetansekravet i barnevernsinstitusjoner. Vi er enige i departementets beskrivelser av hvordan kravet om utdanning på bachelornivå for nyansatte har skapt utfordringer for praksisfeltet. Det er en knapphet på den kompetansen institusjonene nå søker, og de konkurrerer med både kommuner og helsevesenet om de samme arbeidstakerne. Kravet har også ført til at feltet har mistet ansatte som har jobbet i sektoren i mange år. Ansatte som forlater feltet, tar med verdifullkompetanse og erfaring. Det er derfor svært gledelig at departementet forslår at minst tre års arbeidserfaring fra institusjon og liknende tjenester, kan kompensere for kravet om bachelorgrad. Fagforbundet er positive til at det åpnes opp for at institusjonene kan ansatte personer som er godt egnet, under forutsetningen om at de fullfører interne opplæringsløp og/eller annen relevant utdanning. Arbeidsgiver må legge til rette for en gjennomføring av kompetansehevningen. På sikt må bestemmelsen i barnevernloven endres, slik at det åpnes for arbeidstakere med ulik kompetanse i institusjonsbarnevernet. En stor del av ansatte i barneverninstitusjoner er fagarbeidere, eller personer uten formell utdanningsbakgrunn. Alle ansatte må få et tilbud om kompetansehevning, eventuelt etter- og videreutdanning. Bufetat har over tid gjort en stor jobb i å utvikle praksisnære kompetanseløp. Det er positivt at Bufdir er i gang med utviklingen av “grunnmodell kompetanse” for ansatte i institusjonsbarnevernet. I tillegg vil vi trekke frem fagskolen som en mulighet for kompetanseheving. Det bør vurderes å utvikle et fagskoleløp for arbeid i barnevernsinstitusjon. Veiledning av nyansatte i det kommunale barnevernet Det er helt nødvendig med god opplæring og veiledning av nyansatte i barnevernet. Overgangene fra utdanning til arbeid på barnevernsfeltet er tøff, og for mange blir det for tøft. Fagforbundet støtter derfor at det innføres en hjemmel til å fastsette forskrift om veiledning av nyansatte i det kommunale barnevernet. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
