Høgskulen på Vestlandet

Denne uttalelsen gjelder forslag i kapitlene:

For å styrke barns rettigheter foreslås det også å gi barn uavhengig av alder og partsstatus, rett til å klage på flyttevedtak, det vil si på vedtak om frivillige hjelpetiltak utenfor hjemmet etter § 3-2 og vedtak om flytting etter vedtak om omsorgsovertakelse etter § 5-5.

Høgskulen på Vestlandet er enig i at denne rettigheten for barn. Dette forutsetter at saksbehandlingen må styrkes når det gjelder informasjonen til barna og et godt samarbeid i beslutningsprosessen både med barna og alle de voksne aktører.

Høgskulen på Vestlandet, IVD støtter forslaget om at det skal være tydelig for barn og foreldre hvor og hvordan de kan henvende seg dersom de ønsker å klage på avgjørelser tatt av barnevernstjenesten. Vi ser på dette som et viktig tiltak og forutsetning for at barn i barnevernet skal få sin medvirkningsrett oppfylt.

Vi støtter forslagene til departementet, og mener det kan bedre rekrutteringen av flere fosterforeldre og en mer forutsigbar økonomisk situasjon for alle fosterfamiliene i landet. De store ulikheter i praksis fra kommune til kommune når det gjelder økonomiske ytelser til fosterfamilier har ikke vært verdig.

Vi støtter forslaget om at fosterforeldre får rett til å klage på vedtak om flytting ut av hjemmet.

Vi støtter forslaget om en ny hjemmel der barnevernstjenestens leder har fullmakt til å treffe akuttvedtak om stans av samvær – her foreslått i de tilfelle det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende dersom samværet gjennomføres.

I forarbeidende til barnevernsloven er det presisert at barn ikke skal tvinges til samvær, så det bør også vurderes om bestemmelsen skal omfatte tilfeller der et barn motsetter seg samvær. Det vises til Danmark der barn i fosterhjem er gitt en selvstendig rett til å begjære stans av samvær. Hensynet til barnets beste tilsier at samvær må kunne begrenses/stanse ut fra en her og nå situasjon. For så senere å legges opp for nemndsbehandling.

Departementet foreslår å ta inn i barnevernsloven at barnevernstjenesten også skal gi informasjon til politiet der barnevernstjenesten har besluttet gradering av opplysninger etter folkeregisterloven § 10-4. Dette støttes, og vi ser det som svært viktig for både barn, foreldre og fosterfamiliers rettssikkerhet.

Når det gjelder lovverket rundt at et barn skal bo på skjult adresse, ser vi et klart behov for at det etter de siste avsløringer i media bør det utredes om det bør gjøres flere endringer i denne lovhjemmel og praksisen.

Høgskolen på Vestlandet, IVD er opptatt av at begrepsbruken i barnevernet er

så konsis og tydelig som mulig (både på samisk, nynorsk og bokmål), og at en må unngå ord som virker stigmatiserende for barn og foreldre som er i kontakt med barnevernet. Begrepsbruken må være noe en kan forstå og identifisere seg med.

Vi støtter departementets fremlagte forslag, men ønsker å kommentere dette med endring av «plassering» til «opphold». Når “opphold” er knyttet til institusjon, gir det mening så lenge barnet skal bo en kortere tid på institusjonen. Men ved lenger botid og for barn som bor i fosterhjem kan dette begrepet oppleves som noe fremmedgjørende, og ikke assosieres som barnets hjem som det er ment som.

Dette med språk og begrepsbruk må alltid være på dagsorden i offentlige publikasjoner, i tillegg til ved lovendringer. Og myndighetene må forløpende ha dialog med brukerorganisasjoner; barn, foreldre og fosterfamilier, for å høre deres synspunkter på dette. Blant annet har Organisasjonen for barnevernsforeldre stadig påpekt hvor stigmatiserende de opplever å bli omtalt som «biologiske foreldre» og ikke som foreldre. Videre hvordan de opplever å høre at de «har mistet» omsorgen, når de jo reelt sett er blitt fratatt omsorgen for sitt barn. Disse begrepene er heldigvis ikke i lovteksten, men forekommer i offentlige dokumenter, så det er verdt å minne om dette i forbindelse med denne høringen.