Dato: 30.06.2024 Svartype: Med merknad Vi takker for muligheten til å komme med innspill. Faggruppe for Sosialt arbeid ved Fakultet for Samfunnsvitenskap, Nord universitet, ønsker å gi følgende innspill til kapittel 11 om kompetanse og veiledning i barnevernet: Bakgrunnen for kompetansekravet var behov for økt analytisk og kritisk kompetanse. Som det påpekes i høringsnotatet er utdanninger på masternivå særlig egnet for å oppnå dette. Dette henger ikke sammen med forslaget om økt fokus og anerkjennelse av erfaringskompetansen. Erfaringskompetanse kan nok være positivt for kontinuitet i tjenestene, men vil ikke være velegnet til å oppnå høyere analytisk og kritisk kompetanse. Relasjonskompetanse fremheves som en viktig kompetanse som ikke oppnås gjennom kompetansekravet. Dette er en merkelig antakelse. Kritisk refleksjon og analyse av egen profesjonelle rolle er helt sentralt i utvikling av relasjonskompetanse og i arbeid med mennesker. Vi støtter derfor ikke forslaget om å gjøre 4 års relevant erfaring til en oppfyllelse av kompetansekravet. Vi støtter heller ikke å ta bort masterkravet, da det vil motarbeide behovet for økt analytisk og kritisk kompetanse, men ser at det kan være mulig å se på muligheter for å dokumentere kompetanse med kombinasjon av erfaring og videreutdanning også etter 2031. I høringsnotatet påpekes det at videreutdanningene Bufdir tilbyr ikke har kapasitet nok og at andre utdanninger ikke omfattes av tilskuddsordningene. Dette er ikke et holdbart argument for å redusere kravene. Universitets- og høyskolesektoren er spesialister på høyere utdanninger og tilbyr allerede relevante utdanninger for kompetanseheving i barnevernet. Universitetene og høyskolene har også kompetanse til å utvikle nye tilbud. Snarere enn å redusere kravene, bør derfor heller tilskuddsordningene utvides slik at kommunene i større grad kan benytte seg av tilbudene som gis ved universiteter og høyskoler, og også gjerne sammen med universiteter og høyskoler bidra til å utvikle disse videre. Det kommunale selvstyre brukes som argument for å eventuelt å redusere på kompetansekrav. Her bør heller staten, på lik linje med tidligere satsinger, feks opptrappingsplanen for psykisk helse, vurdere statlige støtteordninger som kommunene kan søke på for å frikjøpe personell til å tilegne seg den nødvendige kompetansen. Når det gjelder forslaget om å differensiere kompetansekravene for til å gjelde personell i barnevernstjenesten som skal utføre oppgaver etter § 15-3 tredje ledd bokstav a til d, støtter vi en slik differensiering. Departementets forslag om krav om endring i forskrift som regulere en plikt for kommunen til å tilby jevnlig og systematisk veiledning til nyansatte med mindre enn ett års erfaring fra barnevernet, jmfr § 15-2 andre ledd, støttes. Også at dette i tillegg til saksveiledning, må inkludere faglig veiledning. Dette er viktig for å utvikle en helhetlig barnevernsfaglig kompetanse, som også vil styrke kapasiteten til å forebygge og håndtere emosjonelle og relasjonelle belastninger, som nyere forskning også har belyst. Det samme bør vurderes for nyansatte på barnevernsinsitusjon. Dette bør også følges opp av en strategisk satsing på utdanning og utvikling av veiledningskompetanse. I høringsdokumentet stilles det spørsmål ved om man skal ta bort kompetansekravet, der det pekes på ulike argumenter for at dette har vist seg vanskelig å etterkomme. Forslaget bygger på en svak og dels motsetningsfull argumentasjon. Vi er også kritisk til at man gjør endringer før man har rukket å evaluere konsekvensene av endringen. Vi mener derfor at man bør gjøre seg mer erfaringer, og evaluere, før man evt foreslår endringer. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
