Dato: 25.06.2024 Svartype: Med merknad Til KLD Oslo, 25.06.2024 NOU 2024:2 I samspill med naturen – Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge: Høringsinnspill fra CICERO Vi takker for muligheten for å komme med høringsinnspill til NOU 2024:2, og kommer med dette med noen overordnete innspill fra CICERO. CICERO har i mange år jobbet med prosjekter knyttet til klimarisiko, og har gjennom dette arbeidet fått godt innblikk i de utfordringer ulike sektorer og næringer har i arbeidet med å forstå og ta i bruk metoder og systemer, vurderinger og rapportering knyttet til klimarisiko. Vi opplever nå en stor etterspørsel etter kunnskap fra private aktører til naturrisiko, og oftest i sammenheng med klimarisiko. Våre innspill bygger på våre erfaringer fra prosjekter innenfor klimarisiko og relaterte fagområder. Det gir også uttrykk for vårt syn på betydningen av å ta i bruk forskningsbasert kunnskap, etterprøvbare og åpne data og metoder i utvikling av nye metoder, systemer og rutiner for rapportering og risikovurdering. Innledning og bakgrunn World Economic Forum (WEF) konkluderer i sine globale risikorapporter med at det neste tiåret vil være preget av miljø- og samfunnskriser, drevet av underliggende geopolitiske og økonomiske trender. Klima- og miljørisikoer vil utgjøre de største risiki de neste 10 årene, og utgjør faktorer som samfunnet er minst forberedt på. Biodiversitetstap, ødeleggelse av økosystemer og overforbruk av naturressurser er eksempler på noen av de største truslene. Tap av naturmangfold og økosystemkollaps blir sett på som en av de globale risikoene som i løpet av det neste tiåret raskest vil forverre seg. WEF vurderer at samvirkninger av tap av natur, forurensning, forbruk av naturressurser, klimaendringer og samfunnsøkonomiske drivere vil «utgjøre en farlig blanding». Halvparten av den globale verdiskapningen er estimert til å være fra moderat til i stor grad av avhengighet av natur, og kollaps av økosystemer vil derfor ha enorme økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser. Det forventes økende strid om arealer, hvor hensynet til økosystemer skal balanseres mot behovet for utbygging av fornybar energi og utbygging til andre samfunnstjenlige formål[1]. Det internasjonale ressurspanelet peker på at forbruket av naturressurser henger tett sammen med klimaendringer og tap av biologisk mangfold, samt at presset på naturressurser er forventet å øke framover. Det understreker at det må jobbes for et bærekraftig ressursforbruk snarlig og at miljø- og klimautfordringene må løses samlet og raskt [2] . Det Europeiske miljøbyrået (EEA) har identifisert de 36 viktigste klimarisiki for Europa innen fem brede temaer: Økosystemer, mat, helse, infrastruktur og økonomi. Flere av de kritiske faktorene er relatert til bevaring av økosystemer og beskyttelse av mennesker mot ekstreme værhendelser som hete, flom og skogbrann [3] . Klimautvalget 2050 peker på at en kraftig omlegging av klimapolitikken er nødvendig for å lykkes med et lavutslippssamfunn, og at vi må tenke i et lengre tidsperspektiv, og mer på tvers av sektorer. De peker på at omstillingen til et lavutslippssamfunn vil kreve ressurser det er eller vil bli knapphet på, som kraft, arealer, naturressurser og arbeidskraft og kompetanse. Derfor må løsningene være ressurseffektive, ressursbruken i ulike sektorer må avveies mot hverandre og all økonomisk aktivitet må skje innenfor de rammene naturen setter[4]. Utfordringer Dagens data innenfor klima-, natur- og miljøområdet er stort sett utviklet for andre formål enn til bruk i vurdering av klima- og naturrisiko. De er også utviklet for til dels andre målgrupper enn alle de nye aktørene som nå skal forholde seg til og bruke disse dataene i vurdering av klima- og naturrisiko. Det kreves derfor veiledning og tilrettelegging av data slik at det blir enklere å ta i bruk de data, metoder og verktøy som alt finnes og som er aktuelle å legge til grunn for analyse, metodeutvikling, rapportering og risikovurderinger. Dette gjelder både for virksomhetene som vil få krav til å rapportere på klima- naturrisiko, og for andre virksomheter og forvaltningsorganer som skal gjennomføre risikovurderinger for sin virksomhet. Innenfor finanssektoren og det private næringsliv har det vært vanlig å kjøpe inn data og analyser fra store analyseselskaper (oftest internasjonale) og konsulentfirmaer til bruk for videre vurderinger og beslutninger knyttet til investeringer og risikovurderinger. Dette er data og analyser som oftest ikke er åpent tilgjengelige, og det har derfor ikke vært mulig for private og offentlige forbrukere og aktører å gjøre en vurdering av hvilke data og metoder som er lagt til grunn for rapportering og beslutninger basert på risikovurderinger. Dette gir rom for grønnvasking, men også beskyldninger om grønnvasking, uten at påstander kan imøtegås offentlig av selskapene. De siste årene har det vært et økt fokus på betydningen av åpne data og åpen forskning, og regjeringen og Forskningsrådet har strategier for dette[5][6]. Det innføres nå også krav til bærekraftrapportering for offentlige og private selskaper i tråd med EU-regelverk, og regjeringen har sendt på høring et forslag til hvordan de vil implementere EU-regelverket (herunder EUs bærekraftdirektiv (CSRD) og EU-taksonomien for privat næringsliv) i Norge[7]. Det er også utviklet internasjonale private metodiske rammeverk for både klimarisiko (TCFD 2017)[8] og naturrisiko (TNFD 2023)[9]. Dette medfører et økt behov for tilgang til miljødata og åpenhet rundt hvilke data og metoder som brukes i rapporteringen for å kunne være transparente, bygge tillit og unngå grønvasking. Innspill fra CICERO Klima- og naturkrisen må løses i sammenheng. Også klimarisiko og naturrisiko må vurderes i sammaneheng. Dette er viktig både for å sikre gode og helhetlige risikovurderinger og løsninger, men også for å hindre utvikling av divergerende metoder og systemer som også er ressurskrevende for ulike aktører å håndtere og implementere. CICERO mener det er viktig at myndighetene utvikler veiledere og rammeverk som kan gi føringer for hvordan ulike aktører i samfunnet skal jobbe med dette, herunder krav til metoder og data osv. Ikke minst er det et behov for veiledning og rammer for utvikling av metoder for bærekraftrapportering for finansinstitusjoner, og det er behov for en felles begrepsbruk og -forståelse, samt at dette knyttes opp mot og relateres til øvrig relevant regelverk for relevante politikkområder. Det er viktig at det ikke tar for lang tid før slik veiledning foreligger, for ellers risikerer man at det utvikles mange ulike tilnærminger - og av varierende kvalitet. Av grunner nevnt over, må det være åpenhet om data og metoder som brukes for rapportering, og metodene bør i størst mulig grad være forskningsbaserte og etterprøvbare. Det bør som del av det sentrale koordineringsarbeidet, bygges opp dataportaler, eller forbedring av eksisterende dataprotaler, som inneholder tilgang til og veiledning om data som kan brukes samt tilstrekkelig informasjon om hvordan de kan brukes på ulike skalaer og til ulike formål. Sentrale kunnskapsmiljøer bør brukes i kunnskapsbygging og kunnskapsdeling om hva klima- og naturrisiko er og innebærer, og hva slags kunnskap som kan brukes for å vurdere dette løpende. Dette krever at det finnes finansieringsordninger for forsknings- og rådgivningsarbeid innen tematikken. For å sikre en koordinert og sterk kunnskapsutvikling på området, anbefaler CICERO at det etableres et forskningssenter med sentrale kunnskapsmiljøer som kan utvikle forskning, metoder og rådgivning til næringslivet og ulike sektorer om hvordan de kan jobbe med, rapportere på og implementere rutiner for vurdering av klima- og naturrisiko i sin virksomhet. Dette kan etableres ved en utlysning som senterordningene under NFR, eller som en statlig finansiert satsing der de beste forskningsmiljøene på området kan jobbe sammen. Myndighetene bør klargjøre hvordan arbeidet med klima- og naturrisiko skal forholde seg til globale og nasjonale rammeverk, avtaler og mål, f.eks. i arbeidet med bærekraftrapportering. Mange sektorer trenger først grunnleggende kunnskap om utfordringer knyttet til egen sektors og virksomhets påvirkning på klima, miljø og natur før de kan sette i gang et solid arbeid med å vurdere fysisk klimarisiko og naturrisiko. De trenger også en overordnet god forståelse av global og nasjonal politikk og rammeverk for å kunne vurdere overgangsrisiko. Etter CICEROs vurdering trengs det en generell kompetanseheving på området. CICERO anbefaler derfor at også denne typen kunnskapsutvikling og kompetanseheving omfattes av en senterordning eller en annen type finansieringsordninger som understøtter slik arbeid innenfor de sentrale forskningsmiljøene. CICERO håper å spille en viktig rolle for å kunne sikre en solid kunnskapsbase for det videre arbeidet med klima- og naturrisiko i Norge og internasjonalt i samarbeid med andre sentrale kunnskapsmiljøer, og imøteser videre oppfølging av NOU-en. Med vennlig hilsen, Kristin Halvorsen Direktør, CICERO [1] WEF_The_Global_Risks_Report_2024.pdf (weforum.org) [2] Global Resources Outlook 2024 | UNEP - UN Environment Programme [3] Key steps for managing climate risks to protect people (europa.eu) [4] Klimautvalget 2050 [5] Policy for åpen forskning (forskningsradet.no) [6] Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata - regjeringen.no [7] Forslag til nye regler om bærekraftsrapportering - regjeringen.no [8] Task Force on Climate-Related Financial Disclosures | TCFD) (fsb-tcfd.org) [9] The Taskforce on Nature-related Financial Disclosures (tnfd.global) Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
