Dato: 27.06.2024 Svartype: Med merknad Forskningsrådets innspill til NOU 2024:2 I samspill med naturen – Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge Kunnskapsbehov i møte med naturrisiko NOU 2024:2 gir en oversikt over hva naturrisiko er, og hvordan den vil berøre norske næringer, sektorer og samfunn. Utvalget definerer naturrisiko som « faren for negative konsekvenser for aktører og samfunn ved tap og forringelse av natur og naturmangfold » (Boks 1.1). I tillegg kommer naturrelatert overgangsrisiko som kan forårsakes av ventede endringer i rammevilkår som følge av tiltak for å redusere naturrisiko. Rapporten presenterer en modell med fem metodiske hovedtrinn for vurdering og håndtering av naturrisiko, som skal føre til bedre beslutninger når naturrisiko vurderes. Utvalgets rapport peker samtidig på at beslutningsgrunnlaget ofte ikke er godt nok når det gjelder arbeid med naturrisiko, og at kunnskapsbehovet på flere områder er stort. Det trekkes blant annet frem at « det trengs mer kunnskap om økologiske sammenhenger, økologiske prosesser og naturens bidrag til mennesker » (1.8) og at « for gode vurderinger av naturrisiko på nasjonalt nivå trenger vi kunnskap om naturen og dens tilstand, naturens mange bidrag til mennesker og menneskelig påvirkning på naturen » (7.5). Forskningsrådet støtter vurderingen om at det fortsatt er store kunnskapsbehov knyttet til å forstå naturrisiko og hvordan samfunnet skal håndtere slik risiko. Behov for relevant og uavhengig forskning Utvalget peker på at « for at politikken skal være forutsigbar og langsiktig og videreføres gjennom politiske maktskifter og ivareta felles samfunnsinteresser, inkludert framtidige generasjoners interesse i å unngå katastrofale utfall, må den ha legitimitet både i befolkningen og bredt i det politiske landskapet » (1.5) og « for at det skal kunne gjøres gode vurderinger av naturrisiko i relevante prosesser og beslutninger, må det foreligge et relevant og vitenskapelig troverdig kunnskapsgrunnlag som har bred politisk legitimitet » (1.8). Forskningsrådet fremmer og investerer i kvalitetssikret og uavhengig forskning, hvor kvalitet er grunnleggende. Dette sikrer legitimitet for resultatene, også på konfliktfylte tema. Forskningsbasert kunnskap om natur, klima og samfunn må legges til grunn for politikken. Den gir handlingsalternativer og foreskriver ikke politikkutformingen. Kritisk og uavhengig forskning knyttet til natur må derfor gis stabile og forutsigbare rammer. Behov for sektorovergripende forskning Naturrisiko vil påvirke alle sektorer, næringer og samfunnet. Naturrisiko må sees som del av samfunnssikkerhet og beredskap i stort. Det er nødvendig å møte naturrisiko kunnskapsbasert og omforent, og dermed viktig at alle berørte aktører er involvert i forskning, utvikling og innovasjon som kan ruste sektorene til å håndtere fysisk naturrisiko og overgangsrisiko. I rapporten skriver naturrisikoutvalget at « det er behov for forskning og utdanning på naturrisikorelaterte tema som støtter utvikling av kompetanse og kunnskapsgrunnlag på mange fagfelt. Kunnskapen om naturrisiko bør også styrkes i arbeidslivet og samfunnet for øvrig » (1.8). Forskningsrådet investerer i sektorovergripende og tverrfaglig forskning som vil bidra til å løse samfunnets store utfordringer og ta ny kunnskap raskere i bruk, og anbefaler derfor større oppmerksomhet og innsats på sektorovergripende forskning i møte med naturrisiko. Behov for å håndtere naturrisiko Arealbruksendringer beskrives som den viktigste enkeltårsaken til naturtap på land, både i Norge og globalt. Utviklingen i Norge går feil vei, på tvers av vedtatte mål og internasjonale avtaler. Både Riksrevisjonen og OECD har vist at arealutviklingen i Norge ikke er bærekraftig. Forskningsrådet finansierer, i tillegg til grunnleggende, åpen forskning med relevans for naturrisiko, tematiske forskningssatsinger på flere viktige områder som vil gi kunnskap der kunnskapsbehovet er størst i arbeid med naturrisiko. Selv om naturkrisa og klimakrisa påvirker og forsterker hverandre, peker utvalget på at det er forskjell i kunnskapsbehovet når det gjelder vurdering av klimarisiko og naturrisiko. Ved vurdering av naturrisiko er behovet stort for presise data og kunnskap som er lokalt stedegen og som gir informasjon om naturen og aktivitetene man ser på. I rapporten beskrives det tilgjengelige data- og kunnskapsgrunnlaget som mangelfullt når man skal ta avgjørelser som gjelder natur. Blant naturrisikoutvalgets anbefalinger til myndigheter på nasjonalt nivå finner vi at « Det legges til rette for at norske myndigheter og fagmiljøer deltar i og bidrar nasjonalt og internasjonalt til å utvikle kunnskap og metoder for arbeid med naturrisiko » (kap. 10). Selv om utvalgets mandat først og fremst har vært å se på hvordan norske næringer og sektorer blir berørt av fysisk naturrisiko, påvirkes Norge også av globalt naturtap og naturmangfold som en liten, åpen økonomi avhengig av internasjonale verdikjeder. Norges internasjonale forpliktelser som naturavtalen og Parisavtalen, og EUs politikk vil bidra til en økt overgangsrisiko. Forskningsrådet tilrettelegger for både nasjonal og internasjonal forskning gjennom nasjonale utlysninger, men også som partner i store internasjonale prosjekter som en del av Horisont Europa. I partnerskapet Biodiversa+ er Norge blant annet med på å utforske hvordan naturbaserte løsninger kan bidra til de gjennomgripende samfunnsendringene vi trenger for et bærekraftig samfunn. Forskningsrådet mener at både lokale, stedegne prosjekter med nasjonalt fokus, samt større internasjonale prosjekter som vil føre til kunnskap på tvers av landegrenser, er helt avgjørende for å møte samfunnsutfordringene knyttet til naturtap på best mulig måte. En balansert forskningsinnsats Forskningsrådet gir råd om og investerer i forskning som gir oppdatert kunnskap om utviklingen i samfunn, natur, økosystemer og klima, og som gir et uavhengig kunnskapsgrunnlag for å avveie ulike hensyn og finne løsninger, for en bærekraftig framtid. Gjennom en serie av tematiske utlysninger av prosjektmidler med temaet Arealer under press har vi de siste årene satt i gang 35 nye prosjekter for 500 mill. kroner. Prosjektene dekker land, kyst og hav. Gjennom utlysningene oppnår vi tverrsektorielt samarbeid om forskning på en gjennomgående samfunnsutfordring, kunnskapen har høy grad av legitimitet, og resultatene gir handlingsalternativer for politikkutforming. Vi trenger mer av denne typen kunnskapsutvikling fremover. Forskning om naturbaserte løsninger er høyt på agendaen internasjonalt, og bør også prioriteres her hjemme. Forskning og innovasjon trenger gode vilkår og forutsigbare rammer for å kunne produsere det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for å kunne velge og gjennomføre politiske veivalg. Alt tyder på at ressursene til forskning vil være begrenset. Det er viktig med en balansert forskningsinnsats på feltet, mellom blant annet grunnleggende og anvendt forskning, kunnskapsoppsummeringer og eventuelt andre virkemidler. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
