Høringsinnnspill I samspill med naturen NOU:2024:2
Norges museumsforbund benytter anledningen til å komme med et innspill til Naturrisikoutvalget sin NOU: 2024:2 I samspill med naturen . Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge i samråd med Museumsforbundets fagseksjon for naturhistorie. Vi er tilfredse med at naturkrisen endelig løftes frem og blir tematisert i en egen offentlig utredning. Museumsforbundet representerer hele bredden av museer i Norge uavhengig av hvilken departementstilhørighet de måtte ha eller om finansieringen kommer via Sametinget, fylkeskommuner, kommuner eller private midler.
Mange av våre medlemmer er universitetsmuseer eller museer med vitensentre som har som kjerneaktivitet å formidle og forske på naturhistorie, klima og miljøkriser samt menneskets rolle i denne sammenhengen. Dette er aktualisert blant annet av den klima- og naturkrisen vi nå står overfor. Det jobbes også aktivt i mange museer med ulike former for forvaltning av naturressurser og levende planter samt naturbruk. Dette innbefatter både før- og etterindustriell ressursutnytting av vår natur. Mange museer har spesialkunnskap om samspillet mellom natur og kulturlandskap og om de immaterielle teknikker som bidrar til å opprettholde økosystemet skapt som naturkultur. Denne kunnskapen er i ferd med å gå tapt, og museene representerer siste sjanse for å utføre og formidle for eksempel hesjing, men også annen kunnskap om bruk av naturen. Norge har ratifisert UNESCOS konvensjon om immateriell kulturarv og forplikter seg gjennom dette til å sikre dissetradisjonsbærerne og deres kunnskap. I dette ligger det også å ivareta erfaringene og forestillingene om naturen som bidrar til å videreføre kunnskapen om naturen , og som øker aktualiteten for temaet natur for et bredere spekter av museer. For museene under Sametinget er også kunnskapen om og bruken av natur en viktig del av samenes kultur og sentral i formidlingen av naturkultur og bevaring av naturkunnskap.
Lyngheisenteret på Lygra i Nordhordland, en avdeling i MuHo, er eksempel på et kunnskapssenter som gjennom sitt virke verner og bevarer lyngheilandskapet gjennom aktiv gårdsdrift, tradisjonsformidling og tester ut ulike metoder for en bærekraftig og klimavennlig forvaltning av ulike planter som må reguleres – eksempelvis einstapen, en standhaftig bregne. Flere av museene i kulturlandskapsnettverket vedlikeholder kunnskaper om naturbruk som kan bli viktig fremover. Museumsforbundet mener at denne type kunnskapssentre sammen med de mange museene er en viktig faktor å regne med når man skal vurdere ulike naturrisikoer fremover og ikke minst stake ut veien fremover.
I tillegg til å arbeide med forvaltning av truede naturtyper, er MuHo genbank for truet beitesopp og andre arter ved at museet forvalter naturtypene. De er også arena for forskning og er partner i DURIN-prosjektet hvor man skal se på betydningen av lyngvekster i et klimaperspektiv. Se: https://betweenthefjords.w.uib.no/durin/ MuHo samarbeider også med NIBIO i flere ulike prosjekter på Havrå. Museumsforbundet mener at denne type kunnskapssentre sammen med de mange museene er en viktig faktor å regne med når man skal vurdere ulike naturrisikoer fremover og ikke minst stake ut veien fremover.
Et annet eksempel er museer som arbeider med kartlegging av rødlistede arter, slik blant annet Museum Stavanger (MUST) og Helgeland museum gjør. Ryfylkemuseet er blant de museene som samarbeider med Norsk Genressurssenter og deler sin kompetanse og nettverk blant tradisjonsbærere i arbeidet med å bygge opp og drifte et frukthistorisk klonarkiv. Dette bevarer gamle frukttre-sorter og bidrar med dette både til bevaring av biologisk mangfold og til nasjonal kriseberedskap. Disse sortene kan være avgjørende for å berge fruktdyrking i tilfelle utstrakt angrep av plantesykdom.
Forvaltningsmuseene har store samlinger med naturhistorisk materiale som også er viktig forskningsmateriale for utvikling av økt kunnskap om arter og natur over tid. Mange kulturhistoriske museer har også samlinger knyttet til natur og er viktige formidlere av samlinger og kunnskap om temaet. Disse samlingene er også viktige i et bærekraftperspektiv museene er forpliktet til å bidra til gjennom føringer i Museumsmeldingen, Meld.ST. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet. Museene er viktige kunnskapsbanker som må regnes med i arbeidet med å sikre naturen, både gjennom denne NOU-en og oppfølgingen av den og i det pågående arbeidet med den nye kulturmiljøloven.
For museumssektoren som andre sektorer i samfunnet vil utvikling av det tverrsektorielle samarbeidet fremover være viktig for å etablere et godt og dekkende kunnskapsgrunnlag som kan hjelpe oss til å håndtere de utfordringene som det vises til i rapporten. Museumsforbundet har merket seg at museene ikke blir nevnt som relevante aktører i det videre arbeidet fremover, hverken lokalt, regionalt eller nasjonalt. Det er synd da de ofte har kunnskap om lokale utfordringer og også har lang erfaring med formidling av ulike tema til ulike publikumsgrupper. Museene er kunnskapsbærere, møteplasser og formidlere som har en sterk rolle i lokalsamfunnet, særlig med skoletilbud, og de kan nå mange. I tillegg er museene svært ofte viktige aktører i regionalt reiseliv.
Det er verdt å nevne at museene generelt nyter høy tillit blant befolkningen. De etiske standarder museene følger som del av det internasjonale museumsfellesskapet i ICOM kan også bidra til å løfte inn sentrale etiske perspektiver knyttet til menneskelig avhengighet og bruk av naturen. De kan bidra i formidling av både vitenskapelig kunnskap og etisk bevissthet og ansvar overfor samfunnet vi lever i. Det fører til at de har en ganske stor rekkevidde og enklere enn mange kan nå bredt ut med relevant informasjon og kunnskap om naturen og naturlivet rundt oss.
Museene har også potensial til å fylle en nøkkelrolle i arbeidet med å ivareta FNs bærekraftmål. Flere av delmålene som er definert under FNs bærekraftmål, ligger godt innenfor museenes samfunnsoppdrag og museumsetisk regelverk. Eksempler på dette er:
https://www.regjeringen.no/no/tema/fns-barekraftsmal/id2590133/
Museene må, etter vårt syn, være en integrert del av tiltakene som anbefales i rapporten. Slik den er formulert nå er de ikke inkludert, og de anses heller ikke en del av det kompetansemiljøet som fremover skal bidra til en felles forståelse av økosystemenes bestanddeler og deres avhengighetsforhold til hverandre, også mennesker.
Meldingen understreker at kunnskapsgrunnlaget må bedres og at: «Det trengs mer kunnskap om økologiske sammenhenger, økologiske prosesser og naturens bidrag til mennesker», og i den sammenheng anbefaler utvalget at: «satsing på forskning og utdanning økes for å styrke kunnskap og kompetanse om avhengighet og påvirkning på natur i samfunnet og hvilke konsekvenser det får». Museumsforbundet mener at dette er viktige poeng, og det er vår oppfatning at museene må bli en sentral leverandør av kunnskap til ulike deler av befolkningen og samfunnet. I tillegg til at de er naturlige bidragsytere i arbeidet med å styrke kunnskapen om naturen og kompetansen på formidling om den. Med sine mange og varierte publikumsarenaer har museene potensielt sett et stort nedslagsfelt som kan brukes til kunnskapsspredning. Ikke minst er de naturhistoriske samlingene sentrale i arbeidet med å videreføre kunnskap til de brede lag av befolkningene. Det må også anerkjennes at samlingene og forskningen som foregår på flere museer med betydelige naturhistoriske samlinger, eller kulturlandskap, er viktig for vårt fremtidige samspill med naturen. I tillegg forvalter museer kjerneområder som berører både kultur- og naturmiljøer, og mange museer produserer mye relevant kunnskap som kan bidra til en mer helhetlig forståelse av samspillet mellom natur og menneske(kultur).
I arbeidet med grønn omstilling – og realisering av bærekraft og oppsatte klimamål vil museenes naturhistoriske samlinger og forskning være avgjørende for å identifisere endringer over tid samt betydningen av artstap for hele økosystemet.
Museumsforbundet og seksjon for naturhistorie, slutter seg til meldingens hovedmål om at «Myndighetene bør legge til rette for å redusere fysisk naturrisiko gjennom en helhetlig, langsiktig, kunnskapsbasert og forutsigbar politikk». Vi mener at det er avgjørende at museene gis en sentral rolle når NOUen følges opp at det følges opp tilstrekkelig med ressurser slik at de kan gi relevante bidrag til samfunnet. Museene tilfører viktig og ny kunnskap gjennom sitt arbeid med bygningsvern, videreføring av tradisjonshåndverk, tradisjonell skogsdrift og materialbruk, som bruk av tradisjonell maling med mindre miljøgifter, både til sirkulærøkonomi ved gjenbruk og reparasjon og veiledning av eiere. På denne måten bidrar de til å redusere utslipp om miljøforurensning.
Mange av våre medlemmer er universitetsmuseer eller museer med vitensentre som har som kjerneaktivitet å formidle og forske på naturhistorie, klima og miljøkriser samt menneskets rolle i denne sammenhengen. Dette er aktualisert blant annet av den klima- og naturkrisen vi nå står overfor. Det jobbes også aktivt i mange museer med ulike former for forvaltning av naturressurser og levende planter samt naturbruk. Dette innbefatter både før- og etterindustriell ressursutnytting av vår natur. Mange museer har spesialkunnskap om samspillet mellom natur og kulturlandskap og om de immaterielle teknikker som bidrar til å opprettholde økosystemet skapt som naturkultur. Denne kunnskapen er i ferd med å gå tapt, og museene representerer siste sjanse for å utføre og formidle for eksempel hesjing, men også annen kunnskap om bruk av naturen. Norge har ratifisert UNESCOS konvensjon om immateriell kulturarv og forplikter seg gjennom dette til å sikre dissetradisjonsbærerne og deres kunnskap. I dette ligger det også å ivareta erfaringene og forestillingene om naturen som bidrar til å videreføre kunnskapen om naturen , og som øker aktualiteten for temaet natur for et bredere spekter av museer. For museene under Sametinget er også kunnskapen om og bruken av natur en viktig del av samenes kultur og sentral i formidlingen av naturkultur og bevaring av naturkunnskap.
Lyngheisenteret på Lygra i Nordhordland, en avdeling i MuHo, er eksempel på et kunnskapssenter som gjennom sitt virke verner og bevarer lyngheilandskapet gjennom aktiv gårdsdrift, tradisjonsformidling og tester ut ulike metoder for en bærekraftig og klimavennlig forvaltning av ulike planter som må reguleres – eksempelvis einstapen, en standhaftig bregne. Flere av museene i kulturlandskapsnettverket vedlikeholder kunnskaper om naturbruk som kan bli viktig fremover. Museumsforbundet mener at denne type kunnskapssentre sammen med de mange museene er en viktig faktor å regne med når man skal vurdere ulike naturrisikoer fremover og ikke minst stake ut veien fremover.
I tillegg til å arbeide med forvaltning av truede naturtyper, er MuHo genbank for truet beitesopp og andre arter ved at museet forvalter naturtypene. De er også arena for forskning og er partner i DURIN-prosjektet hvor man skal se på betydningen av lyngvekster i et klimaperspektiv. Se: https://betweenthefjords.w.uib.no/durin/ MuHo samarbeider også med NIBIO i flere ulike prosjekter på Havrå. Museumsforbundet mener at denne type kunnskapssentre sammen med de mange museene er en viktig faktor å regne med når man skal vurdere ulike naturrisikoer fremover og ikke minst stake ut veien fremover.
Et annet eksempel er museer som arbeider med kartlegging av rødlistede arter, slik blant annet Museum Stavanger (MUST) og Helgeland museum gjør. Ryfylkemuseet er blant de museene som samarbeider med Norsk Genressurssenter og deler sin kompetanse og nettverk blant tradisjonsbærere i arbeidet med å bygge opp og drifte et frukthistorisk klonarkiv. Dette bevarer gamle frukttre-sorter og bidrar med dette både til bevaring av biologisk mangfold og til nasjonal kriseberedskap. Disse sortene kan være avgjørende for å berge fruktdyrking i tilfelle utstrakt angrep av plantesykdom.
Forvaltningsmuseene har store samlinger med naturhistorisk materiale som også er viktig forskningsmateriale for utvikling av økt kunnskap om arter og natur over tid. Mange kulturhistoriske museer har også samlinger knyttet til natur og er viktige formidlere av samlinger og kunnskap om temaet. Disse samlingene er også viktige i et bærekraftperspektiv museene er forpliktet til å bidra til gjennom føringer i Museumsmeldingen, Meld.ST. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet. Museene er viktige kunnskapsbanker som må regnes med i arbeidet med å sikre naturen, både gjennom denne NOU-en og oppfølgingen av den og i det pågående arbeidet med den nye kulturmiljøloven.
For museumssektoren som andre sektorer i samfunnet vil utvikling av det tverrsektorielle samarbeidet fremover være viktig for å etablere et godt og dekkende kunnskapsgrunnlag som kan hjelpe oss til å håndtere de utfordringene som det vises til i rapporten. Museumsforbundet har merket seg at museene ikke blir nevnt som relevante aktører i det videre arbeidet fremover, hverken lokalt, regionalt eller nasjonalt. Det er synd da de ofte har kunnskap om lokale utfordringer og også har lang erfaring med formidling av ulike tema til ulike publikumsgrupper. Museene er kunnskapsbærere, møteplasser og formidlere som har en sterk rolle i lokalsamfunnet, særlig med skoletilbud, og de kan nå mange. I tillegg er museene svært ofte viktige aktører i regionalt reiseliv.
Det er verdt å nevne at museene generelt nyter høy tillit blant befolkningen. De etiske standarder museene følger som del av det internasjonale museumsfellesskapet i ICOM kan også bidra til å løfte inn sentrale etiske perspektiver knyttet til menneskelig avhengighet og bruk av naturen. De kan bidra i formidling av både vitenskapelig kunnskap og etisk bevissthet og ansvar overfor samfunnet vi lever i. Det fører til at de har en ganske stor rekkevidde og enklere enn mange kan nå bredt ut med relevant informasjon og kunnskap om naturen og naturlivet rundt oss.
Museene har også potensial til å fylle en nøkkelrolle i arbeidet med å ivareta FNs bærekraftmål. Flere av delmålene som er definert under FNs bærekraftmål, ligger godt innenfor museenes samfunnsoppdrag og museumsetisk regelverk. Eksempler på dette er:
https://www.regjeringen.no/no/tema/fns-barekraftsmal/id2590133/
Museene må, etter vårt syn, være en integrert del av tiltakene som anbefales i rapporten. Slik den er formulert nå er de ikke inkludert, og de anses heller ikke en del av det kompetansemiljøet som fremover skal bidra til en felles forståelse av økosystemenes bestanddeler og deres avhengighetsforhold til hverandre, også mennesker.
Meldingen understreker at kunnskapsgrunnlaget må bedres og at: «Det trengs mer kunnskap om økologiske sammenhenger, økologiske prosesser og naturens bidrag til mennesker», og i den sammenheng anbefaler utvalget at: «satsing på forskning og utdanning økes for å styrke kunnskap og kompetanse om avhengighet og påvirkning på natur i samfunnet og hvilke konsekvenser det får». Museumsforbundet mener at dette er viktige poeng, og det er vår oppfatning at museene må bli en sentral leverandør av kunnskap til ulike deler av befolkningen og samfunnet. I tillegg til at de er naturlige bidragsytere i arbeidet med å styrke kunnskapen om naturen og kompetansen på formidling om den. Med sine mange og varierte publikumsarenaer har museene potensielt sett et stort nedslagsfelt som kan brukes til kunnskapsspredning. Ikke minst er de naturhistoriske samlingene sentrale i arbeidet med å videreføre kunnskap til de brede lag av befolkningene. Det må også anerkjennes at samlingene og forskningen som foregår på flere museer med betydelige naturhistoriske samlinger, eller kulturlandskap, er viktig for vårt fremtidige samspill med naturen. I tillegg forvalter museer kjerneområder som berører både kultur- og naturmiljøer, og mange museer produserer mye relevant kunnskap som kan bidra til en mer helhetlig forståelse av samspillet mellom natur og menneske(kultur).
I arbeidet med grønn omstilling – og realisering av bærekraft og oppsatte klimamål vil museenes naturhistoriske samlinger og forskning være avgjørende for å identifisere endringer over tid samt betydningen av artstap for hele økosystemet.
Museumsforbundet og seksjon for naturhistorie, slutter seg til meldingens hovedmål om at «Myndighetene bør legge til rette for å redusere fysisk naturrisiko gjennom en helhetlig, langsiktig, kunnskapsbasert og forutsigbar politikk». Vi mener at det er avgjørende at museene gis en sentral rolle når NOUen følges opp at det følges opp tilstrekkelig med ressurser slik at de kan gi relevante bidrag til samfunnet. Museene tilfører viktig og ny kunnskap gjennom sitt arbeid med bygningsvern, videreføring av tradisjonshåndverk, tradisjonell skogsdrift og materialbruk, som bruk av tradisjonell maling med mindre miljøgifter, både til sirkulærøkonomi ved gjenbruk og reparasjon og veiledning av eiere. På denne måten bidrar de til å redusere utslipp om miljøforurensning.