Norsk Industri

Norsk Industri viser til høring på NOU 2024:2. Vi har ikke spesielle kommentarer til utvalgets anbefalinger, men vil i høringsuttalelsen beskrive hvordan industrien håndterer naturrisiko. Vi mener også at en satsning på industriparker og -klynger kan bidra til å forene hensynene til ivaretagelse av naturverdier og verdiskapning for næringslivet og samfunnet som helhet.

Norsk Industri støtter at det utvikles en god politikk som bidrar til gode økosystemer og begrenser tap av natur og naturmangfold. Nasjonale mål for naturmangfold fremgår av Klima- og miljødepartementets årlige proposisjon 1S (Statsbudsjettet). Norge har også sluttet seg til FNs naturavtale, som vil legge føringer på norsk politikk på området. Norsk industri er avhengig av tilgang på naturressurser og næringsarealer, der industribedrifter kan etablere, og utvikle seg. For industrien kan god utnyttelse av eksisterende infrastruktur, f.eks. rundt industriparker og klynger, forene mål om industrivekst og god ivaretakelse av natur og økosystemer. Det er viktig at statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet finner en god balanse mellom hensyn til natur og miljø, og samfunnets behov for verdiskaping.

Industri håndterer en rekke risikofaktorer som en del av den lovpålagte internkontrollen. Noen industribedrifter har allerede inkludert vurderinger av naturrisiko som en del av sin risikostyring, f.eks. økt risiko for flom, skred og økt nedbør. Konsekvensutredninger som utarbeides vil inkludere vurderinger knyttet til økosystemtjenester og naturmangfold, jf. reglene i naturmangfoldloven. I fremtiden kan tema knyttet til naturrisiko, naturmangfold, mv. få en mer fremtredende plass i konsekvensutredninger som utføres av industrien og i industriens risikosystemer. Hvordan naturrisiko håndteres vil avhenge av type virksomhet, beliggenhet og en rekke særegne/stedsspesifikke forhold.

Et grunnleggende prinsipp i den norske forurensingsloven er at ulemper ved et tiltak skal vurderes opp mot de fordeler som tiltaket medfører. Krav og prinsipper i naturmangfoldloven inngår som en del av skjønnsutøvelsen etter forurensningsloven. Det betyr at beslutninger knyttet til utslippstillatelser etter forurensningsloven også vil være begrunnet ut fra hensynet til naturmangfold, der dette er relevant. Dette kan omfatte arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse, miljøtilstand i en resipient og effekt av påvirkninger. Vurdering av naturrisiko er slik sett allerede en integrert del av industriens samlede rammevilkår.

I arbeidet med naturrisiko vil beslutningstakere på alle nivåer møte på målkonflikter og dilemmaer. Norsk industri er i stor grad eksportindustri og eksponert for global konkurranse. Rikelig tilgang på fornybar energi til konkurransedyktige betingelser ett av norsk industris viktigste konkurransefortrinn. I tillegg er infrastruktur som gir god fremkommelighet på vei, nærhet til jernbane, tilgang til havn, mv. viktig for industriens evne til å hevde seg i den globale konkurransen. God politikk for natur og naturmangfold må veie ulike hensyn opp mot hverandre.

Norsk industri er, i likhet med alt næringsliv, avhengig av tilgang på attraktive næringsarealer der bedriftene kan etablere og utvikle seg. Tilrettelegging for arealer til industrivirksomhet må vurderes opp mot andre samfunnshensyn, der påvirkning på natur er ett av hensynene. I mange tilfeller vil det være hensiktsmessig at ny industri vokser frem i eksisterende industriområder, eller at industri samlokaliseres i industriparker, der det er tilrettelagt for felles infrastruktur. Satsning på industriparker gjør det mulig å benytte eksisterende industrielle infrastruktur for kraft, vei, havn, o.l. Det å ivareta og videreutvikle eksisterende parker/klynger vil være en god strategi for å begrense nedbygging av natur. I Grønt Industriløft varslet Regjeringen at det skal legges frem en nasjonal strategi for klargjøring av grønne industriområder og industriparker med internasjonale konkurransefortrinn. En satsning på eksisterende parker og klynger kan forene hensynene til natur og verdiskapning for samfunnet.

For deler av industrien er tømmer et viktig råstoff, særlig for treforedlingsindustrien, men også for bl.a. ferrolegeringsindustrien som bruker flis som reduksjonsmiddel til erstatning for kull og koks. Råstoffet er en del av en større tømmerbasert verdikjede slik vi driver skogen i Norge (og Skandinavia). Det er avgjørende at alt virke kommer fra bærekraftige hogster og det aller meste av tømmer og flis som brukes, er sertifisert etter de internasjonale skogstandardene PEFC eller FSC. Prosess21 har laget en ekspertrapport om biobasert prosessindustri vedr. bærekraftig biobasert råstoff til prosessindustrien. Vi mener at tømmerhandel i EU/EØS er under god kontroll med tømmerforordningen som erstattes med avskogningsforordningen fra årsskiftet. Reglene hindrer at tømmer fra avskoging plasseres på markedet i EU/EØS. Det er viktig at Norge implementerer regelverket samtidig som EU.