Standard Norge

Utvalget påpeker i sine anbefalinger at det for å oppnå samordning mellom kommuner og mellom kommuner og regionale og statlige forvaltningsorgan, er viktig å utforme en felles forståelse av regelverk, vektlegging og metodikk av ulike hensyn (klima, naturmangfold, samiske rettigheter, friluftsliv osv). Standard Norge vil ta frem at standardiseringsprosessen og standarder kan være et viktig tillegg eller alternativ til andre virkemidler og tiltak som statlige vurderinger, domstolsavgjørelser, statlige veiledere, opplæring og annen informasjon. Standardisering kan for eksempel brukes for å etablere sektorovergripende systemer for å beskrive og dokumentere arealtilstand og endringer der dette mangler eller er ufullstendig i dag.

Standard Norge anbefaler at departementet vurderer bruk av standarder som alternativ eller tillegg til de virkemidler som vurderes for å bedre samordning mellom ulike forvaltningsorgan.

Climate resilience of infrastructure

Communication from the Commission to the European Parliament, the Council, the European Economic and Social Committee and the Committee of the Regions Forging a climate-resilient Europe - the new EU Strategy on Adaptation to Climate Change

COM/2021/82 final - point 2.3.2

Revise - according to state-of-the-art knowledge - a broader range of standards for assets (including non-infrastructure) that are vulnerable to climate impacts, with a view to improving their climate resilience.

Improving the climate resilience of the existing infrastructure stock and new major infrastructure projects.

EU-kommisjonen har ikke pr 2024-06-15 oversendt endelig bestilling til dette arbeidet til CEN. Standard Norge antar at bestillingen vil komme og at arbeidet i CENs ulike komiteer vil starte opp siste halvdel av 2024/starten av 2025.

Globalt har ISO utviklet ISO 14090-familen av standarder for klimatilpasning. Standardene er praktiske hjelpemidler for å planlegge og å ta i bruk effektiv klimatilpasning og kan brukes av både store og små virksomheter, både offentlige og private. Serien består av:

Standardene tar for seg metoder for planlegging og gjennomføring av klimatilpasning, kartlegging av sårbarhet, påvirkning og påfølgende risikoanalyse og -håndtering, innføring av klimatilpasning i kommuner og andre lokalsamfunn, bruk av finansielle virkemidler og lignende.

Disse dokumentene er utviklet av eksperter fra mange land og sektorer og bygger på siste kunnskap og beste praksis. Standardene i 1490-serien er tatt inn som europeiske standarder og oversatt til norsk.

Standarder vi viser til her er utviklet av fagpersoner fra ulike sektorer, deriblant forskning. Dokumentene representerer derfor en kilde til kunnskap om arealbruk og klimatilpasning. I tillegg er det mange aktive komiteer som jobber videre med å utvikle kunnskapsgrunnlaget. Bruk av standarder og deltakelse i standardisering bidrar derfor til kunnskapsgrunnlaget.

Standard Norge anbefaler at videre arbeid med NOU 2024:2 vurderer hvordan standardisering kan bidra til godt kunnskapsgrunnlag ved vurdering av arealbruksendringer og klimatilpasning.

Standard Norge har utviklet standarden NS 3845 Blågrønn faktor – Beregningsmetode. Blågrønn faktor (BGF) er en beregningsmetode som stimulerer til at vegetasjonselementer og løsninger for åpen overvannshåndtering innlemmes tidlig i planleggingen av et byggeprosjekt. Bruk av blågrønn faktor bidrar til bruk av naturbaserte løsninger som kan gi sunnere omgivelser, mer biologisk mangfold og mer robust overvannshåndtering. Bevaring av vegetasjon, og da særlig trær og deres rotsone, er sentralt i dette.

Standarden benyttes av flere kommuner, blant annet Oslo. Men mange kommuner kjenner ikke til standarden eller har ikke tatt den i bruk. Det er også et internasjonalt behov for kjenskap til eksisterende internasjonale standare. Norsk kompetanse kan være viktig i å utvikle europeiske eller globale standarder og bidra til at standardene tas i bruk i andre land.

Standard Norge anbefaler at det i stortingsmeldingen vurderes behov for å øke kjennskap til eksisterende standarder og utvikling av nye standarder som kan hjelpe ulike forvaltningsnivå og eiendomseiere i forvaltning av viktige naturområder.

Utvalget påpeker at det « gjenstår fortsatt mye arbeid med å utvikle solid og omforent metodikk for å vurdere og håndtere naturrisiko på nasjonalt nivå ». Utvalget viser også til at « internasjonale standarder og omforent metodikk bidrar til raskere implementering, og det er viktig at Norge følger de samme standardene og bidrar til å videreutvikle og forankre dem».

Her finnes det relevante standarder som er utarbeidet og kommende arbeider.

Av kommende arbeider vil vi fremheve de horisontale standardene som utvikles i ISO/TC 331 Biodiversity. Komiteen ble opprettet i 2020. Per juni 2024 har komiteen deltakelse fra 41 land og 22 som er observatører. Standard Norge har opprettet en speilkomite for å følge dette arbeidet. Her kan norske aktører bidra i utviklingen av standarder, dele kunnskap og få tidlig tilgang til informasjon. Komiteens mandat er å utvikle «rammer, retningslinjer, støtteverktøy og krav for å forbedre hensynet til biologisk mangfold i aktivitetene til enhver type organisasjon.»

Eksempler på kommende relevante standarder i denne og andre komiteer:

De to siste kulepunktene er særlig relevante for selskapers bærekraftrapportering, som utvalget omtaler. EU har utviklet egne standarder for ESG-rapportering gjennom European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG). Disse vil gjelde for selskaper i EU/EØS-området. Samtidig ser vi at det er behov for internasjonale standarder på området, både for globale selskaper og for å sikre harmonisering på tvers av regioner. IWA 48 og den kommende ISO-standardiseringen vil derfor være et viktig supplement til EU-standardene. På dette området er det formelt samarbeid mellom CEN og EFRAG. [1]

Standardiseringsarbeidet gjøres gjennom internasjonale standardiseringskomiteer med deltakelse fra interessert land, næringer og andre berørte parter. På samme måte følges det internasjonale arbeidet av en norsk speilkomite med medlemmer fra norsk næringsliv og andre berørte organisasjoner. Norske fagmiljøer kan bidra til å utvikle gode og funksjonelle standarder og som kan være tilpasset til norske behov

Vi ber derfor departementet i det videre arbeid vurdere hvordan departementet kan stimulere til økt innsats av norske eksperter og norsk standardiseringskompetanse i det internasjonale arbeidet med utvikling av nødvendige standarder.

Utvalget anbefaler at «det utarbeides veiledning og standarder for hvordan kommunale areal- og naturregnskap kan brukes som kunnskapsgrunnlag i arealplanlegging, blant annet for å avdekke naturrisiko knyttet til kommuneplanens arealdel» . Standard Norge viser her til at standarder både kan fungere som supplement og som erstatning for statlig regelverk eller retningslinjer. Bruk av standarder utarbeidet av berørte parter sikrer forankring, oppdatering og samsvar med gjeldende regelverk.

Standard Norge ber departementet vurdere hvordan standarder kan utvikles som endel av virkemiddelapparatet overfor kommuner og fylkeskommuner for å nå mål om å redusere naturrisiko.

Utvalget anbefaler at « næringsorganisasjoner utvikler generelle og bransjespesifikke veiledere og verktøy for arbeidet med naturrisiko etter femtrinnsmodellen, hvor veiledning og verktøy tilpasses regionale forhold og tar spesielt hensyn til behov og muligheter hos små og mellomstore virksomheter» og at «næringslivet bidrar til at det utvikles enhetlige krav til informasjon som etterspørres i verdikjeden og til generell erfaringsdeling, blant annet for å sikre at kravene som stilles står i forhold til bedriftens størrelse og eksponering for naturrisiko». Som vi har beskrevet tidligere i dette innspillet, kan standarder være et viktig verktøy for å arbeidet med naturrisiko, også for bedrifter. Standardisering vil kunne sikre involvering av eksperter utpekt av berørte parter, sikre forankring og aksept.

En standard tar utgangspunkt i behov. For naturrisiko vil dette behovet både være hos myndigheter, kommuner, næringsliv og andre berørte samfunnsaktører. Utvalgets anbefalinger vil for mange formål i varetas gjennom standardiseringsarbeid i Standard Norges, CEN og ISO sine komiteer. Spesielt kan næringslivet selv bidra til å utvikle de verktøy de trenger for å oppnå samsvar med regelverk og politiske mål.

Standard Norge ber regjeringen vurdere hvordan næringslivet gjennom Standard Norge kan øke innsatsen for utvikling av nye og revidering av eksisterende standarder for å redusere naturrisiko.

Havbruk og næringens avhengighet og bruk av natur er omtalt i NOU 2024:2. Standard Norge har samarbeid med havbruksnæringen og har utviklet og utvikler flere relevante standarder for å håndtere naturrisiko.

NS 9415 Flytende akvakulturanlegg - Lokalitetsundersøkelse, prosjektering, utførelse og bruk og NS 9416 Landbaserte akvakulturanlegg for fisk - Krav til risikoanalyse, prosjektering, utførelse, drift, brukerhåndbok og produktdatablad er utviklet for å hindre/redusere rømming av fisk. NS 9416 er for tiden under revisjon.

Standard Norge kan gjerne gi utfyllende kommentarer i et eget møte med departementet.

Direktør Energi, bærekraft og teknologi

[1] https://efrag.org/news/public-490/CEN,-CENELEC-and-EFRAG-join-forces-to-foster-synergies-in--sustainability-reporting