Norske Billedkunstnere

Dato: 26.09.2025 Svartype: Med merknad Norske Billedkunstnere (NBK) er fagorganisasjonen for profesjonelle billedkunstnere i Norge. NBK har som formål å ivareta billedkunstnernes faglige, ideelle, økonomiske og sosiale rettigheter og interesser. NBK representerer over 3 300 kunstnere fra det visuelle feltet, som fordeler seg på 20 grunnorganisasjoner. Norske Billedkunstnere (NBK) takker for muligheten til å gi høringssvar til NOU 2025:5 Kvinners arbeidshelse – Kunnskap og tiltak. Med en kvinneandel på 64 prosent for billedkunstnere (Kunstnerundersøkelsen 2019), er det visuelle kunstfeltet et kvinnedominert yrke. Utvalgets grundige kunnskapsgrunnlag beskriver dermed en arbeidsvirkelighet som i stor grad er gjenkjennelig for billedkunstnere. I motsetning til tradisjonelle lønnsmottakere, har billedkunstnere en sammensatt tilknytning til arbeidsmarkedet, hvor de veksler mellom roller som selvstendig næringsdrivende, frilanser og midlertidig ansatt.Vi ønsker derfor å belyse hvordan utredningens funn om kombinert eksponering for ulike arbeidsmiljøfaktorer blir spesielt prekære for yrkesgruppen NBK representerer, særlig når det ses i sammenheng med kvinners livsfaser. Billedkunstnere har et fysisk krevende yrke Som utredningen påpeker, er kombinasjonen av mekaniske (ergonomiske) og psykososiale belastninger en sentral årsak til sykefravær og frafall. Billedkunstnere er i stor grad utsatt for en slik belastning. Den skapende prosessen er for mange billedkunstnere et fysisk krevende arbeid som innebærer helserisiko. Arbeid med teknikker som maleri, grafikk og keramikk kan medføre eksponering for helseskadelige kjemikalier, mens materialer som tre og gips genererer støv, støy og vibrasjoner. Dette kommer i tillegg til mekaniske belastninger som langvarige, statiske arbeidsstillinger. Slike arbeidsmiljøfaktorer er ikke bare generelt belastende, men kan også direkte påvirke kvinners fertilitet og svangerskap. Dette kan tvinge frem vanskelige valg mellom helse og kunstnerisk fremdrift. Arbeidshverdagen som billedkunstner preges gjerne av absolutte tidsfrister ved å ferdigstille kunstverk til utstillingsåpninger eller overlevering av verk til kunstneriske oppdrag. Ettersom kunstneren er næringsdrivende med enkeltpersonforetak, hviler samtidig den fulle økonomiske byrden på kunstneren personlig. Kombinasjonen av strenge tidsfrister, ansvar for ofte store produksjonskostnader og underleverandører, med påfølgende risiko for tap, vil derfor kunne utgjøre en betydelig stressfaktor. Å være kunstner ensomt og usikkert Den kunstneriske arbeidshverdagen består samtidig av psykososiale risikofaktorer. Usikkerheten rundt mulige fremtidige oppdrag og utstillingsavtaler, fører til en skjev maktbalanse overfor aktuelle oppdragsgivere. Som selvstendig næringsdrivende står derfor kunstneren ofte i en sårbar forhandlingsposisjon. En situasjon der det kan være vanskelig å si fra om uheldige maktstrukturer, opplevelser med ukultur og seksuell trakassering. Denne utfordringen forsterkes ytterligere av at kunstnere som selvstendig næringsdrivende, står utenfor de formelle støttestrukturene som følger med et ansettelsesforhold. I tillegg har mange billedkunstnere en sårbar økonomi som i stor grad er preget av sykliske arbeidsinntekter. De visuelle kunstnergruppene, som billedkunstnere og kunsthåndverkere, er fremdeles de gruppene som har lavest gjennomsnittlig samlet inntekt. Tall fra 2019 viser at billedkunstnere hadde en gjennomsnittsinntekt på 377 000 kroner, mens kunsthåndverkere og kunstneriske fotografer lå på henholdsvis 401 000 og 398 000 kroner. En betydelig andel ligger dermed under lavinntektsgrensen. Økonomisk sårbarhet kombinert med mangel på et tydelig skille mellom arbeid og fritid, høye emosjonelle krav og et konstant press for selvpromotering, utgjør en vedvarende stressfaktor. Samlet utgjør dette en helserisiko. Dobbel risiko ved graviditet Utvalgets mål om et «arbeidsliv tilpasset kvinners livsfaser» (pkt. 10.5) er avgjørende. Virkeligheten til billedkunstner er en ganske annen enn det som er beskrevet i høringsnotatet. Et svangerskap kan bli en kilde til økonomisk usikkerhet, da beregningsgrunnlaget for foreldrepenger ofte gir et urimelig lavt utfall grunnet sykliske og uregelmessige arbeidsinntekter. Tilsvarende kan sykdom, enten den er svangerskapsrelatert eller ikke, bli en økonomisk utfordring. Med kun 80 % dekning fra 17. dag og en tilleggsforsikring ytterst få kunstnere har råd til. Mange kan dermed føle seg tvunget til å prioritere arbeid foran egen helse. Dette er ikke bare et individuelt problem, men et strukturelt hinder som ikke bare undergraver kvinners helse og mulighet til å forbli i yrket, det reduserer også den økonomiske evnen til å etablere familie. En slik konsekvens er ikke forenlig med politiske målet om økte fødselstall i Norge. For å sikre et reelt likestilt og helsefremmende arbeidsliv for alle, slik utredningen tar til orde for, er det avgjørende at regelverket utformes på en slik måte at det speiler den faktiske arbeidshverdagen til sårbare grupper som selvstendig næringsdrivende kunstnere. Anerkjenning av billedkunstnernes sammensatte arbeidstilknytning For å imøtekomme utvalgets intensjon om kunnskapsbaserte og forebyggende tiltak, bør derfor opptjeningen av trygderettigheter i større grad anerkjenne billedkunstnernes sammensatte arbeidstilknytning og uregelmessige økonomi. Beregningsgrunnlaget for ytelser ved arbeidsfravær, bør tilpasses slik at ytelser som foreldrepenger og sykepenger baseres på et mer fleksibelt grunnlag som i større grad tar høyde for kunstneres sykliske inntekter. Videre er det nødvendig med et styrket og forutsigbart sikkerhetsnett for selvstendig næringsdrivende kunstnere med lav inntekt. En subsidiert tilleggsforsikring som gir 100 % sykepengedekning kan være et konkret tiltak. Det vil kunne sikre kunstnere en reell mulighet mot inntektstap ved sykdom. Å etablere seg som kunstner og utvikle et kunstnerskap, er en mangeårig prosess med hard konkurranse om utstillingsplasser og kunstneriske oppdrag. Det er et samfunnsmessig problem dersom kvinnelige kunstnere faller fra, eller taper produktivitet og mister kunstnerisk utvikling som følge av arbeidsrelatert sykefravær og helsetap. Å sikre at også kvinnelige kunstnere kan ha en bærekraftig karriere gjennom alle livsfaser, handler om å sikre et mangfoldig og profesjonelt kunstliv. Slik kan intensjonene i høringsnotatet realiseres for alle yrkesaktive kvinner. Med vennlig hilsen Geir Egil Bergjord, Styreleder i Norske Billedkunstnere Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"