Uttale til høyring av ny gjødselforskrift:
Det er positivt å se på fosforutnyttelsen i Norge og sette lys på hvor vi kan gjøre enkle tiltak for å forbedre denne og kunne lage et enkelt regelverk for både produsenter og forvaltere.
Generelle kommentarer til hovedforslaget:
Jeg er enig i at man skal ha et enkelt regelverk på tvers av gjødselslag.
Endringer i gjeldende krav til spredemengde:
Det er positivt at foretakene kan velge mellom å følge de generelle fosforkravene, eller at de ved dokumentasjon kan ha adgang til balansegjødsling.
Dyrking av grønnsaker og andre særlig fosforkrevende vekster må kunne få generelle unntak så lenge vi ønsker slik produksjon i Norge.
Endringer i gjeldende krav til spredetidspunkt:
Ser ingen nytte av at nye krav til spredetidspunkt vil bidra til mindre fosforutslepp.
Dagens regler er godt innarbeide og er fornuftige.
Nye regler vil føre til mer dispensasjonssøking og dermed mer jobb i forvaltningen.
Endring i krav til gjødslingsplan, journal og dokumentasjon:
Kravet til gjødslingsplan, journal og dokumentasjon kan vere som i dag for de som velger å gjødsle etter de generelle fosforkravene.
De som benytter seg av balansegjødsling er underlagt hyppigere prøver, journaler og dokumentasjon for å ha denne muligheten.
Positivt at kommunen skal ha ansvaret for tilsyn og kontroll.
Jeg synes at kommunen fortsatt skal ha ansvaret for dispensasjon fra spredetidspunkt, da dette kan vere hastesak i mange tilfeller og krever lokalkunnskap.
Klageadgang som idag. Enklere og rasker enn å flytte ”alt” et hakk opp i forvaltningen.
Endringer i gjeldende krav til spredemengde:
Det er positivt at foretakene kan velge mellom å følge de generelle fosforkravene, eller at de ved dokumentasjon kan ha adgang til balansegjødsling.
Dyrking av grønnsaker og andre særlig fosforkrevende vekster må kunne få generelle unntak så lenge vi ønsker slik produksjon i Norge.
Endringer i gjeldende krav til spredetidspunkt:
Ser ingen nytte av at nye krav til spredetidspunkt vil bidra til mindre fosforutslepp.
Dagens regler er godt innarbeide og er fornuftige.
Nye regler vil føre til mer dispensasjonssøking og dermed mer jobb i forvaltningen.
Endring i krav til gjødslingsplan, journal og dokumentasjon:
Kravet til gjødslingsplan, journal og dokumentasjon kan vere som i dag for de som velger å gjødsle etter de generelle fosforkravene.
De som benytter seg av balansegjødsling er underlagt hyppigere prøver, journaler og dokumentasjon for å ha denne muligheten.
Positivt at kommunen skal ha ansvaret for tilsyn og kontroll.
Jeg synes at kommunen fortsatt skal ha ansvaret for dispensasjon fra spredetidspunkt, da dette kan vere hastesak i mange tilfeller og krever lokalkunnskap.
Klageadgang som idag. Enklere og rasker enn å flytte ”alt” et hakk opp i forvaltningen.
Kommentarer utenom hovedforslaget:
Jeg er opptatt av at vi får et regelverk som er lettfattelig både å oppfylle og å kontrollere.
Det må vere samfunnsøkonomisk forsvarlig og faktisk gjøre noe vesentlig med problemet vi skal løse.
Det er viktig for meg som produsent at jeg føler at dette ikke er en tvang som er lite samfunnsnyttig. Man kommer som regel lenger med stimulering.
Fosfor i landbruket per år:
Fosfor i fiskeslam per år:
I Norge er det 2600 renseanlegg, av disse er det bare 1/3 som oppfyller krava til rensing idag. (Cowi).
Disse tar ut ca 134000 tonn slam per år.
I åra framover skal vi også ta ut nitrogen i tillegg til de 2/3 delene som i dag ikke oppfyller dagens krav. Dette blir mye slam.
Vi må også vite at fosfor finnes i flere former, der ikke alle er like lett plantetilgjengelige. Plantene trenger fosfor i form av fosfationer (H2PO4-)
Avløpsslam inneholder mye fosfor og andre næringsstoffer, men planter kan ikke benytte dem i den formen de har. Det er ikke teknologi til å få til dette ennå.(Nibio)
Mer enn 80% av fosforet i jordsmonnet er utilgjengelig for plantene fordi de bare kan ta opp ortofosfat. (Nibio)
Spørsmålet er da hva slags form av fosfor er det dere prøver å regulere?
Er det de som landbruket benytter eller er det andre former?
Man må også tenke på at forskjellige planter trenger forskjellig mengde fosfor. Havre er en plante som binder mye fosfor og man kan kanskje prøve å utnytte dette ved å stimulere til mer bruk av grønfor i skiftene og premiere dette framfor å pålegge krav.
Som produsent av husdyrgjødsel må jeg få brukt denne før jeg kan ta på meg oppgaven med å bruke samfunnets avløpsslam. Jeg er positiv til å vere med på å utnytte ressursene slamet har, men det bør vere et samarbeid og ikke en plikt.
Er det forsket på om avløpsslam kan røres inn i husdyrgjødsel på gårdene før vi kjører husdyrgjødsla ut på jordet?
Det enkleste og mest samfunnsøkonomiske er kanskje å regulere innholdet i handelsgjødsla, det er lett å halvere fosforinnholdet, eller fjerne dette helt og da vil dette raskt redusere mengden fosfor av denne typen som blir spredd på jordene. Dvs. noe av de 9000 tonnene i året.
Som grasprodusent tar jeg som regel utgangspunkt i jordas plantetilgjengelig nitrogen og setter opp gjødselplan etter denne. Da vil jeg bruke en mineralgjødsel som ligger nærmest mitt behov for nitrogen uavhengig av innholdet av fosfor og kalium. Dette medfører som regel en overgjødsling av fosfor og kalium som jeg er lite tjent med og valget av handelsgjødsel blir da en ren nitrogengjødsel som jeg kombinerer med husdyrgjødsel.
Hva med utslipp fra kommunalanlegg, småhager, hyttetak. Her er det fritt fram og ingen krav.
Det må vere samfunnsøkonomisk forsvarlig og faktisk gjøre noe vesentlig med problemet vi skal løse.
Det er viktig for meg som produsent at jeg føler at dette ikke er en tvang som er lite samfunnsnyttig. Man kommer som regel lenger med stimulering.
Fosfor i landbruket per år:
Fosfor i fiskeslam per år:
I Norge er det 2600 renseanlegg, av disse er det bare 1/3 som oppfyller krava til rensing idag. (Cowi).
Disse tar ut ca 134000 tonn slam per år.
I åra framover skal vi også ta ut nitrogen i tillegg til de 2/3 delene som i dag ikke oppfyller dagens krav. Dette blir mye slam.
Vi må også vite at fosfor finnes i flere former, der ikke alle er like lett plantetilgjengelige. Plantene trenger fosfor i form av fosfationer (H2PO4-)
Avløpsslam inneholder mye fosfor og andre næringsstoffer, men planter kan ikke benytte dem i den formen de har. Det er ikke teknologi til å få til dette ennå.(Nibio)
Mer enn 80% av fosforet i jordsmonnet er utilgjengelig for plantene fordi de bare kan ta opp ortofosfat. (Nibio)
Spørsmålet er da hva slags form av fosfor er det dere prøver å regulere?
Er det de som landbruket benytter eller er det andre former?
Man må også tenke på at forskjellige planter trenger forskjellig mengde fosfor. Havre er en plante som binder mye fosfor og man kan kanskje prøve å utnytte dette ved å stimulere til mer bruk av grønfor i skiftene og premiere dette framfor å pålegge krav.
Som produsent av husdyrgjødsel må jeg få brukt denne før jeg kan ta på meg oppgaven med å bruke samfunnets avløpsslam. Jeg er positiv til å vere med på å utnytte ressursene slamet har, men det bør vere et samarbeid og ikke en plikt.
Er det forsket på om avløpsslam kan røres inn i husdyrgjødsel på gårdene før vi kjører husdyrgjødsla ut på jordet?
Det enkleste og mest samfunnsøkonomiske er kanskje å regulere innholdet i handelsgjødsla, det er lett å halvere fosforinnholdet, eller fjerne dette helt og da vil dette raskt redusere mengden fosfor av denne typen som blir spredd på jordene. Dvs. noe av de 9000 tonnene i året.
Som grasprodusent tar jeg som regel utgangspunkt i jordas plantetilgjengelig nitrogen og setter opp gjødselplan etter denne. Da vil jeg bruke en mineralgjødsel som ligger nærmest mitt behov for nitrogen uavhengig av innholdet av fosfor og kalium. Dette medfører som regel en overgjødsling av fosfor og kalium som jeg er lite tjent med og valget av handelsgjødsel blir da en ren nitrogengjødsel som jeg kombinerer med husdyrgjødsel.
Hva med utslipp fra kommunalanlegg, småhager, hyttetak. Her er det fritt fram og ingen krav.