Dato: 11.06.2024 Svartype: Med merknad Forslag til ny forskrift om lagring og bruk av gjødsel - høringsuttalelse fra Follo landbrukskontor og PURA Denne uttalelsen er en felles uttalelse fra Follo landbrukskontor og vannområdet PURA, Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget. Follo landbrukskontor utfører kommunal landbruksforvaltning for kommunene Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Vestby og Ås. U ttalelse 1) Forslagets forankring til nasjonalt vannmiljøarbeid: Høringsnotatet fastslår at hensyn til vannmiljø er et grunnlag for og en viktig drivkraft i revideringsarbeidet. Norges forpliktelser etter EUs vanndirektiv, implementert i norsk lovgiving ved vannforskriften, inngår som en viktig føring for revideringsarbeidet. Etter lansering av "Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv" i 2022 har Oslofjorden fått ekstra oppmerksomhet innen vannforvaltningen. Dette faktum er godt beskrevet, og inngår som en av premissene for en skjerpet forskrift. Forskriften, slik den vil fremstå i endelig revidert form, vil gi landbruksforvaltningen i kommunene et viktig, supplerende forvaltningsverktøy i deres opptrapping av miljøinnsatsen innen landbrukssektoren. En slik opptrapping er avgjørende for å nå målet om en renere Oslofjord spesielt og forbedret økologisk tilstand i Norges vassdrag generelt. Det er positivt at det i arbeidet med revidert forskrift er tatt inn føringer fra en rekke internasjonale forpliktelser som Norge er underlagt. Dette forankrer forskriften til gjeldende internasjonale regler, føringer og anbefalinger for miljøarbeid. 2) Forbedring av nitrogenforvaltningen: Som en konsekvens av oppfølgingen av Oslofjordplanen har nitrogen fått økt betydning innen vannforvaltningen. Det vil i det videre arbeidet mot en renere fjord være avgjørende at nitratdirektivet utvides til også å gjelde nedbørfeltene på vestsiden av Oslofjorden og områdene sør for Drøbak på østsiden. I tillegg er det å forvente at arbeidet med en helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen, slik dette er beskrevet i høringsdokumentet, vil redusere avrenning av nitrogen fra jordbruksarealer. Forslaget påpeker disse forholdene på en god måte. Innspill: Nitratdirektivet må oppdateres til å gjelde hele nedbørsfeltet til Oslofjorden, ref. Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv. 3) Vannkvalitet og bruk av gjødselvarer: I høringsdokumentet inngår en god beskrivelse av utfordring med overskuddsgjødsling av fosfor og nitrogen. Begge disse næringsstoffene er sentrale ved forurensning av vassdrag, og oppmerksomheten mot nitrogen har økt med oppfølging av Oslofjordplanen. For å oppnå en renere fjord er reduksjon i nitrogentilførselen et av de viktigste tiltakene. Behov for balansert gjødsling og felles fosforgrense på tvers av gjødselslag inngår som viktige mål i forskriften. Dette støttes. Siden avrenning av fosfor er det sentrale tema må reguleringen omfatte alle gjødselslag, også f.eks. mineralgjødsel og slam. Dette er presisert på en god måte. I denne sammenheng bør imidlertid også avrenning av nitrogen nevnes, siden både nitrogen og fosfor er utløsende faktorer i behovet for revidering. Innspill: Betydningen av nitrogen og fosfor bør sidestilles 4) Nitrogen- og fosforgrenser: I ny forskrift opprettholdes nitrogenbegrensningen i nitratdirektivet om maksimalt 17 kg N/daa fra husdyrgjødsel i definerte områder. Grense for tillatt mengde gjødsel som kan tilføres arealene blir i ny forskrift § 20 satt til kg fosfor per dekar per år (kg P/daa/år), og ikke dekar per gjødseldyrenhet (GDE) som i dag. Kravet rettes mot fosformengde fordi det er fosfor det har lettest for å bli for mye av, og fordi fosformengden i gjødselvaren holder seg relativt konstant. For at grensen skal være nøytral med hensyn til type gjødselvare, oppgis grensen i kg fosfor per dekar og ikke gjødseldyrenhet per dekar. Bedre nitrogenforvaltning er også en viktig oppgave, men her ser ikke departementene samme behov eller mulighet for regulering som de ser for fosfor. Behovet er kanskje ikke like stort i hele landet, men i nedslagsfeltet til Oslofjorden er det stort behov for å redusere tilførselen av nitrogen. Innspill: Grenser for nitrogentilførsel bør inngå for alle gjødselslag i forskriften Det bør etableres klare retningslinjer for hvordan kontroll med nitrogenavrenning skal gjennomføres. På grunn av de spesielle utfordringene med Oslofjorden bør nitrogenbelastningen i direktivet gjelde i hele nedbørsfeltet til fjorden. På grunn av at det haster med å redusere næringsavrenningen til Oslofjorden foreslås en kortere innfasing av de strengeste grenseverdiene og at antall år med justeringsmuligheter (4-årsregelen) reduseres 5) Unntak fra fosforgrensen: Det foreslås unntak fra fosforgrensen der det dyrkes grønnsaker og andre særlig fosforkrevende vekster. Innspill: Dette vil kunne være nødvendig, men det er da viktig at vassdrag i nærheten av unntaksområdene overvåkes spesielt med tanke på forhøyet avrenning. Kommunene kan bidra ved sin vannkvalitetsovervåking, eventuelt supplert med data fra vannområdenes overvåking. Dette er imidlertid overvåking som dekkes av selvfinansierende område innen vann og avløp i kommunene. En egnet finansieringsløsning for kommunenes overvåking må derfor opprettes. Det bør vurderes innføring av avbøtende tiltak dersom avrenningen blir for høy og svekker måloppnåelse om økologisk vannkvalitet i vassdragene. Forskriften kan med fordel inneholde eksempler på avbøtende tiltak i slike tilfeller samt klargjøre myndighetsutøvelse ift. krav om dette. 6) Spredetidspunkt: Hovedregelen i dag er at spredning av organisk gjødsel må skje i perioden 15. februar til 1. november. Forslag til nytt krav er at spredning av organisk gjødsel må skje i perioden 1. mars til 1. september, og med krav om å høste eller etablere plantevekst etter siste spredning. Innspill: Vi støtter forslag til endring av spredetidspunkt da dette vil kunne redusere næringsavrenning. 7) Utsatt spredefrist: Forslaget i ny forskrift er at myndigheten til å gi forlenget frist løftes fra kommunene til Statsforvalteren. Innspill: Statsforvalter vil ha et mer helhetlig blikk på oppfølging noe som vil være positivt. Dette fordrer imidlertid at Statsforvalteren har ressurser til å prioritere rask saksbehandling. 8) Krav til plassering, oppsamling og lagring: Innspill: Det er positivt at det foreslås/tydeliggjøres krav om oppsamling av husdyrgjødsel i driftsbygninger, slik at fare for forurensning av nærliggende vassdrag unngås. Det er viktig med tydelige krav til avstand fra vannforekomst ved utendørs oppsamling, i tillegg til krav om egnet sted for oppsamlingen. Det er positivt og viktig at det også innføres krav om plassering, oppsamling og lagring av andre typer næringsrike rester og overskudd fra gårdsdriften, slik at hensynet til vannmiljøet hensyntas. 9) Spesielle krav til fosfortilførsler fra avløpsslam: Innspill: det er positivt at innholdet av fosfor i avløpsslam i større grad legges til grunn i bestemmelsene om mengde slam som kan tilføres jordene. kommunenes mulighet til å skjerpe krav eller stille supplerende krav om spredning av avløpsslam støttes. Kommunene vil med sin lokalkunnskap om både dyrket jord og tilstand i vassdragene kunne bidra til en mer målrettet bruk av avløpsslammet. 10) Lagring av slam Departementene påpeker at lengre tids lagring av avløpsslam bør unngås for å hindre luktplager og sjenanse. Slik gjødselvare bør dessuten leveres klar til bruk, og det gjelder likeså for kompost og andre gjødselvarer som mottas utenfra. Departementene foreslår derfor at mottak og bakkelagring av slik gjødselvare på bruksstedet bare kan foregå innenfor gjeldende vekstsesong. Innspill: Forskriften bør inneholde bestemmelser om hvordan dette skal håndheves 11) Krav om gjødseljournal Det er etter gjeldende regelverk ingen krav til journal med dokumentasjon over faktisk bruk av gjødsel utover bruk av slam. Gjeldende forskrift om gjødslingsplanlegging innehar imidlertid krav om at gjødslingsplanen skal justeres etter de faktiske vekstforholdene. For at planen skal være ajour må den strengt tatt også vise hvilken gjødsling som faktisk fant sted, men oppfølgingen her er trolig mangelfull. Som i gjennomføring av slamdirektivet stiller gjeldende forskrift krav om journal ved bruk av slam. I ny forskrift foreslår departementene krav om at den som tar imot gjødsel, bruker gjødsel og bortskaffer organisk gjødsel skal føre journal og dokumentere blant annet type gjødsel, mengde og opphav, jf. forslagets § 27. For å kunne føre tilsyn og kontroll med regelverket foreslås det at journalen skal oppbevares og kunne legges frem for kontroll senest 1. november det året gjødseljournalen gjelder for, og skal oppbevares i minst fem år etter utløpet av det året journalen gjelder for. Innspill: Vi støtter forslaget om krav om gjødseljournal Det bør utarbeides veiledning som sikrer enhetlig behandling i kommunene 12) Krav om jordprøver: Det foreslås en ny bestemmelse om jordprøver med standardiserte krav til jordprøver hvert fjerde år, som skal sendes inn til offentlig register. Uttak av jordprøver skal utføres av en kvalifisert og uavhengig konsulent i henhold til faglig anerkjente metoder. Innspill: Det støttes at jordprøvetakingen får skjerpede krav. Imidlertid er det bonden som kjenner sin jord og sin drift best, og representative jordprøver må tas etter jordartskifter og andre forhold på eiendommen. Et alternativ til å kreve en kvalifisert og uavhengig konsulent er å bidra med god veiledning for hvordan jordprøvene skal tas. Det kan med fordel kreves koordinatfesting av prøvene. Vi støtter forslaget om å offentliggjøre jordprøvedataene. Dette vil dekke et stort og eksisterende behov for å kunne benytte dataene i rapporter og annen kunnskapsinnhenting om status for og utvikling innen næringsinnholdet i dyrket jord i Norge. 13) Tungmetaller: Jordbruksforetaket skal sørge for at det utføres tungmetallanalyser av jorda med nødvendig hyppighet dersom det er risiko for at tungmetallgrensene angitt i første ledd overskrides på grunn av geologiske forhold eller andre forhold, som for eksempel intensiv bruk av husdyrgjødsel over flere år. Innspill: En oppfølging av denne bestemmelsen vil være svært krevende. Det bør klargjøres hva som ligger til grunn for kravet, og hvordan bestemmelsen skal håndheves. 14) Hjemler for å kunne stille strengere krav: Innspill: Forslaget om å gi Statsforvalteren myndighet til å stille strengere krav der de generelle kravene til lagring og bruk av gjødsel ikke er tilstrekkelige, er positivt. Dette forankrer forskriften på en god måte til Norges gjennomføring av vannforskriften. Dette krever at Statsforvalteren har nødvendige ressurser til å gjennomføre arbeidet. 15) Informasjon om og virkningen av ny forskrift: Ved innføring av en revidert gjødselbrukforskrift vil det være et stort behov for informasjon til alle berørte parter. Innspill: Det er positivt at departementene tar en ansvarsrolle i informasjonsarbeidet ved å utarbeide veiledningsmateriell m.m. 16) Økt ressursbruk: Innføringen av denne forskriften vil medføre krav til økt ressursbruk i kommunene til kontroll, veiledning, overvåking m.m. Innspill: Det er viktig at kommunene blir tilført nødvendige ressurser. Landbruks- og matdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Klima- og miljødepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
