Dato: 27.09.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar Kvinners arbeidshelse. NOU 2025/5 Fra Rådet for et aldersvennlig Norge: Svaret er skrevet med bistand fra KI. Kvinnearbeidshelseutvalget har utarbeidet et helhetlig kunnskapsgrunnlag om kvinners arbeidshelse. På grunnlag av kunnskapsgrunnlaget har utvalget foreslått tiltak som kan bidra til bedre arbeidshelse og redusert fravær og frafall fra arbeidslivet for kvinner. Rådet for et aldersvennlig Norge er spesielt opptatt av eldre kvinners arbeidshelse og har i NOU'en sett etter tiltak som vil være viktig for å ivareta kvinners arbeidshelse og dermed også bidra til at flere kvinner står lengre i jobb. Kvinner lever lengre enn menn, kvinner pensjonerer seg tidligere enn menn. Kvinner jobber i snitt kortere enn menn på grunn av sykefravær, barsel og helsebelastende yrker. Forslåtte tiltak fra utvalget som Rådet for et aldersvennlig Norge vil fremheve som viktige for en bedre arbeidshelse og dermed et lengre arbeidsliv for kvinner er fremhevet under. Tiltak for å bedre kvinner arbeidshelse Systematisk HMS-arbeid: Det er et forbedringspotensial når det gjelder arbeidet med risikovurderinger og målrettet forebyggende arbeidsmiljøarbeid, både i virksomhetene generelt og i kvinnedominerte yrker spesielt. Utvalget foreslår utvikling av nasjonale verktøy for HMS-arbeid, til bruk i virksomhetene. Bruke bedriftshelsetjenesten aktivt for å fremme kvinners arbeidshelse: Organisering og ledelse som legger til rette for god oppfølging og tilrettelegging. Utvikle arbeidstidsordninger som fremmer helse og heltid. Implementere virkemidler for håndtering av emosjonelle belastninger Arbeidsorganisering og lederstrukturer: Virksomhetene bør arbeide med utvikling av godt medarbeiderskap, involvering og medvirkning fra de ansatte, og rutinemessig evaluering av endret organisering og nye arbeidsmetoder. Partssamarbeid: Partene i arbeidslivet skal bidra til at deres medlemmer jobber godt og systematisk med å forebygge og redusere sykefravær og frafall på den enkelte arbeidsplass. Nasjonale tiltak og verktøy: Utvalget foreslår at det utvikles flere nasjonale verktøy for HMS-arbeid, til bruk i virksomhetene, spesielt i kvinnedominerte sektorer og næringer. Et arbeidsliv tilpasset kvinners livsfaser. Tilrettelegge for kvinners livsfaser i virksomhetene, inkludert overgangsalder. Tiltak for å få eldre kvinner til å stå lenger i jobb: Fadder/mentorordninger: Utvalget foreslår at virksomhetene utvikler gode, virksomhetsspesi-fikke løsninger som fremmer seniorkvinners deltakelse i arbeidslivet. Dette kan være fadder-/mentorordninger der eldre og erfarne arbeidstakere kan støtte yngre kollegaer. Dette er et tiltak Rådet for et aldersvennlig Norge støtter. Strategi for å beholde: Utvalget anbefaler at nasjonale myndigheter bidrar til utvikling av forslag til satsingsområder og tiltak i virksomhetene, bl.a. gjennom sitt engasjement i Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv. Kun fire av ti virksomheter har en strategi for hvordan de skal beholde eldre arbeidstakere. Det er for lite. Og Rådet for et aldersvennlig Norge mener det bør forventes at bedriftene har en plan for å beholde seniorer lengre i jobb. Arbeidsorganisering og lederstrukturer: Organisering og ledelse som legger til rette for god oppfølging og tilrettelegging. Virksomhetene bør arbeide med utvikling av godt medarbeiderskap, involvering og medvirkning fra de ansatte, og rutinemessig evaluering av endret organisering og nye arbeidsmetoder. Og i dette ivareta kvinnene på en god måte slik at de bedre beholder helsa og ønsker å fortsette ett år eller to ekstra. Et arbeidsliv tilpasset kvinners livsfaser. Tilrettelegge for kvinners livsfaser i virksomhetene, inkludert overgangsalder. Tiltakene over kan bidra til å forbedre kvinners arbeidsmiljø og helse, og dermed gjøre det mulig for dem å stå lenger i arbeidslivet. Kvinner jobber i snitt ett år mindre enn menn for hvert tiende år. Dette skyldes at kvinner oftere er sykemeldt og uføretrygdet. Kvinnedominerte yrker, som sykepleiere og barnehageansatte, er preget av forhold som kan svekke arbeidstakernes helse, som tunge løft og emosjonelt krevende arbeid. Det er viktig å ta høyde for disse naturlige omstendighetene og undersøke hvordan de påvirker kvinners arbeidsdeltakelse. Tiltak som tilrettelegging for kvinners livsfaser og bedre oppfølging på arbeidsplassen kan bidra til at kvinner kan stå lenger i jobb. Den andre tidsklemma: Jobb kombinert med omsorg for gamle foreldre er krevende. Det er spesielt kvinner som kommer i denne klemma da det er flere kvinner enn menn som yter omsorg for sine gamle pårørende. I mange tilfeller fører dette til at kvinnene må ta fri fra jobb, bruke sine egne feriedager eller sykedager for å kunne yte den omsorgen og de tjeneste som skal til, Det er nødvendig å utvikle en politikk som ivaretar senioren i arbeidslivet samtidig som de skal hjelpe-gamle foreldre. Når eldre nå skal bo hjemme så lenge som mulig i henhold til Bo trygt hjemme-reformen, haster det å få ordninger på plass. En slik ordning kan gjøres etter modellen fra hjemme med sykt barn, Konklusjoner om eldre kvinner i arbeidslivet Økt risiko for helseplager : Eldre kvinner opplever ofte en kombinasjon av helseplager som kan påvirke deres evne til å stå i arbeid. Dette inkluderer muskel- og skjelettplager, samt psykiske plager som kan forverres med alderen. Betydningen av arbeidsmiljø : Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som høye jobbkrav, lav selvbestemmelse og mangel på sosial støtte er assosiert med økt risiko for sykefravær og uføretrygd blant eldre kvinner God jobbkontroll og sosial støtte kan derimot virke beskyttende og bidra til at eldre kvinner kan stå lenger i arbeid. Overgangsalder : Overgangsalderen har en betydelig innvirkning på kvinners arbeidsdeltakelse. Studier viser at overgangsalderen reduserer sannsynligheten for at kvinner jobber fulltid og øker sannsynligheten for sykmelding og uføretrygd, spesielt blant kvinner uten høyere utdanning Innvandrerkvinner i norsk arbeidsliv Mangfoldig gruppe : Innvandrerkvinner har ulik bakgrunn, erfaringer og utfordringer. Noen har høyere utdanning og jobber i akademiske eller profesjonelle yrker, mens andre jobber i fysisk krevende yrker som renhold, helse og omsorg, varehandel eller industri. Sysselsettingsgrad : Om lag 40 % av innvandrerkvinnene i yrkesaktiv alder i Norge kommer fra land utenfor EU og fra ikke-vestlige regioner. Disse kvinnene møter ofte barrierer som språk- og kulturforskjeller, svakere rettighetsforståelse, samt større risiko for diskriminering og utnyttelse i arbeidslivet. Arbeidsmiljø : Innvandrerkvinner rapporterer høyere forekomst av stress, diskriminering og trakassering enn andre arbeidstakere. De jobber ofte i yrker med høye arbeidsbelastninger og midlertidige ansettelsesforhold. Helseplager : Innvandrerkvinner opplever flere stressfaktorer i arbeidsmiljøet, som diskriminering, trakassering, trusler på grunn av etnisk bakgrunn og mangel på sosial støtte. De har også en mer usikker tilknytning til arbeidslivet og høyere forekomst av arbeidsskader. Tiltak for bedre arbeidsmiljø for Innvandrerkvinner Informasjon og Opplæring : Utvalget foreslår å utarbeide klar og tilgjengelig informasjon på flere språk om arbeidstakeres rettigheter og plikter, samt HMS-regler Spesifikke HMS-tiltak : Utvikling av spesifikke HMS-tiltak for ulike yrker der innvandrerkvinner er overrepresentert, i samarbeid med partene i arbeidslivet Flerkulturell kompetanse : Oppfordring til bedriftshelsetjenestene om å øke sin flerkulturelle kompetanse for å kunne ivareta arbeidshelsen til kvinnelige arbeidstakere med innvandrerbakgrunn Disse tiltakene er ment å forbedre arbeidsmiljøet og redusere helseplager blant innvandrerkvinner i norsk arbeidsliv. Disse tiltakene vil dermed også bidra til at innvandrerkvinner har mulighet til å bli stående i jobb lenger. Rådet for et aldersvennlig Norge er opptatt av at det iverksattes tiltak som sikrer at kvinner generelt og kvinner med utsatte yrker spesielt blir ivaretatt og dermed kan stå lenger i jobb. Det vil i årene som kommer blir være et stort behov for disse yrkesgruppene. Videre må det rettes spesielle tiltak mot innvandrerkvinner som ofte har stekt belastende yrker og som må gi seg på grunn av helseproblemer. Det har vi ikke rå til. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
