Hustadvika kommune

Hustadvika kommune ønsker å gi innspill til forslaget til ny gjødselbruksforskrift som foreslått av Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet, og Helse- og omsorgsdepartementet. Vi anerkjenner behovet for å oppdatere gjeldende regelverk for å bedre tilstanden i norske vannforekomster og redusere miljøpåvirkning, men ønsker å påpeke flere utfordringer og konsekvenser som må adresseres for å sikre at forskriften blir praktisk gjennomførbar og rettferdig for våre lokale bønder.

Kommunen støtter i utgangspunktet endringen av datoer for spredefrist. Startdato 1.3. bør være uproblematisk. Sluttdatoen kan enkelte år bli utfordrende. Vi er bekymret for at innstrammingen av perioden for gjødselspredning kan skape utfordringer for våre bønder, spesielt ved uforutsigbare værforhold. Det er viktig at det finnes en fleksibel og rask prosess for å søke dispensasjon, slik at bøndene kan tilpasse seg lokale forhold uten unødvendige forsinkelser. Kommunen er usikker på om Statsforvalteren har kapasitet til å behandle disse sakene raskt nok, når behovet oppstår. Lokal saksbehandling gir kortere vei mellom søker og den som skal behandle søknaden og er ofte mer effektivt.

Forskjellige krav til spredeareal og ulike maksimumsgrenser for fosfor mellom fylkene kan virke urettferdig og vanskelig å implementere. Det oppleves som Rogalandsbonden får en fordel som andre med stort avlingspotensial ikke kan oppnå. Det er avgjørende at forskriften tar hensyn til de spesifikke agronomiske forholdene i hver kommune og gir rom for lokale tilpasninger.

Kravet om dokumentasjon ved balansert gjødsling ved store avlinger må utformes slik at det er enkelt for bøndene. Vi foreslår at det utarbeides klare og enkle retningslinjer for denne dokumentasjonen, slik at byrden for bøndene minimeres.

Selv om regelmessig testing av jordkvalitet er viktig, mener vi at kravet om jordprøver hvert fjerde år er unødvendig hyppig for visse typer produksjon. I Hustadvika dyrkes det i hovedsak gras, år etter år. I en slik produksjon vil det være liten variasjon i gjødslingsregime og hyppigere prøvetaking vil medføre betydelige kostnader uten å gi tilsvarende miljømessige fordeler. Vi foreslår en mer fleksibel tilnærming som tar hensyn til ulike produksjonstyper.

Uttak av jordprøver blir i dag ofte utført av bonden selv. Kommunen ser viktigheten i at dette arbeidet blir gjennomført etter en god og kvalitetssikret metode. Kravet om at dette skal utføres av kvalifisert uavhengig konsulent vil være fordyrende for brukere. Koordinatfesting av prøvene vil sikre at prøveuttaket blir tatt fra samme sted og dermed bidra til at prøvene blir mer sammenlignbare. Vi foreslår at kravet om uavhengig konsulent fjernes, men at koordinatfesting gjennomføres.

De foreslåtte endringene vil trolig medføre betydelige kostnader for bøndene, særlig når det gjelder bygging av nye gjødsellagre for å oppfylle de nye kravene. Det er viktig at det gis tilstrekkelig støtte og overgangsordninger for å hjelpe bøndene med å tilpasse seg disse endringene uten å påføre dem uforholdsmessige økonomiske kostnader.

Kravet om godkjenning for all bruk av gjødsel på innmarksbeite vil føre til økt administrativ byrde for kommunene. Kommunen mener at denne endringen innebærer mye arbeid for noe som vil gi liten effekt. Dagens gjødselpriser innbyr ikke til overgjødsling av mineralgjødsel. Vi foreslår at dette kravet vurderes på nytt for å finne en balansert løsning som ivaretar både miljøhensyn og praktiske behov for landbruket.

Økt tilsyn og kontroll som følge av de nye forskriftene vil kreve flere ressurser i kommunene. Kommunene har allerede mange ordninger der kravet til kontroll har økt. Vi mener at det er uheldig at kommunens landbruksforvaltning er på veg til å bli en ren kontrollinstans i stedet for en støttespiller for bonden. Hvis forslaget blir vedtatt er det viktig å sikre at kommunene får nødvendig finansiering for å utføre de nødvendige oppgavene.

Hustadvika kommune støtter intensjonen om å forbedre miljøkvaliteten gjennom strengere regulering av gjødselbruk. Samtidig er det avgjørende at forskriftene er utformet på en måte som er praktisk og økonomisk gjennomførbar for våre bønder. Vi håper at våre innspill vil bli tatt i betraktning for å utvikle en forskrift som balanserer miljøhensyn med landbrukets behov.