Dato: 20.06.2024 Svartype: Med merknad Til Landbruks- og matdepartementet Klima- og miljødepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Fra Indre Fosen kommune Innspill til forslag til ny gjødselbrukforskrift Innledning Indre Fosen kommune viser til høringsbrev mottatt 22.mars fra Landbruks- og matdepartementet. Politikere og administrasjon ser at forslag til ny gjødselbrukforskrift vil påvirke landbruksnæringen i Indre Fosen i betydelig grad. Kommunene er innforstått med at overgjødsling har negativ effekt på både vannkvalitet, utslipp av klimagasser og gir en dårlig utnyttelse av fosfor. Fosfor er som kjent en begrensa ressurs, vi ser derfor behovet for en ny forskrift. Vi ser også at det er behov for endringer i regelverket for å bevare en god vannkvalitet i vannforekomstene våre i framtida. Når det gjelder utslipp av klimagasser mener vi det er viktig å også ta med i vurderingene hvor store utslipp det blir ved å transportere husdyrgjødsla til tilgjengelig areal. For Indre Fosen kan dette medføre lange avstander, og dermed betydelige utslipp. Dersom Indre Fosen kommune opprettholder husdyrproduksjonen på samme nivå som i 2023, vil behovet for spredeareal ifølge fosforkalkulatoren dekkes innad i kommunen. Utfordringa er fordeling av areal mellom brukene, enkelte har mye areal nærme gården, mens andre har begrenset med areal hvor det drives intensivt, mindre teiger og mange teiger langt unna gården. Gårdbrukere har mange regelverk å forholde seg til, og ofte vanskeliggjør ett regelverk å etterkomme ett annet. F.eks. ville nydyrkingsarealer avhjelpe kravet om spredeareal i enkelte områder, men nydyrkingsforbudet av myr begrenser denne muligheten. Det må kunne stilles spørsmål til om hvorfor man ikke kan nydyrke grunne myrarealer når det kan bygges vei, barnehage og alt mulig annet på mange meter dyp myr? Stortingets mål om økt sjølforsyningsgrad vil bli utfordret når forskriftens krav trer for fullt i kraft, da det er fare for at enkelte vil måtte redusere dyretall for å kunne følge forskriftens krav. Samfunnsutvalget i Indre Fosen behandlet saken i møte 18.06.24, og gir med dette sine innspill til høringsforslaget fra departementene: Ny grense for tillatt fosformengde Dersom kommunen skal opprettholde dagens husdyrproduksjon har flere gårdbrukerne ikke noe annet valg enn å gjødsle etter prinsippet om balansegjødsling. Det er viktig at dokumentasjonskravet ikke fører til mer byråkrati enn nødvendig. Vi ser at departementene foreslår dokumentasjon gjennom jordprøver i starten og slutten av perioden som viser at fosfornivå ikke har steget, eller med oversikt over fosforstrømmer inn til og ut av gårdsdriften. Kommunen mener at det vil føre til for mye byråkrati å se på “fosforstrøm inn og ut av gårdsdriften”, og oppfordrer departementene til å endre til “fosforstrøm tilført og høstet av jorda”. Avlingsskader forårsaket av hjort og rein på innmarka må også hensyntas, da noen brukere kan tape en betydelig andel av avlinga til slik beiting i vekstsesongen. Det er viktig at forskriften åpner for å ta hensyn til dette avlingstapet ved beregning av balansegjødsling, slik at de kan bruke større avling som grunnlag for P-gjødsling. Kommunen støtter departementet sitt forslag om å se balansegjødsling over flere år, men antall år bør økes til 6 år med bakgrunnen i krav om jordprøver, da jordprøver har for stor feilmargin til å dokumentere på 4 års horisont. Et annet moment er at man i framtiden må regne med at uår kommer tettere, dette med tanke på klimautfordringene. Kommunen støtter departementene sitt forslag om å korrigere for dårligere år ved å bruke gjennomsnittstall for aktuelle fosforstrømmer de andre årene i perioden. Dokumentasjonskravet bør ikke bli mer byråkratisk enn nødvendig, og bør ses i sammenheng med avlingssviktordningen. Siden det etter prinsippet om balansegjødsling må gjøres avlingsregistreringer hos brukene, bør produksjonssviktordningen samkjøres med dette slik at man kan utbetale erstatning basert på gårdens avlingsnivå og ikke gjennomsnittsavlinger. Vi ser at departementet foreslår normtall for foretak som nytter husdyrgjødsel som eneste fosforholdige gjødselslag. Det er stor variasjon mellom brukene. Derfor egner analyser av organisk gjødsel seg bedre enn normtall for beregning av fosforstrømmen. Det er per i dag for liten tilgang på mineralgjødsel uten fosfor, her må leverandørene få nok tid til å tilpasse varetilgangen. Flere gårdbrukere har allerede handlet handelsgjødsel for 2025. Forskriften forhindrer overgjødsling av nitrogen og fosfor, men det bør også tas hensyn til fosforsvak jord. Kommunen mener at det må gis mulighet til å få godkjent fosforgjødsling ut over norm og balansegjødsling for fosforsvak jord, f.eks. nydyrka areal. For å utnytte avlingspotensialet på disse arealene må det kunne tilføres fosfor ut over balansegjødsling. Departementene foreslår at Rogaland får en høyere fosforgrense. Det blir argumentert med høyere avlinger, avlaste for store konsekvenser og at vassdragene viser tegn til mer positiv utvikling enn andre jordbruksdominerte nedbørsfelt. Indre Fosen kommune lurer på hva disse tegnene innebærer, og hvor stor den positive utviklinga er? Det er enklere å få miljøtilstanden til en vannforekomst fra svært dårlig til dårlig, i forhold til fra moderat til god. Det avhenger derfor av hvordan utgangspunktet i Rogaland var, i forhold til de andre jordbruksdominerte nedbørsfeltene på Østlandet, Vestlandet og i Trøndelag. I Trøndelag har vi også store avlinger i enkelte områder, men totalt sett blir gjennomsnittet dratt ned av enkelte med lave avlinger og fjellområdene. I Rogaland har man også fjellområder, og vi stiller derfor spørsmål til hvorfor man ikke kan benytte seg av balansegjødsling i Rogaland, slik som i resten av landet? Store konsekvenser vil det også bli i Trøndelag i enkelte områder, og vi ser ikke at begrunnelsen for at Rogaland trenger en egen fosforgrense så lenge muligheten til balansegjødsling er til stede. Det er viktig at det blir utviklet gode verktøy og veiledning for at gårdbrukerne kan følge opp krav om fosforbalanse og tilhørende dokumentasjon, og det må være brukervennlig for gårdbrukerne. Det er viktig at rådgivningsapparatet har tilstrekkelig ressurser til å drive med informasjonsarbeid og rådgivning ut til gårdbrukerne. Indre Fosen kommune kommer til å mangle ressurser i den lokale landbruksforvaltninga til å følge opp alle kravene i ny forskrift, vi regner med at dette vil gjelde de fleste kommunene i landet. Kommunene må derfor tilføres øremerkede midler for å følge opp forskriften, og Statsforvalteren bør sørge for god opplæring av landbruksforvaltninga. Spredetidspunkt og krav til lagerkapasitet Det er positivt for å sikre at tilførte næringsstoffer i størst mulig grad tas opp i plantene og at en hindrer avrenning med spredetidsvinduet som er foreslått i forskriften. Utfordringen er at kravene som stilles gjør at det i realiteten er et kortere spredetidsvindu. Foreksempel vil brukere med gris og korn i realiteten få 12 måneders behov for lagringskapasitet, da det kun kan spres om våren. Kommunen mener at byggekostnadene som er estimert i høringsnotatet for bygging av kummer og tak på kummer er for lave, det er stor sannsynlighet for at byggekostnadene blir høyere. For de som har høstkorn er fristen 1. september for tidlig, fristen bør settes til 10. september med bakgrunn i anbefalingene fra NLR. Mulighetene for å søke om utsatt spredefrist bør være basert på de faktiske dokumenterte vekstforholdene på driftsenhetene, og ikke være begrenset av teksten i forskriften som beskriver hvilke områder som kan få dispensasjon. Kommunen er positive til at en slik dispensasjon er koblet opp mot miljøtilstanden på vannforekomsten, slik at man ikke kan gi dispensasjon der vannforekomsten ikke oppfyller målene i vannforskriften eller står i fare for å få forverret tilstand. Jordprøver Jordprøvetaking hvert 4. år har veldig liten hensikt da feilmarginen i analysemetoden er større enn mulig endring i næringsinnholdet i jorda. Ber om at departementene forholder seg til de faglige rådene fra NMBU, NIBIO og NLR, og ikke til rådene den kommersielle aktøren eurofins. Et evt. krav om kortere intervall mellom jordprøvetaking bør være basert på forskning, og ikke antagelser. Det er ikke regningssvarende hverken for brukere eller myndigheter å ta jordprøver så ofte som hvert 4. år pga. kostnadene og usikkerheten i analysen. Det står i høringsnotatet at man høster større gevinst om man gjør prøvetakingsmetoder mer standardisert. Gårdbrukere har god kompetanse, og kan fint ta ut jordprøver selv. Kommunen mener det er viktigere å ta ut prøvene i henhold til standardisert prosedyre, enn at det gjøres av uavhengige konsulenter. For å sikre at jordprøvene blir tatt ut i henhold til standardisert prosedyre kan man innføre dagkurs for gårdbrukere. I høringsnotatet foreslås det at jordprøvene skal innrapporteres til offentlig register og være offentlig tilgjengelig. Gårdbrukerne har en hektisk hverdag med mange gjøremål og med dagens teknologiske hjelpemidler bør det være mulig at analyselaboratoriet sender analyseresultatene inn til offentlig register. Det bør vurderes om det er tilfredsstillende for myndighetene at prøvene blir registrert per bruker, og ikke hvert enkelt punkt. Lager Direktoratene foreslår krav om at gjødsel som lagres dirkete på bakken må skjermes for overflatevann og nedbør. Her bør det gjøres forskjell mellom områder som har liten og stor årsnedbør. Kommunen støtter departementenes forslag om innskjerping i lagringstid. Krav til oppsamling av silopressaft og lagring av fôr på bakken bør ta hensyn til at rundballer med ca 23% TS har svært lite pressaft, og at det ikke dannes pressaft fra rundballer med 30% TS eller mer. Ikrafttredelse I forslag til ny forskrift er det foreslått at forskriften trer i kraft 1. januar 2025. Både gårdbrukere, rådgivere og forvaltninga trenger lengre tid for å finne praktiske løsninger for å tilpasse seg det nye regelverket og de digitale verktøyene som trenges. Kommunen foreslår at 2025 blir et tilpasningsår, og at forskriften trer i full kraft fra 2026. Oppsummering De største utfordringene i høringsforslaget er for Indre Fosen kommune knyttet til fosforregnskapet, tidsvindu for spredning av gjødsel, kostnadene med nødvendig utbygging av større lagerkapasitet for gjødsel, dato for ikrafttredelse og den økte byråkratiseringen som vil oppta mye tid for den lokale landbruksforvaltninga. Det forutsettes at gårdbrukerne får kompensasjon for de økonomiske og arbeidsmessige ulempene den nye forskriften vil føre til. Økonomien i husdyrbruket er ikke slik at brukerne kan greie dette på egenhånd. Det må generelt tilstrebes at forskriften ikke legger opp til mer arbeid for hverken bonde eller myndigheter enn det som gir en kost-nytte effekt i forhold til det man ønsker å oppnå. Kommunen ber om at landbrukspolitikken fremover legger til rette for en bærekraftig matproduksjon som sikrer mat til det norske folket, og legger til rette for en lønnsom matproduksjon som gjør det mulig å drive matproduksjon innenfor dagens regelverk. Landbruks- og matdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Klima- og miljødepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
