Jordplan AS

Jordplan er et uavhengig firma som leverer programvare og tjenester til landbruket. Våre løsninger brukes av både profesjonelle jordprøvetakere og individuelle bønder for å ta koordinatfestede jordprøver. Løsningen vår, som også omfatter gjødselplan og tildelingsfiler basert på jordprøver, har eksistert siden 2008. Men på vegne av bøndene forvalter vi også data fra jordprøver tatt med GPS tidlig på 2000-tallet. Der andre har overskrevet de gamle analysene hver gang man har fått nye, så har vi brukt mye ressurser for å ta vare på historikken.

Forarbeidet for ny forskrift lener seg tungt på Jordprøver dokumentasjon av status, forslag til standardisering av datafangst og dataforvaltning . Vi tror det er feil kildehenvisning på denne. Rapporten fra 2020 har et ensidig fokus på aktivitetene til NLR og er derfor ikke representativ for næringen. NLR har på sine nettsider offentliggjort at de i 2020 tok koordinatfestede prøver av 80 000 dekar. Det er betydelig mindre prøver enn det som ble tatt av entreprenører tilknyttet Jordplan det samme året.

I tillegg kommer de som bruker våre løsninger til å ta koordinatfestede prøver selv, men det store volumet blir i dag tatt av profesjonelle med ATV og hydraulisk utstyr som sikrer riktig prøvetaking selv når jorda er tørr og hard. Jordplans entreprenører får opplæring slik at prøvene blir tatt mest mulig likt og at de er representative. Data samlet opp gjennom flere år, der ulike entreprenører har tatt ulike generasjoner jordprøver på de samme stedene, gir oss belegg for å si at dette fungerer.

Prøvepunkter planlegges med utgangspunkt i Nibio sitt kart over teksturgrupper i plogsjikt, der dette er tilgjengelig, for å unngå å blande ulike jordarter. I prosessen vår gir også bonden mulighet til å justere eller legge til nye prøvepunkter basert på deres egen kunnskap. Som regel er det greit å bruke de samme punktene neste gang man tar prøver, og da er det en mekanisk oppgave å fylle opp prøveeskene.

Det er en betydelig andel av jordprøver i Norge som er tatt på en god måte, og dette er ikke fanget opp av rapporten som man baserer seg på. Behovet for en offentlig database, og kostnadene knyttet til denne, må revurderes i lys av dette.

Det er i bondens interesse å ta mest mulig representative jordprøver for å kunne maksimere avlingene og minimere bruken av kostbare innsatsfaktorer. De mest effektive kornbøndene tar allerede prøver ca hvert 5. år, og med en prøvetetthet langt under 10 dekar per prøve. Motivasjonen er å ha et best mulig grunnlag for kalking, og intervallet er naturlig koblet til vekstskifte. Oppdatert P-AL er en bonus i denne sammenhengen, men i mange tilfeller så forandrer ikke dette tallet seg nevneverdig på 5 til 10 år.

Der hvor prøvetakingen har vært mangelfull skyldes det ofte at bonden ikke ser verdien av jordprøvene. Høringsnotatet gjør en god jobb med å forklare styrkene til P-AL og vanskelighetene med å måle nitrogen. Vi kan likevel ikke se at høringsnotatet oppgir noen kilder som dokumenterer sammenhengen mellom P-AL tall og forbedret vannkvalitet. De forsøkene som vi har klart å finne på egen hånd peker på erosjon av jordpartikler. Høringsnotatet diskuterer ikke erosjon utover at tilførsel av organisk materiale gir mindre erosjon.

Det er utvilsomt ønskelig å redusere tap av nitrogen og unødvendig gjødsling med fosfor, og det er mange bønder som vil oppnå bedre resultater med en mer systematisk tilnærming til jordprøver. Vi stiller likevel spørsmålstegn ved det ensidige fokuset på P-AL uten at en direkte sammenheng mellom dette og vannkvalitet er etablert. Det kan føre til reduksjon i avlinger og ta fokuset bort fra partikkelerosjon som større årsak til redusert vannkvalitet, enn P-Al tallet i seg selv. Jordkjemi er komplisert, det er uklart i hvilken grad målinger av P-AL over tid reflekterer vannløselig eller plantetilgjengelig fosfor. Forskriften utelukker samtidig andre målingsmetoder.