Jæren vannområde

Dato: 18.06.2024 Svartype: Med merknad Høringsinnspill fra Jæren vannområde til forslag til ny forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. ( gjødselbrukforskriften ). Landbruks- og matdepartementet har lagt ut forslag til ny forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. ( gjødselbrukforskriften ) på høring, med høringsfrist 20. juni 2024. Nedenfor følger høringssvar fra Jæren vannområde. Innspillet er utarbeidet med bakgrunn i politiske saker utarbeidet av landbruksforvaltningen i 8 av kommunene i Jæren vannområde og innspill under møtet til Jæren vannområdeutvalg 5. juni 2024 . Det ble vedtatt å sende inn hørings innspill fra Jæren vannområdeutvalge t, i møte 05. juni 2024 , med følgende vedtak: Jæren vannområdeutvalget støtter opp om sende høringsinnspill til forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv ( gjødselbrukforskriften ). Innledende uttalelse: Jæren v annområde jobber iht . vannforskriften for å oppnå god økologisk tilstand i vann og vassdrag i våre områder, som strekker seg fra kystområder og ferskvann i Stavanger kommune (inkludert Ryfylkeøyene) i nord, og helt ned til Jærkysten og Orgnavassdraget i Hå kommune i Sør . Mange av vassdragene våre har stor påvirkning fra jordbruksarealer, og vi har store utfordringer med vannkvaliteten i flere av vassdrag ene . Riktig bruk og lagring av gjødsel og silopressaft , spredeti d spunkt og lagring , er helt sentralt i forhold til avrenning og vannkvalitet. God holdning og bevisstgjøring rundt agronomi, eks. ved å kjøre når det er gode forhold og lite risiko for styrtnedbør, er også helt essensielt for å unngå unødvendig forurensning til vann. Jæren vannområde ser det som positivt at nytt regelverk for lagring og bruk av gjødsel endelig er sendt på høring. Lan d bruksnæringen i Jæren vannområde har lenge vært frempå når det gjelder å ta i bruk mer miljøvennlige gjødslingsmetoder og gjennomføring av miljøtiltak for å redusere blant annet avrenning . Allerede i 2018 ble det vedtatt en l okal forskrift for avgrenset spredetidspunkt for husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel, vedtatt i Jærkommunene ( utenom Sola kommune ). Supplerende landbrukstiltak som m iljøavtaler har også vært tilgjengelig i flere av de store vassdragene, inkludert deler av Figgjovassdraget ( Skas-Heigre kanalen i perioden 2010-2015), Håvassdraget (Håelva utenom Tverråna i perioden 2020-2024) og Orrevassdraget (fra Roslandsåna og ned til utløp i perioden 2022-2026) . Miljøavtaler har blant annet vilkår om redusert gjødsling med fosfor dersom det er høye fosfortall i jorda. I tillegg er det allerede mange foretak på Jæren som benytter seg av RMP (regionale miljøtiltaks program) med nedlegging eller nedfelling av gjødsel, hvor spredningsfristen er satt til 10. august. Kort fortalt har vi holdt på med vannforvaltningsarbeid på Jæren i nærmere 40 år , og er nå ett av vannområdene hvor en kan se en tydelig trend til forbedring på vannmiljø i flere av vassdragene med landbrukspåvirkning. Det er viktig å ha i tankene at bedring av vannmiljø er et l angsiktig arbeid , og at vi trenger gode data og systemer til å drive god forvaltning og se endringer i våre vassdrag over tid . Vi ser at foreslått forskrift vil kunne bidra til en bedre forvaltning rundt vannmiljø i landbruksområder , bedre bevisstgjøring rundt god agronomi og gjødselhåndtering, samt tar tak i ulike type forurensningskilder , som er en utfordring i dag . Videre følger innspill til enkelte § i foreslått forskrift. § vi ikke har merknad til, er ikke tatt med. Kapittel 1 – Innledende bestemmelser. § 2. Virkeområde Det er positivt at bruk av mineralgjødsel, samt håndtering av enkelte andre forurensningskilder som kan oppstå i jordbruksdrift, som vaskevann, planterester og silopressaft , er tatt inn i forskriften. Vi stiller spørsmål om forskriften også burde gjelde for private hager og grøntanlegg . Det er i dag ingen begrensinger for hva som kan tilføres av gjødsel i private hager og anlegg , men det hadde vært fornuftig da hagegjødsling også kan utgjøre en viktig kilde til at næringsstoffer kommer på avveie til vassdrag. Jæren vannområde har ofte hatt tema et oppe til diskusjon i forbindelse med vurdering av påvirkninger til vassdragene, spesielt i sårbare resipienter inkl. hovedløp, innsjø eller mindre bekker som renner gjennom urbane områder hvor det gjerne er flere store påvirkninger samlet , kan tema være aktuelt for . § 3. Definisjoner Vi ønsker at følgene definisjoner legges til og utdypes i § 3 : - Tilstrekkelig nedmoldning - Vaskevann - Flomutsatt - God infiltrasjon Kapittel 2 - Krav til oppsamling og lagring av organisk gjødsel m.v . § 4 Plassering av gjødselanlegg og driftsbygninger Det er lagt inn rom for skjønn og lokale tilpasninger, som kommunene vil ha behov for i sin saksbehandling. Vi ser likevel behov for en definisjon på hva som skal regnes som flomutsatt, se § 3. Det bør i tillegg settes en minsteavstand til vassdrag i forskriften for nye bygg med husdyrgjødsel, for å redusere risiko for at utslipp av gjødsel kommer i vassdrag . Krav til en viss avstand gjør det mulig å forebygge og gjøre avbøtende tiltak ved eventuelt utslipp fra f.eks. pumpeutstyr. Minimumsavstand fritar ikke fra å gjøre stedsspesifikke vurderinger om byggets plassering utgjøre en fare for forurensing av vassdrag. § 6. Krav til håndtering av husdyrgjødsel ved utendørs dyrehold I tillegg til gjeldene krav som er foreslått, bør det settes en minsteavstand til vassdrag til de enkelte aktivitetene , eventuelt lages en generell retningslinje som skal være veiledende ved saksbehandling . Vi opplever ofte at det blir stor slitasje og erosjon der det ikke er tilstrekkelig avstand eller skjerming mot bekkekanter, som bidrar til ytterligere forurensning og avrenning til vassdrage ne . § 8 Lagring og plassering av tørr organisk gjødsel direkte på bakken. Lagring av alt tørrgjødsel bør dekkes til eller ligge under tak. Det bør også lages til en generell retningslinje eller veileder for minste avstand til vannforekomst , for å redusere risiko for at utslipp av gjødsel kommer i vassdrag. § 9 Krav til oppsamling av silopressaft og lagring av fôr på bakken Vi tolker dette som at utesilo/plansilo/stakksilo direkte på bakken ikke lenger kan lagres på samme sted lenger enn 3 år. Dette er en god miljømessig løsning. En del foretak har gruset opp en lagringsplass for slik silo. Presssaft må samles opp. Lagring av rundballer kan være en utfordring med tanke på forurensing av vannforekomster. Her vil opplysnings- og motiveringsarbeid fra « Frivillige tiltak i Landbruket », temagruppe under Jæren vannområde , være et viktig bidrag . Vi erfarer at utslipp av silopressaft fra plansiloer , kan føre til store miljøskader i vassdragene . «Frivillige tiltak i landbruket» gjennomførte en kartlegging av tilfeldige siloanlegg rundt i kommunene i 2023 , som avdekket at gode rutiner rundt inntak og uttak av silo, var den største mangelen flere bruk , mens større feil på anleggene var få. Det bør lages til en generell retningslinje eller veileder for minste avstand til vannforekomst , for å redusere risiko for at utslipp av silopressaft kommer i vassdrag. §12 Krav til lagerkapasitet Ny forskrift foreslår at det fortsatt skal være et generelt krav om minimum 8 mnd. lagringskapasitet for husdyrgjødsel. Vi registrerer at dette er en videreføring av dagens krav til lagerkapasitet. Samtidig erfarer vi at en del gårdsbruk sliter med å oppfylle krav til lagerkapasitet grunnet større mengder vaskevann i husdyrproduksjonen enn forutsatt. Videre vil knapp margin på lagerkapasitet være en utfordring når vekstsesong og værforholdene gjør det vanskelig å spre husdyrgjødsla på rett tidspunkt ut fra gode agronomiske vurderinger. Ved nybygg og utvidelse av produksjon på eiendommen bør det derfor stilles generelt krav om minimum 1 0 måneder s lagerkapasitet, for å sørge for god agronomisk utnyttelse av husdyrgjødsla og redusere problemene med overfylte gjødsellagre. Kapittel 3 - krav til bruk av gjødsel § 14 Spredetidspunkt Spredeperiode for organisk gjødsel er foreslått i ny forskrift redusert til 1. mars – 1. september. Innskjerpingen fører til at dagens lokale forskrift om avgrensning av spredeperiode for husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel, Hå, Time, Sandnes, Stavanger, Randaberg, Gjesdal og Klepp kommuner, Rogaland kan opphøre. I tillegg vil Sola kommune, som ikke var med på lokal forskrift tidligere , få tilsvarende krav som de andre kommunene på Jæren har operert etter. Det anser vi som svært positivt. Selv om det er godt at spredetidspunkt for gjødsel blir avgrenset for alle, vil vi trekke frem at g od agronomi er et like viktig tiltak, om ikke mer for å hindre avrenning til vassdragene. Det er viktig at foretakene og andre som omfattes av forskriften, sprer gjødsel kun når det er g ode kjøreforhold og ikke ventet store nedbørsmengder kort tid etterpå. I tillegg bør det ikke være lov med nedpløying av gjødsel etter 1. september. Forskriften gir adgang til å spre silosaft utover høsten: « Silopressaft kan spres etter 1. september uten påfølgende høsting eller etablering av plantevekst … ». Tillatelsen til spredning av silosaft om høsten er svært risikabel. Det blir en subjektiv vurdering av infiltrasjon og dr ensforhold og det kan medføre forurensing. Dessuten er mange siloanlegg i dag bygget til at silosaft skal gå i gjødselkum, og da får vi en bedre utnytting av næringsstoffene i silosaften. I gammel veileder er det ikke tillatt/anbefalt å lagre silosaft i kum da silosaft kan tære på betong. I praksis blir det blandet inn i husdyrgjødsel og tæringen er begrenset. Utkjøring om høsten gir ikke utnytting. Dersom en legger opp til at den heller må kjøres ut, vil det medføre fare for mer avrenning. Vi ønsker derfor at det for silosaft, på samme vis som spredning av gjødsel, bør legges ut eller spres innenfor foreslått tids rom . § 16 Godkjent spredeareal S predning av husdyrgjødsel på innmarksbeite kan være positiv t for foretak for bedre utnyttelse av gjødsla , så lenge andre hensyn til vassdrag overholdes , se § 17. og § 20, samt tidligere omtaler om god agronomi . § 17 Vegetasjonssone som er båndlagt mot spredning Det er i § 17 i ny forskrift lagt inn krav om at vegetasjonssonen mot vann ikke skal regnes inn i disponibelt spredeareal, og at denne vegetasjonssonen ikke skal kunne gjødsles. Vi syns det er en positiv t. Det er også foreslått at det på innmarksbeite godkjent til å spre husdyrgjødsel , skal være minst 6 m gjødslingsfri vegetasjonssone langs vassdrag. I dag er det ikke krav om avstand til vassdrag for gjødsling med mineralgjødsel på innmarksbeite. Vi syns det er en positiv endring , og som gjør det enklere for grunneiere og forvaltningen å forholde seg til færre avstands tall knyttet til krav for kantsonene (referer til nydyrkingsforskriften som også tilsier minimum avstandskrav på 6 m). § 20. Begrensninger for tilførsel av fosfor på jordbruksareal Jæren vannområde ser at god agronomi er viktigste tiltaket for å unngå avrenning og forurensning til vassdrag , men er positiv e til at det stilles strengere krav til bruk og kontroll av fosforholdig gjødsel på fulldyrket og overflatedyrket jord i forhold til vannmiljøet. Det trengs lengre omstillingsperiode, som fremmer fokus på veiledning og dialog. Første iverksettelse bør tidligst være 1.1.2027 , se §35 og 36. Balansegjødsel vurderes som et agronomisk og miljømessig godt alternativ for Rogaland og Jæren. Samtidig stiller det store krav til foretaket til dokumentasjon og det er usikkerhetsmomenter i registrering, metode og vurdering av resultater. Det er derfor viktig at det utarbeides et system på et nivå som er håndterbart for den enkelte gardbruker. Departementene skriver flere steder i høringsnotatet at de nye innskjerpede krava kan løses delvis med nydyrking . Vi stiller spørsmål ved om departementene har utredet hvor mye areal det er igjen til å nydyrke , spesielt i en region som Rogaland . F .eks. er det for en av kommunene på Jæren allerede fulldyrket 61 % . For andre kommuner er det naturgitte forhold som gjør nydyrking utfordrende, som f.eks. grunnlendte arealer og fjell i dagen. Vi må heller ikke glemme at vi jamfør FN s tiår for naturrestaurering , har en pågående naturkrise. Arealer som ikke er alt dyrket opp, kan være viktige naturtyper, som f.eks. restarealer, våtmark og vassdragsnære arealer , som bør bevares for naturmangfoldet. Vi har begrenset med natur arealer igjen på Jæren generelt, noe som gjør selv de mindre verdifulle naturområdene, lokalt verdifulle. § 21. Adgang til høyere forfortilførsel for særlig fosforkrevende vekster Vi syns forslaget er uklar i forhold til hva som skal gjelde for disse arealene. Det kommer ikke klart frem hvordan man skal beregne gjødslingsnivå. Det er også oppført at det skal iverksettes avbøtende tiltak for å begrense avrenning av næringsstoffer. Det kommer ikke frem hvilke tiltak som skal iverksettes, og hvem som har myndighet til å fastsette tiltak. Vannområdene ser ofte store utfordringer med vannkvalitet i forhold til næringsstoffavrenning i vassdrag med påvirkning fra grønnsaksproduksjon. På Jæren har vi noen av de mest intensive jordbruksproduksjonsområdene i landet, spesielt fordelt i de nedre delene av vassdragene mot Jærkysten og rundt Hålandsvatnet. Hovedutfordringen med avrenning og vannkvalitet i forbindelse med grønnsaksproduksjon er i stor grad knyttet til erosjon på jordbruksarealene. Kapittel 6. Krav til plan og dokumentasjon § 29 Uttak og analyser av jordprøver Jæren vannområde anser det som svært positivt at j ordprøveresultatene skal registreres i et offentlig register og være offentlig tilgjengelig. Vi stiller spørsmål om det vil bli mulig for alle å bruke dataene? I dag er disse dataene grunneiers eiendom og det må innhentes tillatelse for å kunne bruke dem til andre formål, eks. forskning og bedre forvaltning. Vil et offentlig register gi myndigheter og konsulenter mulighet til å nytte dataene fritt uten samtykke fra den som registrerte dem/betalte for dem? Det er ønskelig at det er mulig spesielt til bruk i vannforvaltningsarbeidet. Det er behov for å presisere hva som ligger i «offentlig register» med tanke på tilgang og bruk av data. Vi ønsker å oppfordre til at offentlig register med tilhørende data base, fungerer godt opp mot eksisterende verktøy som blant annet benyttes i vannforvaltningsarbeidet, eks. vann-nett.no eller vannmiljø.no . Hvis databasene kan «snakke-sammen» på tvers av systemene vil vi bedre kunne utarbeide gode faglige rapporter og oversikter over påvirkningsbilde i enkeltvannforekomster, slik at vi bedre kan tilpasse vår satsing av miljøtiltak der det er størst behov. Innrapportering av dataene bør kunne gjøres i eksisterende system som bonden kjenner til og/eller landbruksavdelingene benytter til kontroll i dag. §§ 35 og 36 Ikrafttredelse og overgangsregler Vi ber departementene om å vurdere en senere ikrafttredelse for ny forskrift til helst 01.01.2027, og at det legges sikte på en omstillingsperiode hvor det er rom for økt veiledning og dialog, fremfor trekk og pålegg. Gjennom prosjektet «F rivillige tiltak i landbruket », som arbeider med informasjonsformidling, medvirkning og holdning sendringer knyttet til miljøtiltak og forurensning, kommer det tydelig frem at vi har hatt størst oppslutning og suksess blant gardbrukere der det har vært satt av tilstrekkelig med tid til god dialog, rådgivning og veiledning. Det er med å skape et godt samarbeid og tillitt mellom forvaltningen og landbruksnæringen. En ikrafttredelse allerede 01.01.2025 uten en omstillingsperiode, synes praksis å være umulig. Om forskriften vedtas denne dato vil jordbruksforetakene ikke ha noen tid til verken å planlegge eller å løse sine praktiske utfordringer. Endringen i forskriften vil også ramme jordbruksforetakene økonomisk på flere måter. Jordbruksforetakene vil trenge en omstillingsperiode på minst to år før en naturlig tilpasning er gjennomført. Muligheten for balansegjødsling og krav om gjødslingsjournal vil kreve utarbeidelse av nye systemer og hjelpemidler, noe som tar tid å få på plass . Både jordprøveresultater og bortskaffelse av gjødselvarer skal registreres i offentlige registre. Dette vil ta tid å etablere. Ved en utsettelse eller omstillingsperiode frem til 2027 , vil både landbruksnæringen , støtteapparatet rundt og forvaltningen kunne tilpasse seg til de kommende endringer. Med vennlig hilsen Knut Åge Gjersdal ​ ​ ​ ​ ​ Leder for Jæren vannområdeutvalg ​ ​ Eline Gourinel Vannkoordinator for Jæren Vannområde Kommuner som inngår i Jæren vannområde er: STAVANGER KVITSØY RANDABERG SOLA SANDNES KLEPP GJESDAL TIME HÅ Landbruks- og matdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Klima- og miljødepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"