Dato: 20.06.2024 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse til revidert gjødselregelverk – høring av forslag til ny gjødselbrukforskrift Ref. 24/688 Vurdering av gevinster og økonomiske konsekvenser: For kommunen er det ingen direkte økonomiske konsekvenser, ut over at det vil bli økt arbeidsbelastning med oppfølging av nytt gjødselregelverk i form av blant annet kontroll. Det kan bli økte kostnader for renseanleggene som må skaffe større lagerkapasitet og vente med uttransportering av avløpsslam til etter 1. mars. For landbruksnæringa vil gjødselbrukforskriften føre til flere begrensninger rundt drift, en del driftsulemper i form av logistikkutfordringer og dokumentasjonskrav. Det vi også føre til økonomiske konsekvenser på grunn av investeringsbehov for å oppfylle de foreslåtte kravene, hyppigere jordprøvefrekvens og innleide entreprenører. Jordbruk er viktig for Kongsberg kommune. Med 130 foretak som søkte produksjonstilskudd i 2023, vil gjødselbrukforskriften påvirke både drift, ressurser og økonomi. Samtidig er det nødvendig med en mer hensiktsmessig bruk av gjødselressursene i landbruket. For bonden vil mye av det som foreslås mest sannsynlig gi begrensninger som fører til økte kostnader, mer logistikk av husdyrgjødsel og økt byråkrati gjennom dokumentasjonskrav. Mye av det som foreslås vil medføre mer arbeid for kommunene og det bør derfor følge med ressurser med de nye kravene slik at forvaltninga kan følge opp på en god måte. Sammen med fristen for å innfri krav om løsdriftsfjøs i storfeproduksjon innen 2034, kan de foreslåtte kravene i denne forskriften føre til store investeringskostnader. Vi er bekymret for at totalbelastningen dermed kan bli så stor at produsenter ser seg nødt til å avvikle husdyrproduksjonen. Både næringen og forvaltningen har ventet i mange år på nytt regelverk rundt lagring og bruk av gjødsel, og høringsforslaget er godt gjennomarbeidet. Forslaget vil sannsynligvis føre til at gjødselressursene blir bedre utnyttet og redusere faren for at næringsstoffer kommer på avveie, både til vann og luft. Kongsberg kommune har likevel en del innspill som vi håper blir imøtekommet. Kongsberg kommune støtter Indre Østfold kommune sitt høringsinnspill. Kongsberg kommune sine tilleggskommentarer og/eller -innspill presenteres nedenfor. § 6 Krav til håndtering av husdyrgjødsel ved utendørs dyrehold (§19, femte ledd, i eksisterende forskrift) Tilleggskommentar: Det er bra med utdyping for å hindre avrenning. Siste ledd vil kreve mer ressurser for kommunen å følge opp. I tillegg vil dette innebære ytterligere dokumentasjonskrav for bøndene som driver utendørs dyrehold. Siste ledd er vanskelig å forstå hva medfører av krav. Tilleggsinnspill: Siste setning i første ledd foreslås endret til : Driftsopplegget skal sikre at avrenning som skader miljøet ikke skjer. § 7 Krav til utforming av lager for husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel (§19, tre første avsnitt i eksisterende forskrift) Tilleggskommentar: Det presiseres at næringen er svært presset på høy kostnadsutvikling allerede og marginene i landbruket er små. Dersom slike krav skal gjennomføres må staten stille med ekstra tilskuddsmidler for finansiering. § 12 Krav til lagerkapasitet (§ 20 i eksisterende forskrift) Tilleggskommentar: Dersom § 14 blir gjeldende vil det i praksis være krav til langt lengre lagringskapasitet enn 8 mnd. for flere husdyrproduksjoner. For de som driver i eldre fjøs tilpasset dagens regelverk vil det være svært problematisk å ha nok lagringskapasitet. Ett eksempel: Storfe med melkeproduksjon, hvor du har 3 slåtter. Andreslåtten blir normalt slått i midten av juli og tredjeslåtten blir slått en gang i september, avhengig av slåttetidspunkt for tidligere slåtter og været. Når en skal spre husdyrgjødsel på eng er en helt avhengig av å få spredt husdyrgjødselen rett etter slåtten, før gjenveksten har begynt, for å unngå møkk på bladmassen og sporer i melka. Det vil i praksis si at en kun får spredt møkk på enga frem til rett etter andreslåtten som normalt er i midten av juli. I normale år vil man i mange områder både over og under marin grense ikke kunne begynne å spre møkk før 1.mai pga. frost og snødekt mark. Dvs. at en har et spredevindu på under 3 mnd. når en ikke kan nedmolde husdyrgjødsel om høsten. Dvs. at en da trenger over 9 mnd. lagringskapasitet. Mange som driver med husdyr og bløtmøkk er i dag helt avhengig av å spre husdyrgjødsel helt frem til 1. november for å ha nok lagringskapasitet. Oppsummering: For flere produksjoner vil § 14 innebære langt større lagringskapasitet enn 8 mnd. Næringen er allerede svært presset på økte utgifter og lave inntekter. For å opprettholde husdyrproduksjoner bør staten sørge for full finansiering av behov for økte gjødsellagre. § 14 Krav til spredetidspunkt (§ 23 i eksisterende forskrift) Tilleggskommentar: For å ha lengre intervall for mulig spredning av husdyrgjødsel for grasproduksjon bør … eller være etablert …flettes inn slik: «Det skal samme år høstes, etableres eller være etablert plantevekst etter siste spredning». Etablert eng bør likestilles med fangvekster eller høstkorn. Forskriften bør skille på gras- og kornproduksjon. I grasproduksjon er plogen et viktig verktøy ved fornying av eng for å bekjempe rotugras og få omdannet grasdekket gjennom vinteren. I soner med miljøkrav 5 vil det fortsatt være svært aktuelt å høstpløye eng i erosjonsklasse 1 og 2, og det vil sannsynligvis være nødvendig med dispensasjonssøknader i erosjonsklasse 3 og 4 for å sikre god jordbruksdrift og agronomi av engarealer. Forlaget til spredetidspunkt bør endres til mellom 1. mars og 20. september uten nedmolding, og mellom 1.mars og 1.november med nedmolding i grasproduksjon. I tillegg burde § 14 samsvare med løsdriftskravet for storfe i 2034 for å unngå ytterligere nedleggelser av små og mellomstore melkebruk i distrikts Norge. § 20 Begrensinger for tilførsel av fosfor på jordbruksareal Tilleggskommentar: Komplisert system og vil være utfordrende å følge opp for bonden. Det vil også være komplisert og utfordrende for forvaltningen å kontrollere at kravene blir fulgt. Det vil være behov for opplæring for både næringen og landbruksforvaltningen. I første ledd bokstav a burde det være balanse i tildelingen av alle næringsstoffene med fosfor som hovedfokus. Beregningen i gjødselplanen bør gjøres ut i fra dagens kriterier, med fosforbegrensning på 3,5 kg/P/daa/år. Ved å ha balanse i tildelingen vil de ordinære jordprøvene som foreslås være god nok overvåkning av næringsstoffene i jorda uten nødvendighet for ytterligere dokumentasjon og innrapporteringer. Slik innrapportering og overvåking er kostnadskrevende både for bonden og næringen. § 23 Melding om bruk av gjødsel med avløpsslam (§25a i eksisterende forskrift) Tilleggskommentar: Landbruksforvaltningen ønsker 4 uker til å vurdere meldingen. Dagens ordning med to uker er veldig kort frist til å innhente uttalelse fra samfunnshelse. Normalt sett får kommunen meldingen i god tid før slam skal kjøres. Konsekvensene dersom en melding ikke blir vurdert i tide kan være forurensning og avrenning til vann og vassdrag, og tilføring av for høy andel tungmetaller på jordbruksarealer hvor det dyrkes mat til befolkningen. Forvaltningen ønsker et standard skjema for innsending av melding. § 26 Krav til gjødslingsplan (Reguleres i forskrift om gjødselplanlegging§ 3) Tilleggskommentar: Presiserer viktigheten av at det bør kunne gis mulighet for flerårig plan ved enkel driftsform, liten variasjon i arealbruken eller ekstensiv driftsform, slik at gjødslingsbehovet varierer svært lite for de enkelte skiftene fra år til år. pH-verdien er ikke tatt hensyn til, og det bør vurderes om denne bør være med for å sikre best mulig produksjon på arealene, og at vekstene får nyttiggjort seg næringsstoffene som tilføres og som finnes i jorda. § 29 Uttak og analyse av jordprøver Tilleggskommentar: Gårdbrukeren bør ta jordprøvene selv. Den som driver jorda kjenner jorda mye bedre enn en konsulent og jordprøvene vil bli mest mulig representative. Det bør heller utarbeides en veileder til gårdbrukeren for hvordan representative jordprøver skal tas. Det bør være ulike krav til hyppighet for jordprøvetaking avhengig av hvilken produksjon, og gjødslingsstrategi i § 20 som velges. Eks. grasproduksjon, kornproduksjon og grønnsaksproduksjon har helt forskjellig krav og behov for hyppighet. Landbruks- og matdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Klima- og miljødepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
