Høringssvar - ny gjødselbrukforskrift
Vi viser til høringsforslag til ny gjødselbrukforskrift med høringsfrist 20. juni.
Detter høringssvaret er fra felles landbrukskontor for Ringerike og Hole kommuner, og har derfor hovedsakelig et landbruksperspektiv.
Det har i mange år vært forespeilet at det skal kommet nytt gjødselregelverk, og vi er glade for det at nå endelig foreligger et forslag til ny gjødselbrukforskrift. Det er mye vi kunne kommentert gjennom hele høringsbrevet av uklarheter, definisjoner og enkeltdetaljer, men i en presset arbeidshverdag, har vi konsentrert vårt innspill til det vi mener er av størst viktighet.
8 Organisk gjødsel klar for bruk kan kun lagres innenfor tillatt spredeperiode
Dette vil typisk dreie seg om avløpsslam, som er ganske hyppig brukt i vårt område. Forslaget vil innebære at slam i praksis ikke kan lagres ute på jordene lenger.
Innspill: Avløpsslam sidestilles med annen organisk gjødsel med mer enn 25 % tørrstoff, altså inngår i paragrafens 1. ledd.
14 Spredetidspunkt. Kun spredning mellom 1. mars og 1. september
Det er kun Statsforvalteren som skal kunne gi unntak fra dette, og det legges opp til at det skal praktiseres strengt, at det egentlig kun er områder som kan dokumentere sein våronn hvor det er aktuelt.
Innspill: Spredning av organisk gjødsel er tillatt i perioden 1. mars til 1. oktober
20 Nye fosforgrenser. Maksgrense per år eller balanse.
21 Unntak for særlig fosforkrevende vekster.
I løpet av en 8 års periode skal fosformengden ned på 2,3 kg/daa/år. Evt. skal det dokumenteres en fosforbalanse gjennom en 4 års periode.
Innspill: Digitale løsninger er avgjørende – må være knyttet opp mot eksisterende saksbehandlersystemer
27 Krav om gjødseljournal
I dag er det kun krav om gjødselplan, men forslaget legger opp til at det skal føres journal over faktisk gjødselbruk, og at planen må oppdateres i forhold til hva som faktisk er gjort.
Innspill: Viktig at PT-regelverket justeres etter ny forskrift
29 Uttak og analyse av jordprøver
Det foreslås at jordprøver ikke kan være eldre enn 4 år, og at jordprøvene skal være standardiserte. Dvs. at det skal tas et visst antall prøver på arealet, og at prøvene skal tas av en uavhengig sertifisert konsulent. Prøvene skal legges inn i offentlig register.
Innspill: Opprettholde jordprøver hvert 6.-8. år. Jordprøver kan tas av bonden selv etter et pålagt nettkurs, jordprøver skal analyseres av laboratorium og prøvepunktene koordinatfestes.
Generelle betraktninger
Forslaget til ny gjødselbrukforskrift vil kunne gi store kostnader for bonden, avhengig av produksjonsform. Vi er bekymret spesielt for de mindre og mellomstore produsentene som ikke har de samme forutsetningene for å bære kostnader som de store produsentene. Vi minner om at det i år og neste år innføres regionale miljøkrav i vårt område, som også vil kreve investeringer i eks. maskinpark og utstyr.
Foreslått forskrift fremstår komplisert, og det vil kreve mye tid for bonden i forhold til dokumentasjonskrav. Dette er også en utgift. Det er på generelt grunnlag viktig at nye krav og regler som pålegges landbruket ikke fører til redusert matproduksjon. Det må følge med bedre tilskuddsordninger for at bonden skal klare å tilpasse seg nytt regelverk og opprettholde matproduksjonen!
Innføring av nye regelverk fører til økt arbeid også for forvaltningen. Vår erfaring er at det aldri følger med ressurser til kommunene når vi får nye arbeidsoppgaver. Vi mener at høringsbrevet har urealistiske beskrivelser av hvor mye merarbeid det vil bli for kommunene. Vi ser også at mange av kravene kommunen skal kontrollere blir vanskelig å følge opp i praksis.
Vi kan ikke få sagt tydelig nok at digitale løsninger er avgjørende og at nye løsninger må være knyttet opp mot eksisterende saksbehandlersystemer. Det må lages gode kartløsninger, også i eksisterende saksbehandlersystemer, eks. e-stil PT og RMP . Utarbeidelse av digitale løsninger må ikke begrenses til direktoratets budsjett, slik vi opplevde var tilfelle da saksbehandlersystemet Agros ble innført. Denne ble laget uten kartløsning, noe som fører til svært mye lenger saksbehandlingstid og ressursbruk på landbrukskontoret. Det er også viktig at digitale løsninger er enkle i bruk, både for bonden og forvaltningen.
Til slutt vil vi påpeke at høringsbrevet har innhold som bærer preg av å ha liten tillit til bondens kompetanse og kunnskap om gjødselbruk og avrenningsproblematikk. De aller fleste bønder ønsker minst mulig gjødselbruk og ønsker å beholde både jord og næringsstoffer på jordet, både av økonomiske og miljømessige grunner.
Detter høringssvaret er fra felles landbrukskontor for Ringerike og Hole kommuner, og har derfor hovedsakelig et landbruksperspektiv.
Det har i mange år vært forespeilet at det skal kommet nytt gjødselregelverk, og vi er glade for det at nå endelig foreligger et forslag til ny gjødselbrukforskrift. Det er mye vi kunne kommentert gjennom hele høringsbrevet av uklarheter, definisjoner og enkeltdetaljer, men i en presset arbeidshverdag, har vi konsentrert vårt innspill til det vi mener er av størst viktighet.
8 Organisk gjødsel klar for bruk kan kun lagres innenfor tillatt spredeperiode
Dette vil typisk dreie seg om avløpsslam, som er ganske hyppig brukt i vårt område. Forslaget vil innebære at slam i praksis ikke kan lagres ute på jordene lenger.
Innspill: Avløpsslam sidestilles med annen organisk gjødsel med mer enn 25 % tørrstoff, altså inngår i paragrafens 1. ledd.
14 Spredetidspunkt. Kun spredning mellom 1. mars og 1. september
Det er kun Statsforvalteren som skal kunne gi unntak fra dette, og det legges opp til at det skal praktiseres strengt, at det egentlig kun er områder som kan dokumentere sein våronn hvor det er aktuelt.
Innspill: Spredning av organisk gjødsel er tillatt i perioden 1. mars til 1. oktober
20 Nye fosforgrenser. Maksgrense per år eller balanse.
21 Unntak for særlig fosforkrevende vekster.
I løpet av en 8 års periode skal fosformengden ned på 2,3 kg/daa/år. Evt. skal det dokumenteres en fosforbalanse gjennom en 4 års periode.
Innspill: Digitale løsninger er avgjørende – må være knyttet opp mot eksisterende saksbehandlersystemer
27 Krav om gjødseljournal
I dag er det kun krav om gjødselplan, men forslaget legger opp til at det skal føres journal over faktisk gjødselbruk, og at planen må oppdateres i forhold til hva som faktisk er gjort.
Innspill: Viktig at PT-regelverket justeres etter ny forskrift
29 Uttak og analyse av jordprøver
Det foreslås at jordprøver ikke kan være eldre enn 4 år, og at jordprøvene skal være standardiserte. Dvs. at det skal tas et visst antall prøver på arealet, og at prøvene skal tas av en uavhengig sertifisert konsulent. Prøvene skal legges inn i offentlig register.
Innspill: Opprettholde jordprøver hvert 6.-8. år. Jordprøver kan tas av bonden selv etter et pålagt nettkurs, jordprøver skal analyseres av laboratorium og prøvepunktene koordinatfestes.
Generelle betraktninger
Forslaget til ny gjødselbrukforskrift vil kunne gi store kostnader for bonden, avhengig av produksjonsform. Vi er bekymret spesielt for de mindre og mellomstore produsentene som ikke har de samme forutsetningene for å bære kostnader som de store produsentene. Vi minner om at det i år og neste år innføres regionale miljøkrav i vårt område, som også vil kreve investeringer i eks. maskinpark og utstyr.
Foreslått forskrift fremstår komplisert, og det vil kreve mye tid for bonden i forhold til dokumentasjonskrav. Dette er også en utgift. Det er på generelt grunnlag viktig at nye krav og regler som pålegges landbruket ikke fører til redusert matproduksjon. Det må følge med bedre tilskuddsordninger for at bonden skal klare å tilpasse seg nytt regelverk og opprettholde matproduksjonen!
Innføring av nye regelverk fører til økt arbeid også for forvaltningen. Vår erfaring er at det aldri følger med ressurser til kommunene når vi får nye arbeidsoppgaver. Vi mener at høringsbrevet har urealistiske beskrivelser av hvor mye merarbeid det vil bli for kommunene. Vi ser også at mange av kravene kommunen skal kontrollere blir vanskelig å følge opp i praksis.
Vi kan ikke få sagt tydelig nok at digitale løsninger er avgjørende og at nye løsninger må være knyttet opp mot eksisterende saksbehandlersystemer. Det må lages gode kartløsninger, også i eksisterende saksbehandlersystemer, eks. e-stil PT og RMP . Utarbeidelse av digitale løsninger må ikke begrenses til direktoratets budsjett, slik vi opplevde var tilfelle da saksbehandlersystemet Agros ble innført. Denne ble laget uten kartløsning, noe som fører til svært mye lenger saksbehandlingstid og ressursbruk på landbrukskontoret. Det er også viktig at digitale løsninger er enkle i bruk, både for bonden og forvaltningen.
Til slutt vil vi påpeke at høringsbrevet har innhold som bærer preg av å ha liten tillit til bondens kompetanse og kunnskap om gjødselbruk og avrenningsproblematikk. De aller fleste bønder ønsker minst mulig gjødselbruk og ønsker å beholde både jord og næringsstoffer på jordet, både av økonomiske og miljømessige grunner.