Høringsinnspill – NOU 2024:4 «Voldtekt – et uløst samfunnsproblem»
NASAK (Nasjonalt samisk kompetansesenter) er et samisk kompetansesenter for kommunalt og statlig barnevern, familievern og krisesenter. Vårt mandat er å bidra til å bedre kvaliteten på tjenestenes arbeid med samiske barn, voksne og familier og til et mer likeverdig tilbud til samisk befolkning. NASAK er organisert under Bufetat.
15.7.7 Tjenestetilbud med spesialkompetanse i samisk språk og kultur
I dette avsnittet nevnes Sámi klinihkka, med spesialistlegesenter og SANKS, samt Statens barnehus i Finnmark. Vi vil gjøre oppmerksom på to andre aktører:
Indre- Finnmark familievernkontor (IFF) siden 1991 har gitt samiske barn, unge, voksne, par og familier familieverntjenester tilpasset den samiske befolking. Kontoret dekker syv kommuner i midt-Finnmark.
Indre Finnmark familievernkontor tilstreber å gi likeverdige tjenester til den samiske befolkning på samisk språk, med samisk kulturkompetanse og ved å reise ut til kommunene i opptaksområdet for å være lett tilgjengelig for klientene. Kontoret har vært ledende i fagutviklingen for å gi samiske klienter ett likeverdige tilbud, og startet Regionalt samisk kompetansesenter (RESAK) som senere ble videreutviklet til Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK).
Sørsamisk helsenettverk/Åerjelsaemien healsoviermie er et nettverk av helsepersonell i det sørsamiske området som jobber for likeverdige tjenester for samisk befolkning.
Sørsamisk helsenettverk, i samarbeid med Røros og Snåsa kommuner, og St Olavs hospital, gjennomførte et treårig samhandlingsprosjekt i 2020-2023. Målet var å pilotere om et samisk helseteam kunne bidra til mer likeverdige helsetjenester. De prosjektansatte var i sine ordinære stillinger i kommunen, SANKS og St.Olavs hospital og var tilknyttet Samisk helseteam i 20%. Erfaringene fra prosjektet viste at samisk befolkning har behov for samisk kulturkompetanse og forståelse for sin livssituasjon i tjenestene.
NORCE trekker fram samisk helseteam som en modell for hvordan helsetjenestene til den samiske befolkningen kan innpasses i alle områder hvor det er samisk befolkning, slik som i sør- og lulesamisk område, og i byer (Angell m.fl. 2022, s.69, ref. i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport av 2023).
22.3.2 Et massivt løft for å forebygge voldtekt
NASAK synes det er positivt at NOU-utvalget poengterer at tiltakene skal ha et mangfoldsperspektiv og at det anbefales en bred mobilisering.
Som et forebyggingstiltak rettet mot hele befolkningen, anbefaler utvalget store og omfattende flerårige holdningskampanjer. Vi mener det bør vurderes om tradisjonelle holdningskampanjer er godt nok for å nå ut til alle relevante målgrupper og om det vil gi ønsket resultat.
Holdningskampanjer har vist seg å ikke alltid ha ønsket effekt. F.eks. har forskning vist at folk kan ha endret holdning uten at dette fører til endring i atferd. Holdningskampanjer kan gi informasjon og økt kunnskap. Men hvordan skape endring på handlingsplan? For å nå ut til unge menn tror vi det er viktig med rollemodeller som de kan identifisere seg med og at det forebyggende arbeidet knyttes opp mot relevante lokale miljøer.
Kanskje Entertainment Education (EE) kunne være en inspirasjonskilde. F.eks. ved å lage en serie om tematikken med karakterer i gjenkjennbare situasjoner hvor de står overfor dilemmaer/valg, og hvor man kan følge karakterene i deres prosess. I EE vil hver episode avsluttes med dialog (med inviterte kjente personer) som oppsummerer på sin måte og reiser spørsmål, og inviterer publikum til å sende inn deres tanker, kommentarer og svar. Programskaperne kan utfra responsene justere historielinjen. Et nøkkelaspekt til endring er at folk kan snakke med andre om det som skjer og engasjerer i serien/programmet, og at arbeidet forankres i sosiale nettverk.
15.7.7 Tjenestetilbud med spesialkompetanse i samisk språk og kultur
I dette avsnittet nevnes Sámi klinihkka, med spesialistlegesenter og SANKS, samt Statens barnehus i Finnmark. Vi vil gjøre oppmerksom på to andre aktører:
Indre- Finnmark familievernkontor (IFF) siden 1991 har gitt samiske barn, unge, voksne, par og familier familieverntjenester tilpasset den samiske befolking. Kontoret dekker syv kommuner i midt-Finnmark.
Indre Finnmark familievernkontor tilstreber å gi likeverdige tjenester til den samiske befolkning på samisk språk, med samisk kulturkompetanse og ved å reise ut til kommunene i opptaksområdet for å være lett tilgjengelig for klientene. Kontoret har vært ledende i fagutviklingen for å gi samiske klienter ett likeverdige tilbud, og startet Regionalt samisk kompetansesenter (RESAK) som senere ble videreutviklet til Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK).
Sørsamisk helsenettverk/Åerjelsaemien healsoviermie er et nettverk av helsepersonell i det sørsamiske området som jobber for likeverdige tjenester for samisk befolkning.
Sørsamisk helsenettverk, i samarbeid med Røros og Snåsa kommuner, og St Olavs hospital, gjennomførte et treårig samhandlingsprosjekt i 2020-2023. Målet var å pilotere om et samisk helseteam kunne bidra til mer likeverdige helsetjenester. De prosjektansatte var i sine ordinære stillinger i kommunen, SANKS og St.Olavs hospital og var tilknyttet Samisk helseteam i 20%. Erfaringene fra prosjektet viste at samisk befolkning har behov for samisk kulturkompetanse og forståelse for sin livssituasjon i tjenestene.
NORCE trekker fram samisk helseteam som en modell for hvordan helsetjenestene til den samiske befolkningen kan innpasses i alle områder hvor det er samisk befolkning, slik som i sør- og lulesamisk område, og i byer (Angell m.fl. 2022, s.69, ref. i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport av 2023).
22.3.2 Et massivt løft for å forebygge voldtekt
NASAK synes det er positivt at NOU-utvalget poengterer at tiltakene skal ha et mangfoldsperspektiv og at det anbefales en bred mobilisering.
Som et forebyggingstiltak rettet mot hele befolkningen, anbefaler utvalget store og omfattende flerårige holdningskampanjer. Vi mener det bør vurderes om tradisjonelle holdningskampanjer er godt nok for å nå ut til alle relevante målgrupper og om det vil gi ønsket resultat.
Holdningskampanjer har vist seg å ikke alltid ha ønsket effekt. F.eks. har forskning vist at folk kan ha endret holdning uten at dette fører til endring i atferd. Holdningskampanjer kan gi informasjon og økt kunnskap. Men hvordan skape endring på handlingsplan? For å nå ut til unge menn tror vi det er viktig med rollemodeller som de kan identifisere seg med og at det forebyggende arbeidet knyttes opp mot relevante lokale miljøer.
Kanskje Entertainment Education (EE) kunne være en inspirasjonskilde. F.eks. ved å lage en serie om tematikken med karakterer i gjenkjennbare situasjoner hvor de står overfor dilemmaer/valg, og hvor man kan følge karakterene i deres prosess. I EE vil hver episode avsluttes med dialog (med inviterte kjente personer) som oppsummerer på sin måte og reiser spørsmål, og inviterer publikum til å sende inn deres tanker, kommentarer og svar. Programskaperne kan utfra responsene justere historielinjen. Et nøkkelaspekt til endring er at folk kan snakke med andre om det som skjer og engasjerer i serien/programmet, og at arbeidet forankres i sosiale nettverk.