Redd Barna

Redd Barna takker for muligheten til å komme med høringssvar til Voldtektsutvalgets NOU 2024: 4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem.

Redd Barna er en barnerettighetsorganisasjon som arbeider for å styrke barns rettigheter etter barnekonvensjonen. Barns rett til beskyttelse mot vold og seksuelle overgrep er sentral i vårt arbeid. Voldtekt er en form for seksuell, kjønnsbasert vold som rammer en betydelig andel jenter i Norge.

Barn har sterke rettigheter til å være beskyttet mot vold og seksuelle overgrep. Likevel vet vi at svært mange barn og unge utsettes for seksuelle overgrep uten at det fanges opp, og at barn får den beskyttelse og hjelp de har rett og krav på.

Redd Barna vil understreke at viktigheten av Voldtektsutvalgets rapport, analyser og dens tydelige anbefalinger må brukes i myndighetenes videre arbeid for å styrke retten til beskyttelse mot vold og overgrep. Redd Barna mener utvalget inkluderer barneperspektivet i mye av sine analyser og at forslagene til tiltak er viktige for å styrke arbeidet med å forebygge voldtekt, også blant unge. Myndighetenes manglende innsats for å forbygge seksuelle overgrep og voldtekt mot barn, tross opptrappingsplaner og handlingsplaner mot vold, har Redd Barna og flere andre aktører løftet i en årrekke. Utvalgets tydelige kritikk av myndighetens manglende forebyggende innsats må tas på alvor i departementets behandling av NOUen. Regjeringen har nå mulighet til å følge opp utvalgets kunnskapsbaserte rapport med å implementere de konkrete og målrettede tiltakene.

I dette høringssvaret vil Redd Barna særlig omtale tiltak som berører barn.

Et massivt forebyggingsløft mot voldtekt og seksuelle overgrep

Voldtekstutvalget foreslår et massivt løft for å forebygge seksuell vold, herunder voldtekt, bør iverksettes av myndighetene. Utvalget skriver at målet med løftet vil være å informere hele befolkningen om seksuell vold, de skadevirkningene den medfører og hvilke verktøy som finnes for å forebygge volden. Løftet bør inkludere tiltak for å sikre kunnskap om fenomenet voldtekt i det offentlige tjenesteapparatet og for å sikre forebyggende tiltak særlig rettet mot potensielle utøvere av seksuell vold og utsatte grupper. Tiltaket må nå ut til befolkningen i hele landet, må utformes på flere språk, også samiske språk.

Redd Barna støtter utvalgets forslag og mener forslaget representerer et viktig signal til regjeringen om å satse på forebygging. Redd Barna mener alle tre skisserte delene i forebyggingsløftet er viktige. Vi støtter også voldtektsutvalgets anbefaling om at det massive forebyggingsløftet må inneholde flerårige kunnskaps- og holdningskampanjer som benytter sterke virkemidler, formidlet gjennom relevante kanaler - som også rettes mot barn og unge.

Redd Barna vil imidlertid understreke viktigheten av et av tiltakene som utvalget foreslår: Et nasjonalt løft for helhetlig seksualitetsundervisning i skolen.

Styrket seksualitetsundervisning: Alle barn må få kunnskap om kropp, grenser, vold og overgrep:

Redd Barna mener i likhet med utvalget at alderstilpasset seksualitetsundervisning i barnehage og skole er et viktig verktøy for å sikre at alle barn og unge får lik tilgang til kunnskap om kropp, seksualitet, egne og andres grenser.

Redd Barna mener i likhet med utvalget at det er på høy tid at myndighetene gjør mer for å sikre at alle barn får nødvendig kunnskap om kropp, seksualitet og grenser. Det er helt nødvendig med en helhetlig og inkluderende seksualitetsundervisning i hele utdanningsløpet.

Redd Barna har nylig gjennomført en undersøkelse om seksualitetsundervisning til alle landets kommunale ungdomsråd.[1] Totalt svarte 508 ungdom har på undersøkelsen. Kun 1 av 3 ungdom i denne undersøkelsen er fornøyd med seksualitetsundervisningen de har fått på skolen. 59% av ungdommene oppgir i denne undersøkelsen at de ikke opplever å få nok seksualitetsundervisning på skolen. Flest av ungdommene i denne undersøkelsen oppgir at de får kunnskap om seksualitet fra skole og sosiale medier.

I undersøkelsen svarer en: «Undervisningen er overfladisk og går ikke nok i dybden. Vi lærer litt om det meste, men ikke nok.»

Redd Barna mener det er på høy tid at myndighetene setter i gang en storstilt satsing på styrket seksualitetsundervisning til alle barn. I dag er det store variasjoner i den kunnskapen barn og ungdom får om viktige temaer som kjønn, kropp, seksualitet og grenser.

Redd Barna mener myndighetene må ta på alvor det barn og unge selv fremhever som et viktig tiltak for å forebygge seksuelle krenkelser og seksuell vold: Mer og bedre seksualitetsundervisning. Redd Barna mener myndighetene må bruke alle verktøy som er mulig for å styrke barns tilgang på informasjon og kropp. Seksualitet, grenser og samtykke. Da er seksualitetsundervisningen helt sentral.

Redd Barna støtter utvalgets forslag om at seksualitetsundervisningen i skolen må nedfelles i tydelige og forpliktende retningslinjer. Det må også lages incentiver for at kommuner satser systematisk på at alle elever skal få helhetlig seksualitetsundervisning, blant annet gjennom kompetansetiltak.

Redd Barna mener i likhet med utvalget at innholdet i seksualitetsundervisningen i større grad må inneholde og reflektere relevante samfunnsutviklingstrekk som økt bruk av sosiale medier, pornografi og høye voldtektstall blant barn og unge.

Redd Barna mener det er helt sentralt at den planlagte evalueringen av læreplanene inkluderer seksualitetsundervisningen og at lærerplanene konkretiseres i lys av denne evalueringen.

En tydelig og forsterket myndighetsstruktur med et myndighetsorgan under justis- og beredskapsdepartementet

Utvalget mener en mer tydelig og forsterket myndighetsstruktur vil bidra til å legge et godt grunnlag for en helhetlig, strategisk og langsiktig politikkutvikling som mer effektivt forebygger og bekjemper voldtekt. Redd Barna støtter utvalgets forslag og mener mer forpliktende strukturer er nødvendig. Det er avgjørende at sektorer som helse- og utdanning og barne- og familiedepartementet også er tett koblet på.

Lovpålagte handlingsplaner i kommunene

Redd Barna støtter utvalgets forslag om å pålegge kommunene å ha handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. I planene må kommunene ha et tydelig barneperspektiv, som blant annet innebærer at unge selv involveres i det forebyggende arbeidet. Vi viser til regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og unge og vold i nære relasjoner (2024-2028) og tiltaket om å utrede lovpålagte kommunale handlingsplaner mot vold og overgrep.

Betydningen av de kommunale handlingsplanene fremgår både fra NKVTS[2] sin forskning og fra Riksrevisjonens undersøkelse fra 2022.[3] Strategien for forebygging av nettrelaterte overgrep beskriver også at det er behov for at kommunale tjenester har kjennskap til internettrelaterte overgrep som en del av risikobildet og deler kunnskap på tvers av sektorene.

Mange kommuner har ikke handlingsplaner for vold i nære relasjoner. Myndighetene har siden 2007 oppfordret kommunene til å ha slike planer. Dette er ikke tilstrekkelig. Riksrevisjonen fant i 2022 at kommuner uten en slik handlingsplan i mindre grad har skriftlige rutiner for å avdekke og varsle om vold og for å samordne tjenestene. Kommuner uten handlingsplaner har også i mindre grad kompetansetiltak for de ansatte.

Redd Barna støtter også forslaget om en årlig Stortingsmelding om voldtekt. Denne må også omfatte seksuelle overgrep mot barn. Redd Barna mener i likhet med Voldtekstutvalget at kommunene må sikres tilstrekkelige rammevilkår for å kunne finansiere nødvendige tiltak i handlingsplanene.

Et kompetanseløft i tjenestene

Utvalget anbefaler at det utarbeides en langsiktig plan for et kompetanseløft om seksuell vold i det offentlige tjenesteapparatet, som omfatter kunnskap om utsatthet og sårbare gruppers behov. Redd Barna støtter forslaget og vil understreke at seksuell vold mot må være en del av kompetanseløftet og at tjenestene som barn møter må inkluderes i satsningen. Redd Barna mener det er viktig at lærere har oppdatert kunnskap og kompetanse som sikrer at alle elever får god og alderstilpasset helhetlig seksualitetsundervisning. Redd Barna mener derfor det må settes i gang er satsning blant lærerutdannere ved å opprette insentivordninger i form av tilskuddsordning for universitets- og høyskolesektoren og presisere “helhetlig seksualitetsundervisning” i rammeplanene for lærerutdanningene.

Lærer må også mulighet for faglig påfyll om seksualitetsundervisning. Redd Barna mener tilgjengelig og god kunnskap til lærere er viktig. Et konkret tiltak kan være en kompetansepakke om helhetlig seksualitetsundervisning for ulike alderstrinn som er gratis tilgjengelig på Udir sine nettsider. Det finnes ikke i dag. Redd Barna mener regjeringen må gi insentiver til kommuner, skoler og barnehager, slik at alle ansatte som jobber i barnehager og skoler skal sette av tid til å drive kompetanseutvikling om vold og seksuelle overgrep. Øremerkede tilskuddsordninger bør være en del av dette.

Redd Barna støtter utvalgets forslag om en gjennomgang av lovteksten med sikte på en revidering der vilkårene for avvergingsplikt fremgår tydeligere av loven.

Et likeverdig helsetjenestetilbud for overgrepsutsatte barn

Redd Barna støtter utvalgets anbefaling om at det må etableres et akuttilbud for overgreps- og mishandlingssaker ved alle barne- og ungdomsklinikkene, herunder et døgnåpent tilbud innen klinisk rettsmedisin. Redd Barna støtter også forslaget om krav om tilstrekkelig sosialpediatrisk kompetanse bør inngå i oppdragsbrevene til de regionale helseforetakene. Redd Barna mener dette må på plass raskt og viser til Stortingsvedtak om temaet våren 2024. Det er avgjørende at myndighetene også etterser at det faktisk opprettes fungerende akuttilbud som kan nås av alle barn i hele landet.

Lavterskeltilbud til barn

Redd Barna mener det er helt sentralt å styrke det lokale lavterskeltilbudet til barn og unge som har opplevd seksuelle overgrep.

Utvalget foreslår å styrke sentrene mot incest og seksuelle overgrep og utvikle et tilbud ned til 12 år. Dette kan være et viktig tiltak for barn som er utsatt. Men dette forutsetter at sentrene får nødvendig ressurser, retningslinjer og fagkompetanse til å møte og følge opp barn under 16 år.

Likevel mener Redd Barna det største løftet må være der barn allerede har sine lavterskeltilbud i dag. Redd Barna mener myndighetene også må styrke det eksisterende lavterskeltilbudet som helsestasjon for barn – og ungdom skolehelsetjenesten og ansatte med barnefaglig kompetanse i skole.

Mange kommuner strever i dag med å få tak i helsesykepleiere. Stillinger står ubesatte eller det brukes ansatte som mangler den kompetansen de skal ha. Det mangler, ifølge Sintef, over 2000 helsesykepleiere i tjenestene.[4] Helsepersonellkommisjonen understreker at helsesykepleiere er nøkkelpersonell i de tjenestene de er utdannet for å jobbe i. Selv små underskudd av disse vil derfor kunne føre til en utfordrende situasjon for tjenestene.

Redd Barna mener det er behov for en flerårig plan for å styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonstilbudet som omfatter både budsjettet til kommunene gjennom konkrete midler og mer ressurser til utdanningsinstitusjonene. Det er også viktig å sikre flere utdanningsplasser for helsesykepleiere og det er en stor oversøkning til studiene og få på plass kandidatmåltall for utdanning av helsesykepleiere.

Utvalget foreslår tiltak som blant annet skal styrke prioriteringen av saksfeltet i politiet og påtalemyndigheten, heve kvaliteten på etterforskningen og sørge for bedre ivaretakelse av fornærmede under etterforskningen. Redd Barna mener utvalgets forslag om å styrke prioritering av voldtektssaker i straffesakskjeden og styrking av kompetanse og etterforskning i sakene er viktige. Men Redd Barna vil også understreke behovet for at saker der barn er involverte må prioriteres og at kompetanse knyttet til seksuallovbrudd mot barn må styrkes. Redd Barna er positive til forslaget om at det skal stilles krav om at politidistriktene har egne enheter for å etterforskning og påtale av seksuallovbrudd og at det innføres frister for beramming av saker om voldtekt av barn i domstolene.

Avhør av fornærmede mellom 16 og 18 år foretas på barnehus

Redd Barna har arbeidet for å styrke barnehusene i en rekke år. Utvalget anbefaler at barn mellom 16 og 18 år som er fornærmet i saker om seksuallovbrudd, alltid får tilbud om at avhøret foretas på barnehus. Redd Barna mener dette er et viktig tiltak og vil kunne styrke barns rettsikkerhet.

Redd Barna mener at også barn som er mistenkte i disse sakene må få rettigheter til avhør og oppfølging på barnehus. Dette er viktig for den enkeltes rettsikkerhet og for bedre å kunne forbygge nye overgrep.

Redd Barna viser til at stortingsflertallet vedtok at dette spørsmålet skulle utredes av regjeringen og at regjeringen skal komme med forslag om dette i forbindelse med behandlingen av Opptrappingsplanen mot vold og seksuelle overgrep mot barn og vold i nære relasjoner våren 2024.

Voldserstatningsloven må endres for å styrke barns rettsikkerhet

Barn har særskilt rett på beskyttelse fra vold og seksuelle overgrep og tiltak rettet mot barn må være utformet for å ivareta deres rett til beskyttelse. Når den nye voldserstatningsloven innstrammer frister, adgang til bistandsadvokat og hvilke voldshandlinger som er omfattet av loven, vil dette særlig kunne ramme barn som er utsatt for vold. Vi vet at det tar lang tid før barn forteller om vold og overgrep, og de er i større grad enn voksne avhengig av kunnskap fra andre knyttet til hva som er straffbare handlinger. Derfor vil kortere frister i praksis ramme barn enda hardere enn voksne.

Flere sentrale aktører har understreket at barn og unge som er utsatt for vold eller overgrep får et vesentlig dårligere rettsvern etter den nye voldserstatningsloven. Derfor er det bra denne nå skal evalueres. Redd Barna er enig utvalget anbefaling om at tidsfristene for å søke erstatning etter voldtekt må forlenges. Den nye loven innskrenker den voldsutsattes rettsikkerhet på flere måter. Når utsatte er barn, må det tas særlig hensyn til tidsperspektivet. Et barn som er utsatt for seksuelle overgrep vil ofte kunne bruke lang tid på å komme til det stedet at det er aktuelt å søke om voldsoffererstatning.

Beskyttelse av unge mot skadelig innhold på nettet

I dag eksponeres barn og unge for pornografi i et langt større omfang enn tidligere. Over halvparten av 13–18-åringene sier at de har sett pornografi på nettet. Utvalget viser blant annet til Redd Barnas egen undersøkelse om ungdoms bruk av porno i sin utredning.[5] En del unge svarte også at de så porno for å få informasjon og inspirasjon til sex. Vi mener i likhetutvalget at det finnes lite pågående forskning om potensielle sammenhenger mellom bruk av pornografi, holdninger og seksuell atferd blant norsk ungdom. Redd Barna mener at ett viktig forebyggende tiltak, også når det gjelder eksponering for nettporno, er å styrke helhetlig seksualitetsundervisning i skolen.

Behov for mer forskning

Redd Barna støtter også utvalgets forslag om å satse på forskning om seksuell vold. Denne forskningen må inkludere barn og den seksuelle volden som skjer mellom jevnaldrende, inkludert digitale overgrep. Redd Barna vil understreke betydningen av den forskningen vi har om vold og seksuelle overgrep mot barn i Norge. Redd Barna mener barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet må inkluderes i undersøkelsene. Redd Barna mener at de studiene om omfang som er gjennomført ved NKVTS og NOVA, bør videreføres slik at man kan følge utviklingen over tid. Det er avgjørende at vi har kunnskap og dokumentasjon for å kunne iverksette relevante og treffsikre tiltak for å forebygge og beskytte barn og unge mot vold og overgrep.