Redd Barna

Klimaendringene er en av de største truslene mot barns rettigheter og mot deres fremtid. De truer blant annet barns rett til å overleve, til god helse, rett til utdanning og hensynet til barnets beste. Ifølge UNICEF lever over en milliard barn i dag med ekstrem klimarisiko [2] , og klimarelaterte katastrofer hindrer nesten 40 millioner barn årlig tilgang til utdanning. Dette tallet fortsetter å øke hvert år [3] . I tillegg viser WHO til at barn under 5 år bærer 88% av den globale sykdomsbyrden knyttet til klimaendringer.

Generelt vil barn rammes hardere av ekstremvær enn sine foreldre og besteforeldre. Data fra forskere ved Vrije Universiteit Brussel [4] , blant dem Wim Thiery, viser at i henhold til løftene fra Parisavtalen anslås barn født i 2020 å oppleve gjennomsnittlig 6,8 ganger så mange hetebølger, nesten tre ganger så mange tørkeperioder og tre ganger så mange perioder med avlingssvikt i løpet av livet enn en person født i 1960. Dagens barn og unge har arvet et problem de selv ikke er ansvarlige for.

FNs barnekonvensjon og Grunnloven pålegger staten en plikt til å oppfylle, respektere og beskytte barns rettigheter. Grunnloven § 104, 2. ledd og barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Det er ingen tvil om at klimaendringene har store negative konsekvenser for barn, både nå og i fremtiden. For å vurdere hva som er til barnets beste er det nødvendig å kartlegge hvilke konsekvenser et tiltak kan få for barn. Dette gjelder i alle handlinger og avgjørelser som berører barn.

Regjeringen skal i all sin politikk også ta hensyn Grunnloven § 104 om å beskytte og respektere barns rettigheter. Det kan diskuteres om PUD er riktig stadie å gjennomføre en barnerettighetsvurdering på i norsk olje- og gasspolitikk. Likevel ser vi at det per i dag ikke gjennomføres barnerettighetsvurderinger på noe annet stadie i prosessen. Redd Barna etterlyser derfor en inkludering av dette på PUD-stadiet av flere grunner:

Utredningsprogrammet og konsekvensutredningen som følger av PUD-veilederen skal tjene som informasjon til myndighetene for å kunne vurdere om avgjørelsene er i tråd med også Grunnloven § 104. Programmet skal også være et høringsgrunnlag for befolkningen. For å sikre demokratisk innsyn i disse utredningene om konsekvenser også for barn, er det derfor nødvendig å integrere en vurdering av konsekvensene av de globale forbrenningsutslippene for barnets beste etter Grunnloven § 104. Videre viser vi til høringsinnspill fra Norges Institusjon for Menneskerettigheter sitt høringsinnspill som peker på hvorfor en PUD kan anses som en beslutning som “berører barn”, og hvorfor det er relevant å gjennomføre en barnerettighetsvurdering på PUD-stadiet”:

“Det er generelt ikke et krav om at avgjørelsen eller vedtaket må gjelde et konkret barn – regelen gjelder også for beslutninger som påvirker barn som en gruppe. Det er heller ikke et krav om at avgjørelsen bare må ha effekter på barn. Ifølge barnekomiteen krever alle miljørelaterte prosjekter robuste barnerettighetsvurderinger. En mer detaljert prosess og vurdering av barnets beste er i følge FNs barnekomité passende der en beslutning på miljøområdet kan ha en betydelig påvirkning på barn.

Etter NIMs syn vil avgjørelser om PUD tillatelse ha en betydelig påvirkning på barns rettigheter av tre grunner. For det første er klimaendringene i følge FNs barnekomité en av de største og mest presserende truslene mot barns rettigheter. For det andre skyldes klimaendringene hovedsakelig forbrenning av olje og gass. For det tredje er beslutninger om å tillate PUDer en av de beslutningene Norge kan ta som gir opphav til flest utslipp, og tilhørende risiko for å aktivere vippepunkter.”

Redd Barna anmoder derfor Energidepartementet om å gjøre følgende endringer i tillegg til endringene som er på høring:

Under punkt «4.7 Utredningsprogram» foreslår vi en endring på side 24 under overskriften «Kapittel 5» (angående «samfunnsmessige konsekvenser»). Teksten under i fet/kursiv foreslås tatt inn. Det vil da stå i veilederen:

“ Her bør det gis en foreløpig beskrivelse av planlagt innhold i KU når det gjelder virkninger for samfunnet. Planlagte drifts- og basetjenester skal omtales. For utbygginger der en kan forvente betydelige ringvirkninger på land, bør det lokale og regionale næringslivets kompetanse og kapasitet og arbeidskraftbehovet i forbindelse med utbyggingen omtales. Omtalen bør vurdere om utviklingen i sysselsettingen vil ha ulike konsekvenser for kvinner og menn. Forventninger til lokale og regionale myndigheters tilrettelegging bør også gjøres rede for. Konsekvenser for barnets beste av nasjonale og globale forbrenningsutslipp fra olje og gass utvunnet fra en utbygging, må beskrives .

Videre bør en redegjøre for andre samfunnsmessige tema som foreslås utredet i KU, herunder nasjonale sysselsetningsvirkninger, inntekter til staten mv.”

Under punkt «4.8 Konsekvensutredning» foreslår vi en endring på side 26 under overskriften «Kapittel 6» (angående «samfunnsmessige konsekvenser»). Teksten under i fet/kursiv foreslås tatt inn. Det vil da stå i veilederen:

“.......Det bør også gjøres en analyse og vurdering av selskapets behov for medvirkning fra offentlige myndigheter – lokalt, regionalt og nasjonalt – i forbindelse med utbyggingen. Dette gjelder spesielt for ilandføringsløsninger og i de tilfeller der driftsorganisasjonen ikke er samlokalisert med hovedkontoret. Avhengig av utbyggingens karakter og størrelse kan utredningen omfatte arealdisponering, ulike typer infrastruktur, husbyggingskapasitet og finansiering av ulike oppgaver.

Det bør beskrives hvilke andre samfunnsmessige forhold som vil bli spesielt berørt lokalt, og hvilke tiltak en kan tenke seg å initiere, eller medvirke til realisering av i lokalsamfunnet og kommunen for øvrig, inkludert utbyggingens konsekvenser for sosial planlegging i lokalsamfunnet.

Konsekvenser for barnets beste av nasjonale og globale forbrenningsutslipp fra olje og gass utvunnet fra en utbygging, må beskrives . ”