Dato: 12.06.2024 Svartype: Med merknad Akershus Senterparti ønsker å gi følgende høringsinnspill til statlige planretningslnjer for arealbruk og mobilitet: 1. Differensiering og soneinndeling: Akershus fylkeskommune mener soneinndelingen i røde og gule kommuner må fjernes helt. Denne differensieringen gjøres best på lokalt og regionalt nivå. 2. Retningslinjenes kap. 5 må innarbeides i kap. 3, slik at det blir føringer for hele landet. Det vil være i tråd med nasjonale forventinger til lokal og regional arealforvaltning, som ble sendt ut fra Kommunal- og distriktsdepartementet i juni 2023. 3. Jordvernet må styrkes. Punkt 3.9 endres fra "bør" til "skal", eks.vis "Jordvern skal være et overordnet hensyn i arealplanleggingen". Det må innføres en nullvisjon for tap av matjord. 4. Rydding i begrepsbruken: 1. Begrepet "kompakte" byer og tettsteder og arealeffektiv utvikling brukes gjentatte ganger. Dette legger til rette for å bygge ned matjord og hindrer boligbygging på hardmark utenfor sentrum, og bør erstattes med bærekraftig utvikling. 2. Begrepet "større" foran kollektivknutepunkt fjernes. Dette legger opp til sentralisering også over kommunegrenser, da mange kommuner ikke har et større knutepunkt i sin kommune. 3. En innlemming av byvekstbegrepet i retningslinjene vil bidra til svekket lokal sjølråderett gjennom enda sterkere føringer fra Staten i arealpolitikken. Begrepene byvekst og avtaleområde må derfor fjernes fra retningslinjene. 4. Begrepet "distriktsområder" er et nytt begrep som ikke samsvarer med det nasjonale forventningsbrevet til lokal og regional arealbruk, og ei heller med sentralitetsklassene i SSBs sentralitetsindeks. 5. Retningslinjene må adressere og tilrettelegge for motstrømspendling og en desentralisert og flerkjernet utvikling for å kunne benytte kapasiteten i eksisterende infrastruktur. Dette vil også bidra til å løfte bærekraftsperspektivet ved desentralisering av arbeidsplasser. Det samme gjelder traséutvikling, der man bør legge til rette for vekst og utvikling langs en hovedtrasé for å verne dyrka mark, eks.vis i Nittedal og Enebakk. 6. Vektlegging av lokaldemokrati. Setningen fra de gjeldende retningslinjenes punkt 6.7 må fortsatt være med: "Statlige og regionale myndigheter skal vektlegge lokaldemokratiet når det vurderes om det skal fremmes innsigelse eller innvending. Innsigelse eller innvending skal avgrenses til konflikter med nasjonale eller vesentlige regionale interesser. Høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune er under behandling. I plankomitemøtet tirsdag 11.6. fremmet Senterpartiet en merkand som fikk tilslutning fra Arbeiderpartiets medlemmer. Da endelig behandling er etter fristens utløp, legges denne merkanden ved her: Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener at forslaget til nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet ikke bygger nok opp under regjeringens eget forventningsbrev, "Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023-2027". I forventningsbrevet slås det fast blant annet i punkt 19, "Det legges til rette for å utvikle gode lokalsamfunn i bygd og by, i små tettsteder og spredtbygde områder med tilgang til boliger og tjenester i tråd med kommunale forutsetninger og behov." og i punkt 21: "Det legges til rette for tilstrekkelig boligbygging i kommunene i tråd med lokale og regionale behov. Boligbyggingen bør bidra til gode og varierte boligtilbud og bomiljøer for alle." Medlemmene vil påpeke at økt sentralisering i byområder vil føre til større forskjeller i hele landet. Boligprisene i byene vil fortsette å øke da det i enda sterkere grad skal bygges med høy kvalitet på større kollektivknutepunkt. Dette vil igjen føre til at folk som har dårlig med ressurser eller jobber i lavlønnsyrker, vil måtte flytte ut til utkanten av byområdene, eller til distriktskommuner, hvor levekostnadene blir lavere. Konsekvensene av dette er økt press på kommunale tjenester i disse områdene, uten at skatteinntektene øker i samme grad. Medlemmene mener at det må vedtas planretningslinjer der klima og miljø, men også sosial og økonomisk bærekraft, samspiller til det beste for alle innbyggerne våre. Effektiv arealutnyttelse med økt transformasjon og fortetting, slik forslaget legger opp til, vil indirekte føre til mer nedbygging av dyrka mark. Høy utnyttelsesgrad fører til behov for flere tjenester som barnehage, skole, sykehjemsplasser, kollektivtraseer og så videre. Disse ansees å ha samfunnsmessig nytte, og siden dyrka mark ikke omdisponeres til bolig eller næring, vil disse planretningslinjene ikke være til hinder for nedbygging, ei heller med langsiktig utbyggingsgrense. Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener at dette forslaget går for langt i å begrense kommunene og fylkeskommunenes mulighet for å styre egen arealpolitikk. Kartinndelingen med gule og røde kommuner stemmer lite med kartet for Akershus' del. Mange røde kommuner har områder som burde falle inn under retningslinjene for gule kommuner, og det blir svært unaturlig å innføre et skille mellom distrikts- og bykommuner i vårt fylke. Skillet mellom røde og gule kommuner må derfor fjernes, og at reglene i kapittel 5 må gjelde for alle kommunene. Disse medlemmene mener også at jordvernet i retningslinjene ikke er godt nok, og at det må innføres en "skal"-retningslinje, der målet er en nullvisjon for tap av matjord. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
