Dato: 08.10.2025 Svartype: Med merknad Frelsesarmeen viser til forslag til endringer i allmenngjøringsloven (saksbehandlingen i Tariffnemnda) der Arbeids- og inkluderingsdepartementet peker på at endringene skal bidra til å motvirke arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, samt sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår. Frelsesarmeen er en kristen bevegelse, kirke og organisasjon som arbeider i over 130 land og har til sammen 300 enheter rundt i Norge. Et av Frelsesarmeens mange tilbud er Frelsesarmeens migrasjonssenter, et lavterskeltilbud rettet mot utenlandske borgere med begrensede rettigheter i Norge. Senteret henvender seg til en gruppe mennesker som er særlig sårbare for arbeidslivskriminalitet og menneskehandel, og som vi ofte ser faller mellom flere stoler i møte med velferdsordninger og sosiale tjenester. I mai 2025 leverte Frelsesarmeen sine innspill til regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Innspillene til handlingsplanen er i hovedsak basert på de omfattende erfaringene Frelsesarmeens Migrasjonssenter har opparbeidet seg gjennom sitt arbeid med mennesker rammet av arbeidslivskriminalitet og uklare regler. Våre erfaringer viser at det er veldig mange utenlandske arbeidstakere som er rammet av lønnstyveri og skatte- og avgiftskriminalitet. Departementet påpeker at de foreslåtte endringene skal sikre utenlandske arbeidstakere lønns og arbeidsvilkår. Det står «det vil være en fordel om vedtak om videreføring av allmenngjøringtidsmessig kommer tettere på inngåelsen av ny tariffavtale. I dag tar det opptil seks måneder fra begjæringen fremsettes til vedtak om videreføring er fattet av nemnda. Den eksisterende allmenngjøringsforskriften gjelder frem til Tariffnemnda treffer nytt vedtak.». Vi støtter denne vurderingen. Det er uheldig at det i dag kan gå opptil seks måneder fra nye minstelønnssatser fastsettes i tariffavtaler til de trer i kraft i forskrift. I denne perioden kan arbeidsgivere som kun betaler minstelønn oppnå en konkurransefordel, mens arbeidstakere taper økonomisk. Forslaget vil redusere denne perioden og dermed bidra til mindre rom for sosial dumping og styrke tariffavtalenes rolle i arbeidslivet. Kortere tid mellom tariffavtale og forskrift vil også kunne gjøre flere tilfeller av underbetaling straffbare som lønnstyveri etter straffeloven §§ 395–396. Det vil gi tydeligere rammer for tilsyn og rettshåndheving. Vi ser at straffebestemmelsen om lønnstyveri er svært lite brukt og risikoen for å bli tatt er for liten. Gjennom vårt arbeid ser vi også at enkelte useriøse aktører unnlater å oppjustere lønnssatser etter forskriftsendringer. Dette blir ofte ikke oppdaget før tilsyn gjennomføres. Arbeidstakere har da vanskelig for å få etterbetalt korrekt lønn. Vi bruker ofte bestemmelsen om solidaransvar i allmenngjøringsloven § 13 for å hjelpe arbeidstakere, og vår erfaring er at saker løses raskere når hovedentreprenør eller byggherre blir informert. Vi mener imidlertid at fristen for å fremme krav etter § 13 er for kort. Dagens frist på tre måneder er lite kjent og vanskelig å overholde for utsatte arbeidstakere. Frelsesarmeen anbefaler derfor at fristen utvides til minst seks måneder, og at også profesjonelle byggherrer omfattes av solidaransvaret. Oppsummering Frelsesarmeen støtter departementets forslag til endringer i § 3, § 6 og § 8 i allmenngjøringsloven. Vi anbefaler i tillegg at departementet vurderer å utvide fristen i § 13 og inkludere byggherrer i solidaransvaret. På vegne av Frelsesarmeen, Aleksandra Czech-Havnerås Seniorrådgiver arbeidslivskriminalitet Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
