Havindustritilsynet

Foreslått regulering vil rette seg mot lønn og det avgrenses slik vi forstår det mot regler om eksempelvis fritid, rotasjon og avspaseringsregler. Vi er usikre på om fastsettelse av lik lønn lar seg gjennomføre dersom rotasjonsordning eller hvor mye den enkelte arbeidstaker skal jobbe og hvor mye tid som skal avspaseres utelates helt. Det blir ikke reell lik lønn dersom noen arbeidstakere arbeider mer enn andre for samme lønn. Vi ser at en mer omfattende regulering vil gå lengre i skipets indre anliggende enn bare å regulere selve lønnen. Imidlertid vil lønn alltid være et resultat av arbeidet tid. Ved et allmenngjøringsvedtak og ved forskiftfastsettelser innen sektorlovgivningene er det imidlertid mulig at dette kan fanges opp under i fastsettelsen av hva angitt lønn er et resultat av i arbeidet tid og fri men dette blir en utsettelse av det vi oppfatter som en utfordring.

Under beskrivelsen av maritime tjenester under sektorlovgivningen, kapittel 7.3 forstår vi det slik at dette beskriver hvilke arbeidstakere om bord som skal omfattes av en forskrift om lønn etter norske tariffavtaler. Følgende fremgår av kapittel 7.3

I maritime tjenester legges videre at det dreier seg om arbeidstakere om bord på skip som utfører aktiviteter med overveiende maritimt innslag, og for eksempel ikke industripersonell som deltar i petroleumsvirksomhet.

Det er uklart hva som menes med «industripersonell som deltar i petroleumsvirksomhet», som det avgrenses mot. De ulike typer fartøy som driver petroleumsvirksomhet har større eller mindre grad av arbeidstakere om bord som ikke er knyttet til selve driften av fartøyet.

Likeledes er det uklart hvem som omfattes av «arbeidstakere om bord på skip som utfører aktiviteter med overveiende maritimt innslag». Er det de arbeidstakerne som utfører aktiviteter med overveiende maritimt innslag som er omfattet, eller er det alle arbeidstakerne om bord på skip som utfører aktiviteter med overveiende maritimt innslag?

Dette blir ytterligere uklart når det fremgår i slutten av neste avsnitt at

Petroleumsvirksomhet kan imidlertid i visse tilfeller foregå på eller fra fartøy.

Dette er ikke korrekt, da petroleumsvirksomhet i utgangspunktet også omfatter fartøysvirksomhet jf. petr. § 1-6 c) definisjonen av petroleumsvirksomhet og rammeforskriften § 6 g om petroleumsvirksomhet, hvor det avgrenses mot transport av petroleum i bulk med skip. Likeledes i definisjonen av hva som er innretning i petrl. § 1-6 d og rammeforskriften § 6 d) der det er en avgrensing mot også andre typer fartøy enn tankskipene. Det er derfor mer regelen enn unntaket at petroleumsvirksomhet også utføres fra fartøy på sokkelen. Men det er kun petroleumsfunksjonen til fartøyet som vil kunne omfattes av forskriftsbestemmelser med hjemmel i petroleumsloven og ikke driften av fartøyet som sådan (maritime forhold).

Det synes som det er det maritime mannskapet på fartøyene som ønskes omfattet av de nye reglene, også fordi aktuelle tariffavtaler i forslagene til lovutkast beskrives som landsomfattende tariffavtaler for skipsfart. Beskrivelsen i kap 7.3 klargjør etter vårt syn ikke dette i tilstrekkelig grad.

Havindustritilsynet har ingen bemerkninger til drøftelsen av EØS-rettslige forhold da dette er kompliserte spørsmål som ligger utenfor vår kompetanse. Det synes fornuftig å fremlegge spørsmålene for ESA dersom det er mulig.

Vi er enige om at det kan være et godt tiltak å rette plikten til gjennomføring av norsk tarifflønn mot rettighetshaverne under de ulike sektorlovgivningene. Vi har ikke foretatt noen grundig egen vurdering av om den valgte metode, endring av pliktsubjekt fra den som eier eller driver fartøyet til rettighetshaver, vil være tilstrekkelig til at slike forskrifter vil være i overenstemmelse med Havrettstraktaten. Ønsket resultat er norsk tarifflønnlønn på fartøyene, uavhengig av hvem plikten til å sikre dette rettes mot. Dette er et kompliserte spørsmål og vi forholder oss til gjeldende folkerett slik den flere ganger tidligere har vært beskrevet av lovgiver. Departementet synes å ha foretatt en grundig samlet vurdering av de mange betenkninger fra ulike eksperter, avgitt til ulike oppdragstakere, om Havrettstraktaten og hva som er mulig for kyststaten å regulere innenfor traktatens rammer.