Opprinnelig forslag fra 2022
Hurtigruten støttet intensjonen i forslaget fra regjeringen også ved forrige høringsrunder og viser til besvarelsen ved høringen 31. august 2022.
Hurtigruten trakk i forrige besvarelse frem konsekvensene av en fire havns – løsning, samt 50-prosents regelen. Vi merker oss at regjeringen i nytt forslag har tatt grep angående havner og vil innføre norske lønnsvilkår fra første til siste havn i norsk farvann.
Vi merker oss derimot at også i det nye forslaget er det ønskelig å regne kun 50 prosent eller mer av seilingen må fine sted i norsk farvann.
Hurtigruten trakk i forrige besvarelse frem konsekvensene av en fire havns – løsning, samt 50-prosents regelen. Vi merker oss at regjeringen i nytt forslag har tatt grep angående havner og vil innføre norske lønnsvilkår fra første til siste havn i norsk farvann.
Vi merker oss derimot at også i det nye forslaget er det ønskelig å regne kun 50 prosent eller mer av seilingen må fine sted i norsk farvann.
Om forslaget som er på høring
Hurtigruten støtter regjeringens forslag til norsk lønn i norsk farvann og det prinsipielle ønske om å legge til rette for rettferdig arbeidsliv og rettferdig konkurranse. Som regjeringen beskriver som at utenlandske arbeidstakere på skip som utfører tjenester i Norge og på norsk sokkel, skal ha lønnsvilkår som er likeverdige med norske arbeidstakere, og påpeker at dette vil også medføre en mer likeverdig konkurransesituasjon i norsk innenriksfart og fjerne uakseptabelt lave lønninger som mulig konkurransefortrinn.
Hurtigrutens flåte på 9 skip (10 i 2025) står i sterk konkurranse fra utenlandske cruiseskip. Felles for de internasjonale cruiseskipene er at de velger å kun seile i Norge deler av året og gjerne korte sesonger fremfor vår aktivitet som er helårlig. Intensjonen i forslaget vil bidra til å sikre like konkurransevilkår, samt styrke arbeidet med å sikre flere norske sjøfolk og norsk maritim kompetanse.
Cruiseindustrien er i en industri med sterk konkurranse, og Norge er svært attraktiv destinasjon. Ved å innføre en slik lovgivning vil norske myndigheter bidra til å styrke den videre utviklingen av hvilken type cruiseturisme som er ønskelig og ikke minst hvordan reiselivsnæringen skal styrkes over hele andet som en sterk eksportnæring som satser på helårsaktivitet, flere gjester med høy betalingsevne og bærekraft.
Hurtigruten støtter at regjeringen har gjort grepet fra forrige forslag hvor reguleringen var enkel å omgås ved å forlate territorialfarvannet. Det at regjeringen nå foreslå norske lønnskrav for cruiseskip skal inntreffe tiden mellom norske havner, og ikke tiden i norsk farvann, som skal være bestemmende for om skipet i det vesentligste er i norsk innenriksfart.
Vi anser det derimot som negativt at regjeringen velger å videreføre regelen hvor norske lønnsforhold kun inntreffer ved at seilas gjennomfører mer enn 50% av seilingen mellom norske havner. Dette er enkelt å omgås siden Norge ofte er en del av en lengre seiling.
Hurtigrutens flåte på 9 skip (10 i 2025) står i sterk konkurranse fra utenlandske cruiseskip. Felles for de internasjonale cruiseskipene er at de velger å kun seile i Norge deler av året og gjerne korte sesonger fremfor vår aktivitet som er helårlig. Intensjonen i forslaget vil bidra til å sikre like konkurransevilkår, samt styrke arbeidet med å sikre flere norske sjøfolk og norsk maritim kompetanse.
Cruiseindustrien er i en industri med sterk konkurranse, og Norge er svært attraktiv destinasjon. Ved å innføre en slik lovgivning vil norske myndigheter bidra til å styrke den videre utviklingen av hvilken type cruiseturisme som er ønskelig og ikke minst hvordan reiselivsnæringen skal styrkes over hele andet som en sterk eksportnæring som satser på helårsaktivitet, flere gjester med høy betalingsevne og bærekraft.
Hurtigruten støtter at regjeringen har gjort grepet fra forrige forslag hvor reguleringen var enkel å omgås ved å forlate territorialfarvannet. Det at regjeringen nå foreslå norske lønnskrav for cruiseskip skal inntreffe tiden mellom norske havner, og ikke tiden i norsk farvann, som skal være bestemmende for om skipet i det vesentligste er i norsk innenriksfart.
Vi anser det derimot som negativt at regjeringen velger å videreføre regelen hvor norske lønnsforhold kun inntreffer ved at seilas gjennomfører mer enn 50% av seilingen mellom norske havner. Dette er enkelt å omgås siden Norge ofte er en del av en lengre seiling.
Utviklingstrekk for cruisesegmentet
Cruisetrafikken vil bare fortsette å øke
Hurtigruten er en forkjemper for reguleringer som stiller krav til mer av den type aktiviteter som bidrar til lokal verdiskaping flest mulig steder – fremfor kun få anløp og forretningsmodellen er basert på ombordsalg. Norge har en kystlinje som er en helt sentral del av norsk reiseliv og det er avgjørende at aktiviteten langs kysten bidrar til å binde kysten sammen og skaper aktiviteter som gjør det godt å bo der. Det krever at vi aktivt bruker reguleringer for å legge til rette for dette.
Med regjeringens mål om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030 må vi også se hvordan reguleringene kan bidra til dette.
I Norge domineres cruisetrafikken av internasjonale cruiserederier og utenlandske skip, samt en mindre andel NIS-skip. Cruiseutvalget viser til at det i 2019 ble registrert 121 unike cruiseskip med anløp til norske havner, hvilket betyr at omtrent 26 prosent av den globale cruiseflåten hadde én eller flere cruiseseilaser i Norge i 2019. I etterkant av pandemien er det satt nye rekorder i anløp som bare forventes å fortsette. Cruisenæringens egen organisasjon CLIA anslår selv at det vil bli en økning på 28% i antall anløp til norske havner i 2024.
Må styrke aktivitet med lokale ringvirkninger og norsk maritim kompetanse
Hurtigruten er med sine nærmere 1500 sjøansatte, i hovedsak nordmenn og et ikke ubetydelig antall lærlinger i alle avdelinger, en viktig bidragsyter til å opprettholde tilgangen på og utviklingen av norsk maritim kompetanse
Vi vil påpeke at de den type virksomhet Hurtigruten-gruppen har gir langt større ringvirkninger for norsk næringsliv enn de utenlandske rederiene så langt har bidratt til. En tydeligere utforming av loven vil kunne endre på dette. I 2017 gjennomførte Hurtigruten Group en ringvirkningsanalyse av selskapets aktivitet langs norskekysten. Den konkluderte med at selskapet kjøpte varer og tjenester for nesten 3,2 milliarder kroner hos norske leverandører i 2017 Salget av lokale utflukter var mer enn tredoblet siden 2013, og nesten all mat som ble servert om bord var laget av norske råvarer.
I tillegg legger Hurtigrutegjestene igjen store summer i anløpshavnene. Ifølge en rapport utarbeidet av Menon Economics har steder med fast hurtigruteanløp i Nord-Norge hele 70 prosent høyere verdiskapning og 50 prosent høyere sysselsetting i reiselivet enn steder uten anløp [1] . Flere aktører utvikler seg videre med tryggheten de forutsigbare inntektene fra helårsdriften til Hurtigruten gir. Det er samtidig grunn til å anta at skip med lignende seilingsmønster og lignende forretningsmodell som Hurtigruten vil ha nærliggende ringvirkningseffekter, da man tiltrekker seg samme typer gjester.
Hurtigruten mener at man gjennom lovgivning må sette rammer for cruisenæringen som sikrer den utviklingen av norsk reiseliv som vil tjene norske lokalsamfunn, reiselivsbedrifter, leverandører og rederier best.
Behov for en nasjonal cruisestrategi
Hurtigruten har registrert en viss bekymring blant deler av den norske landbaserte reiselivsnæringen for at strengere reguleringer vil føre til færre anløp og reduserte inntekter. Vi mener at denne bekymringen er overdrevet.
Hurtigruten mener at det, uavhengig av forslaget om norsk lønn i norske farvann som nå er på høring, er behov for en nasjonal cruisestrategi. Andre land med lignende, unike naturområder som våre hjemlige, har for lengst innført strenge reguleringer av cruiseindustrien. Dette ser vi i områder som Galapagos, Alaska, Antarktisk og i Norge har også regjeringen tatt omfattende grep om utvikling på Svalbard.
Langs norskekysten er det knapt noen krav som stilles til de store cruiseskipene, når de beveger seg inn i norsk farvann. Strengere krav til verdenarvfjordene fra 2026 er det eneste hederlige unntaket.
I reiselivsnæringens forslag til eksportstrategi som ble overlevert regjeringen den 29. april 2024 er et av tiltakene en nasjonal cruisestrategi. Det forslaget påpeker at innen cruise er Norge en destinasjon i verdensklassen. En tydelig nasjonal cruisestrategi for bærekraftig kvalitetsturisme vil bidra til å styrke målene om økte eksportinntekter og utvikling av Norge som bærekraftig destinasjon med helårlige arbeidsplasser og øke den lokale verdiskapingen.
En nasjonal cruisestrategi bør bidra til å legge premisser for ønsket utvikling i norsk farvann innenfor cruisesegmentet. En slik strategi kan omhandle flere områder, blant annet krav til lokal verdiskaping og ringvirkningseffekter, lokale kapasiteter for anløp f.eks. pax, antall skip eller sesonglengde, miljø- og klimaeffekter og beredskapssituasjonen langs kysten som samlet sett bidrar til å styrke hovedmålene for reiselivsnæringen som eksportnæring.
Reiselivsnæring omsatte for totalt 206 milliarder kroner før 2019, hvorav eksportbidraget var på hele 38 milliarder kroner. Dette gjør reiseliv til Norges femte største eksportnæring etter olje/gass, maritim, sjømat og prosessindustri. En satsing på denne næringen vil ikke bare øke eksporten, men også føre til ytterligere arbeidsplasser i Norge.
Ved en økt regulering av cruisenæringen i Norge, vil man unngå økt press på sårbare destinasjoner langs norskekysten, og den verdifulle naturen her, samtidig som man sikrer fortsatt vekst i rekruttering til havnæringene. Slik tar vi bedre vare på en ressurs vi i lang tid har gitt bort nesten gratis, og legger til rette for bærekraftige satsinger på kvalitet fremfor masseturisme, med høyere inntjening per gjest som resultat. Slik sørger vi for at også kommende generasjoner kan nyte godt av verdens flotteste reiselivsdestinasjon.
Tiltaket om en nasjonal cruisestrategi ligger i nasjonal reiselivsstrategi og er foreslått i NOU (2022:1) Cruisetrafikk i norske farvann og tilgrensende havområder. Bekymringene fra næringen er at mangelen på en nasjonal, helhetlig strategi vil føre til framvekst av ulike lokale krav og reguleringer som ikke underbygger næringens felles mål. Dette gir en mer krevende situasjon for næringslivet, og kan hindre en bærekraftig utvikling av cruise- og reiselivsnæringen i Norge. En samordnet strategi med nasjonale krav vil være en måte å sørge for oversiktlighet og forutsigbarhet for både cruisenæringen, norske reiselivsbedrifter og nasjonale og lokale myndigheter. Dette kan også kompensere for de konkurranseulempene selskaper med norske vilkår i dag opplever.
[1] «Ringvirkninger av Hurtigrutens virksomhet langs norskekysten» - Menon (2016)
Hurtigruten er en forkjemper for reguleringer som stiller krav til mer av den type aktiviteter som bidrar til lokal verdiskaping flest mulig steder – fremfor kun få anløp og forretningsmodellen er basert på ombordsalg. Norge har en kystlinje som er en helt sentral del av norsk reiseliv og det er avgjørende at aktiviteten langs kysten bidrar til å binde kysten sammen og skaper aktiviteter som gjør det godt å bo der. Det krever at vi aktivt bruker reguleringer for å legge til rette for dette.
Med regjeringens mål om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030 må vi også se hvordan reguleringene kan bidra til dette.
I Norge domineres cruisetrafikken av internasjonale cruiserederier og utenlandske skip, samt en mindre andel NIS-skip. Cruiseutvalget viser til at det i 2019 ble registrert 121 unike cruiseskip med anløp til norske havner, hvilket betyr at omtrent 26 prosent av den globale cruiseflåten hadde én eller flere cruiseseilaser i Norge i 2019. I etterkant av pandemien er det satt nye rekorder i anløp som bare forventes å fortsette. Cruisenæringens egen organisasjon CLIA anslår selv at det vil bli en økning på 28% i antall anløp til norske havner i 2024.
Må styrke aktivitet med lokale ringvirkninger og norsk maritim kompetanse
Hurtigruten er med sine nærmere 1500 sjøansatte, i hovedsak nordmenn og et ikke ubetydelig antall lærlinger i alle avdelinger, en viktig bidragsyter til å opprettholde tilgangen på og utviklingen av norsk maritim kompetanse
Vi vil påpeke at de den type virksomhet Hurtigruten-gruppen har gir langt større ringvirkninger for norsk næringsliv enn de utenlandske rederiene så langt har bidratt til. En tydeligere utforming av loven vil kunne endre på dette. I 2017 gjennomførte Hurtigruten Group en ringvirkningsanalyse av selskapets aktivitet langs norskekysten. Den konkluderte med at selskapet kjøpte varer og tjenester for nesten 3,2 milliarder kroner hos norske leverandører i 2017 Salget av lokale utflukter var mer enn tredoblet siden 2013, og nesten all mat som ble servert om bord var laget av norske råvarer.
I tillegg legger Hurtigrutegjestene igjen store summer i anløpshavnene. Ifølge en rapport utarbeidet av Menon Economics har steder med fast hurtigruteanløp i Nord-Norge hele 70 prosent høyere verdiskapning og 50 prosent høyere sysselsetting i reiselivet enn steder uten anløp [1] . Flere aktører utvikler seg videre med tryggheten de forutsigbare inntektene fra helårsdriften til Hurtigruten gir. Det er samtidig grunn til å anta at skip med lignende seilingsmønster og lignende forretningsmodell som Hurtigruten vil ha nærliggende ringvirkningseffekter, da man tiltrekker seg samme typer gjester.
Hurtigruten mener at man gjennom lovgivning må sette rammer for cruisenæringen som sikrer den utviklingen av norsk reiseliv som vil tjene norske lokalsamfunn, reiselivsbedrifter, leverandører og rederier best.
Behov for en nasjonal cruisestrategi
Hurtigruten har registrert en viss bekymring blant deler av den norske landbaserte reiselivsnæringen for at strengere reguleringer vil føre til færre anløp og reduserte inntekter. Vi mener at denne bekymringen er overdrevet.
Hurtigruten mener at det, uavhengig av forslaget om norsk lønn i norske farvann som nå er på høring, er behov for en nasjonal cruisestrategi. Andre land med lignende, unike naturområder som våre hjemlige, har for lengst innført strenge reguleringer av cruiseindustrien. Dette ser vi i områder som Galapagos, Alaska, Antarktisk og i Norge har også regjeringen tatt omfattende grep om utvikling på Svalbard.
Langs norskekysten er det knapt noen krav som stilles til de store cruiseskipene, når de beveger seg inn i norsk farvann. Strengere krav til verdenarvfjordene fra 2026 er det eneste hederlige unntaket.
I reiselivsnæringens forslag til eksportstrategi som ble overlevert regjeringen den 29. april 2024 er et av tiltakene en nasjonal cruisestrategi. Det forslaget påpeker at innen cruise er Norge en destinasjon i verdensklassen. En tydelig nasjonal cruisestrategi for bærekraftig kvalitetsturisme vil bidra til å styrke målene om økte eksportinntekter og utvikling av Norge som bærekraftig destinasjon med helårlige arbeidsplasser og øke den lokale verdiskapingen.
En nasjonal cruisestrategi bør bidra til å legge premisser for ønsket utvikling i norsk farvann innenfor cruisesegmentet. En slik strategi kan omhandle flere områder, blant annet krav til lokal verdiskaping og ringvirkningseffekter, lokale kapasiteter for anløp f.eks. pax, antall skip eller sesonglengde, miljø- og klimaeffekter og beredskapssituasjonen langs kysten som samlet sett bidrar til å styrke hovedmålene for reiselivsnæringen som eksportnæring.
Reiselivsnæring omsatte for totalt 206 milliarder kroner før 2019, hvorav eksportbidraget var på hele 38 milliarder kroner. Dette gjør reiseliv til Norges femte største eksportnæring etter olje/gass, maritim, sjømat og prosessindustri. En satsing på denne næringen vil ikke bare øke eksporten, men også føre til ytterligere arbeidsplasser i Norge.
Ved en økt regulering av cruisenæringen i Norge, vil man unngå økt press på sårbare destinasjoner langs norskekysten, og den verdifulle naturen her, samtidig som man sikrer fortsatt vekst i rekruttering til havnæringene. Slik tar vi bedre vare på en ressurs vi i lang tid har gitt bort nesten gratis, og legger til rette for bærekraftige satsinger på kvalitet fremfor masseturisme, med høyere inntjening per gjest som resultat. Slik sørger vi for at også kommende generasjoner kan nyte godt av verdens flotteste reiselivsdestinasjon.
Tiltaket om en nasjonal cruisestrategi ligger i nasjonal reiselivsstrategi og er foreslått i NOU (2022:1) Cruisetrafikk i norske farvann og tilgrensende havområder. Bekymringene fra næringen er at mangelen på en nasjonal, helhetlig strategi vil føre til framvekst av ulike lokale krav og reguleringer som ikke underbygger næringens felles mål. Dette gir en mer krevende situasjon for næringslivet, og kan hindre en bærekraftig utvikling av cruise- og reiselivsnæringen i Norge. En samordnet strategi med nasjonale krav vil være en måte å sørge for oversiktlighet og forutsigbarhet for både cruisenæringen, norske reiselivsbedrifter og nasjonale og lokale myndigheter. Dette kan også kompensere for de konkurranseulempene selskaper med norske vilkår i dag opplever.
[1] «Ringvirkninger av Hurtigrutens virksomhet langs norskekysten» - Menon (2016)