Dato: 12.06.2024 Svartype: Med merknad Høring - forslag til endringer i allmenngjøringsloven og sektorlovgivning mht. skipsfart 1. Innledning og overordnede merknader Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) viser til brev fra Nærings- og fiskeridepartementet (departementet) av 1. mai 2024 med vedlagt Høringsnotat om endringer i allmenngjøringsloven og sektorlovgivning mht. skipsfart. Høringsfristen er 12. juni 2024. Høringsbrevet er inngitt på vegne av NHO, som har noen merknader og øvrige innspill av mer rettslig karakter. Når det gjelder de næringspolitiske synspunktene, vises det særlig til høringssvarene fra våre landsforeninger; Offshore Norge, NHO Reiseliv, Fornybar Norge og Norsk Industri. NHO stiller seg bak disse høringsuttalelsene. NHO viser blant annet til at Fornybar Norge særlig har løftet frem at konsekvensene for skipsfart knyttet til utbygging og drift av havvind ikke er tilstrekkelig utredet. NHO Sjøfart og Sjømat Norge representerer også berørte virksomheter. Disse har ikke inngitt egne uttalelser, men har sluttet seg til NHOs merknader i dette høringssvaret. NHO mener det er svært uheldig at departementet har gitt høringsinstansene en minimumsfrist på seks uker til å inngi merknader. Høringen reiser viktige og komplekse spørsmål av juridisk og næringspolitisk art. NHO viser i den forbindelse til forrige høringsrunde (2022), hvor en rekke høringsinstanser hadde prinsipielle og vektige innvendinger til forslaget. At departementet foreslår å innføre krav om lønns- og arbeidsvilkår gjennom allmenngjøringsloven, som ikke var del av høringen i 2022, burde tilsi at høringsfristen var i tråd med utredningsinstruksens normale frist på tre måneder. NHOs anmodning om utsatt frist ble også avslått av departementet. Etter NHOs syn bør forslaget utredes nærmere, herunder de prinsipielle sidene med forslaget, før lovforslaget oversendes Stortinget. Det vises i den forbindelse særlig til de EU/EØS-rettslige problemstillingene forslaget reiser, herunder pågående dialog(er) med ESA. 2. Endringer i allmenngjøringsloven og sektorlovgivningen 2.1 Innledning Departementet foreslår at lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel skal reguleres i allmenngjøringsloven og sektorlovgivningen. Felles for reguleringsmåtene er at disse skal gi hjemmel for å gi nærmere forskrifter om lønns- og arbeidsvilkår. Enten ved at Tariffnemda, på anmodning fra en av partene i en landsomfattende tariffavtale, fatter vedtak om allmenngjøring, eller ved at regjerningen fastsetter forskrift som retter seg mot rettighetshavere. 2.2 Allmenngjøringsloven Sammenliknet med det opprinnelige forslaget, mener NHO det er positivt at deler av reguleringen foreslås gjennomført ved å utvide allmenngjøringslovens virkeområde. Allmenngjøringsinstituttet er kjent blant partene, og Tariffnemnda har over tid opparbeidet seg kompetanse til å ta stilling til lovens krav for allmenngjøring. Vi bemerker imidlertid at det her vil dreie seg om tariffområder med mange ulike tariffavtaler, som dels er overlappende, og mange organisasjoner både på arbeidsgiver – og arbeidstakersiden. Dette kan bidra til at saksbehandlingen i Tariffnemnda blir krevende. Allmenngjøring innebærer inngrep i partenes autonomi om lønnsdannelse. NHO viser i den forbindelse til høringsnotatet, hvor departementet peker på at allmenngjøringsordningen er utformet for å ivareta partsautonomien i størst mulig grad. NHO viser i den forbindelse til at adgangen til å allmenngjøre – og slik gjøre inngrep i partsautonomien – er regulert i allmenngjøringsloven. For at Tariffnemnda skal kunne ta et krav om allmenngjøring til behandling, er det etter § 4 et vilkår om at kravet er fremsatt av en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon som er part i avtalen og har innstillingsrett etter arbeidstvistloven § 39 (1). Videre følger det av § 5 (2) at det gjelder et dokumentasjonskrav; "Tariffnemnda kan treffe slikt vedtak dersom det er dokumentert at utenlandske arbeidstakere utfører eller kan komme til å utføre arbeid på vilkår som samlet sett er dårligere enn det som gjelder etter landsomfattende tariffavtaler for vedkommende fag eller bransje, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke." Dokumentasjonskravet innebærer en terskel for når det kan gjøres inngrep i partsautonomien, slik at unødige inngrep unngås. Dette ved at det vilkåret siker forholdsmessighet mellom vedtaket og det faktiske behovet for allmenngjøring. 2.3 Sektorlovgivningen Departementet har fremmet forslag til endringer i petroleumsloven, havenergilova, havbunnsmineralloven, lov om undersjøiske naturforekomster (jf. forskrift om transport og lagring av CO2) og akvakulturloven. Forslaget legger opp til at regjeringen skal gis fullmakt til å fastsette nærmere forskrift om krav til rettighetshavere ved bruk av maritime tjenester offshore. Det er i forslaget opplyst at regjeringen tar sikte på, så snart lovendringene har trådt i kraft, å foreslå en felles forskrift som fastsetter det konkrete kravet til rettighetshaverne i de ulike næringene. Etter NHOs syn innebærer forslaget til regulering innenfor sektorlovgivningen er brudd med allmenngjøringslovens prinsipper for inngrep i partsautonomien, jf. punkt 2.2 ovenfor. Dette reiser flere prinsipielle spørsmål, som etter NHOs syn, bør utredes nærmere. Felles for forskriftshjemlene som foreslås er at regjeringen gis en vid adgang til å gi forskrift om at rettighetshavere pålegges en plikt til å sørge for at ansatte på skip som leverer maritime tjenester, skal ha lønnsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av landsomfattende tariffavtaler for skipsfart. Det legges med andre ord ikke opp til et vilkår om at en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon på forhånd har fremsatt krav om regulering. Dette bryter med prinsippet i allmenngjøringsloven § 4. For det andre bryter også forslaget med allmenngjøringsloven § 5 (2). Forslaget oppstiller ikke vilkår for når regjeringen kan gjøre inngrep i partsautonomien. Forslaget innebærer at rettighetshaverens leverandører/underleverandører må yte lønn-/arbeidsvilkår som avviker fra det bedriften har avtalt med ansatte/tillitsvalgte i perioden de er omfattet av forskriften. Departementets forslag til forskriftshjemmel, bryter med allmenngjøringslovens prinsipp om vedtaket og det faktiske behovet for å pålegge krav om norske lønns- og arbeidsvilkår. Etter NHOs syn bør derfor departementet sterkt vurdere om det bør stilles vilkår, herunder vilkår om dokumentasjon, for når regjeringen kan gi forskrift om regulering av lønns- og arbeidsvilkår innenfor sektorlovgivningen. NHO mener at det ikke er vist til vektige og gode grunner som taler mot et slikt vilkår. Videre følger det av forslaget at ansatte på skip skal ha lønnsvilkår "som ikke er dårligere enn det som følger av landsomfattende tariffavtaler for skipsfart". Det er for NHO uklart hva som menes med at lønnsvilkårene "ikke er dårligere" enn hva som følger av landsomfattende tariffavtale. Etter NHOs syn må det i vurderingen legges opp til en sammenligning mellom lønnsvilkårene som faktisk tilbys arbeidstakerne, og lønnsvilkårene i den relevante landsomfattende tariffavtalen. NHO peker også på at det i disse sektorene kan være vanskelig å identifisere landsomfattende tariffavtaler, enten på grunn av at det ikke foreligger landsomfattende tariffavtaler, eller ved at det foreligger flere konkurrerende landsomfattende tariffavtaler. Myndighetenes regulatoriske inngrep i slike situasjoner er egnet å påvirke organiseringen i sektoren, noe som er uheldig sett fra et alminnelig prinsipp om partsautonomi og organisasjonsfrihet. 3. Hva er en "seilas" for cruiseskip - forslaget § 2 nr. 2 bokstav b NHO har i sitt høringssvar av 31. august 2022 til " Forslag om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokke l", bedt om en klargjøring av hva som menes med "seilas". Begrepet "seilas" er foreslått tatt inn i allmenngjøringsloven § 2 nr. 2 andre ledd, bokstav b, som angir når et cruiseskip er i innenriksfart etter allmenngjøringsloven: "Cruiseskip som mer enn halvparten av seilasen målt i tid seiler mellom norske havner […]." Overskrides grensen vil cruiseskipet være i "innenriksfart", og slik være omfattet av allmenngjøringslovens virkeområde. NHO forstår forslaget slik at dette vil gjelde i tiden skipet er i innenriksfart, mellom en eller flere norske havner, og frem til skipet er i utenriksseilas. NHO ber imidlertid departementet (igjen) om å klargjøre begrepet "seilas", som er sentralt for kunne vurdere om seilasen skal defineres innenfor eller utenfor allmenngjøringslovens virkeområde. Vi viser i den forbindelse til våre merknader i forrige høringssvar; "Substantivet "seilas" har en sentral plass i bestemmelsen. Kravene til norske vilkår gjelder nemlig bare i de tilfeller halvparten av seilasen målt i tid skjer i norsk territorialfarvann. Termen seilas er imidlertid ikke foreslått legaldefinert i forslaget til lovtekst og det er heller ikke drøftet eller nevnt i høringsnotatet. Etter alminnelig språkbruk tyder ordet seilas på det å seile en enkelt gang. Men hva er en enkelt gang i denne sammenheng? Et cruiseskip kan seile sammenhengene i lange perioder mellom nødvendig verkstedsopphold, hvor både mannskap og passasjerer byttes flere ganger. Skal man ta utgangspunkt i skipet, mannskapet eller passasjerene når man fastsette hva som er en seilas? Et naturlig utgangspunkt vil kanskje være mannskapet – det er jo mannskapet lovforslaget tar sikte på å sikre – men det er ikke gitt at mannskapet er en organisert helhet som har like skiftplaner. Hvem – eller hvilke deler av mannskapet – skal da seilasen beregnes på bakgrunn av? Dersom forslaget ikke spesifiserer nærmere hva som menes med seilas, blir det i realiteten gitt en regel som er umulig å håndheve. Det er også grunn til å minne om at loven er foreslått sanksjonert gjennom overtredelsesgebyr (administrativ sanksjon) og straff, jf. forslaget § 14 og § 16. Sanksjoner i form av administrative vedtak eller alminnelig straff, krever hjemmel i lov, jf. Grunnloven § 113 og EMK artikkel 7. Klarhetskravet som utledes av disse bestemmelsene, innebærer at lovbestemmelsen må være tydelig og klar slik at det for borgerne er forutberegnelig når en sanksjon kan ilegges. Når substantivet "seilas" verken er legaldefinert eller nærmere drøftet i høringsnotatet, oppfyller ikke bestemmelsen kravet til klarhet." NHO opprettholder merknadene og ber departementet klargjøre det nærmere innholdet i begrepet "seilas". Departementet har foreslått en "presisering" ved at det for cruiseskip er tiden i seilas mellom norske havner som er avgjørende i vurderingen av seilasen skal defineres som innenriksfart eller ikke. NHO vil peke på at presiseringen ikke løser den underliggende uklarheten om hva som menes med begrepet "seilas". Etter NHOs syn er det avgjørende at dette blir klargjort, både av hensyn til pliktsubjektene, Tariffnemnda og for tilsynsmyndighetene. 4. Håndhevning NHO deler departementets vurdering i at tillitsvalgte ikke skal gis en særskilt undersøkelsesrett om bord på skip. Det er positivt at departementet ikke opprettholder 2022-forslaget på dette punkt, men i stedet foreslår allmenngjøringslovens håndhevingsmekanismer skal gjelde, jf. dennes § 11 og 12 og forskrift av 22. februar 2008 nr. 166 om informasjons- og påseplikt og innsynsrett. 5. Forholdet til EU/EØS-retten Departementet viser til at de i hovedsak holder fast ved den tidligere vurderingen fra 2022 i spørsmålet om et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår vil kunne utgjøre en restriksjon av prinsippet om fri bevegelighet for tjenester, samt forholdet til kabotasjeforordningen. NHO mener at også nåværende lovforslag reiser en rekke uavklarte EØS-rettslige spørsmål, og at de samme innvendingene som i høringssvarene fra høringsrunden i 2022 fortsatt gjør seg gjeldende. Det legges i høringsforslaget til grunn at departementet vil ha en nærmere dialog med ESA om de EØS-rettslige spørsmål som det nye lovforslaget reiser. Det er etter NHOs syn uheldig at drøftelsene med ESA ikke er gjennomført før lovforslaget ble sendt på høring. NHO vil understreke at det ikke bør vedtas noe lovforslag før dialogen med ESA har ført til en fullstendig avklaring av disse spørsmålene, og at det kan være behov for en ny høringsrunde etter dialogen med ESA. Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
