Dato: 07.06.2024 Svartype: Med merknad Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo takker for invitasjonen til å komme med en høringsuttalelse til rapporten. Fakultetet mener rapporten gir et godt og kunnskapsbasert grunnlag for det viktige arbeidet mot ekstremisme i samfunnet. Den identifiserer konkrete faktorer som medvirker til radikalisering, og den angir gode tiltak på ulike nivå for å ta tak i utfordringene. Slik vi ser det, sammenfaller Det teologiske fakultets samfunnsoppdrag med rapportens anliggende. Religion kan være en viktig inspirasjon i radikaliseringsprosesser, men den kan også være en viktig ressurs i kampen for demokrati og menneskerettigheter. Derfor er det viktig å forstå religion for å forebygge ekstremisme, men det er også viktig at denne forståelsen utvikles sammen med og deles med religiøse fellesskap og miljøer. Vårt arbeid på området har vist at teologisk tenkning, og det å våge å gå inn i ulike religiøse posisjoners innenfra perspektiv, ikke bare gir en dypere forståelse av religiøse drivkrefter, men også er nødvendig for å utvikle en kompetanse som har tillit blant dem som tilslutter seg de ulike trosretningene. Våre forskningsbidrag på feltet, innen kristendom, islam og jødedom, har vært utviklet i samspill med utdanningstiltak for representanter for disse trosretningene. Fakultetet ønsker å være en medspiller for arbeidet som rapporten skisserer, både når det gjelder utdanning og forskning. I det følgende angir vi områder hvor vi mener fakultetet kan komme med viktige bidrag. Bedre organisering og mer forpliktende samarbeid Vi støtter forslaget om å opprette et koordinerende nasjonalt senter. Etter vårt skjønn bør et slikt senter også formidle kontakt med utdanningstilbud som gis ved akademiske institusjoner og kompetanse som finnes der. Senteret bør også melde fra til akademiske institusjoner når det identifiserer behov for nye utdanningstilbud og ny forskning. Kunnskaps- og kompetanseløft Vi støtter forslaget om å støtte C-Rex og forsvarets forskningsinstitutt. Vi mener imidlertid også kunnskap om religion er et viktig kunnskapsgrunnlag for det forebyggende arbeidet mot ekstremisme, og foreslår at man også finner egnede redskap for å støtte slik forskning. Fakultetet støtter også ideen om et tverrsektorielt studieemne. Her mener vi vårt program Dialogpilotene kan inngå. Dette er et 20 poengs deltidsstudium som tas av lærere og andre som er interessert i å lære seg å håndtere uenighet og konflikt. Studiet tilbys i samarbeid med Kirkelig dialogsenter, Humanetisk forbund, Tauheed Islamic centre, Minhaj dialogforum og Islamic Cultural Centre Norway. Se: https://www.dialogpilotene.no Demokrati og menneskerettigheter i skolen Fakultetet har en betydelig portefølje med forskning og utdanning på dette feltet, og anvender det i emner for studenter på lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo. Vi planlegger også å tilby emner med tematikken på den nye integrerte masteren med praktisk-pedagogisk utdanning. Vi støtter forslaget om å formalisere og styrke ordningen med muslimske veivisere, etter mal fra ordningene samiske veivisere og jødiske veivisere. Vi ønsker å være den akademiske institusjonen som sikrer «den formaliserte tilknytning til opplæring i akademia … for de to andre ordningene», som rapporten etterspør. Sammen med Det mosaiske trossamfunn, har fakultetet ansvar for studietilbudet jødiske veivisere , og har gjennom dette opparbeidet gode erfaringer med å drive et slikt program som et samarbeid mellom trossamfunn og akademia. Vi tror det vil være svært gode synergieffekter å kunne tilby begge programmene. På sikt håper vi det kan gi gode møtepunkter for jødiske og muslimske ungdommer. Vi mener fakultetet er svært godt rustet til å være vertskap for et program for muslimske veivisere. I tillegg til vår kompetanse på aktuelle felt som levd religion, religionsfeltet i Norge, interreligiøse studier og praksisnær undervisning, har vi betydelig kompetanse på Islam og et bredt kontaktnett innenfor muslimske trossamfunn. Vi kan trekke på lang erfaring fra for eksempel kursvirksomhet for Religiøse ledere med utenlandsk bakgrunn (på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet) og særlig fra Dialogpilotene. Vi har innledet samtaler med Muslimsk dialognettverk, som i dag koordinerer tiltaket, og som ønsker å samarbeide med oss. Vi mener det er viktig å utvide dette tiltaket og sikre at det får tilgang på solid kompetanse, og støtter rapportens forslag om å gi tiltaket den bevilgning som trengs for å få til dette. Tros- og livssynsstøtte i fengsler Fakultetet deler rapportens vurdering og støtter anbefalingene på dette punktet. Når det gjelder anbefalingen om å lære opp og veilede dem som utfører tros- og livssynsstøtte i fengsler, ønsker vi at vårt tilbud på dette feltet gjøres bedre kjent for de aktuelle gruppene. Vi har utviklet kurs for spesialprester og utgitt fagbøker som skal hjelpe prester med å håndtere disse utfordringene. Fakultetets erfaringsbaserte master i Lederskap etikk og samtalepraksis retter seg mot å gi aktuelle grupper denne kompetansen. Med utgangspunkt i vår kompetanse fra å ha utdannet prester og fra interreligiøse studier, er programmet utviklet for å kvalifisere mennesker med andre tilhørigheter enn Den norske kirke til å gå inn i disse oppgavene ved offentlige institusjoner. Landets første fengselsimam og fengselshumanist har denne utdanningen fra oss. Programmet er en veletablert del av vårt studietilbud og er i stadig utvikling. Vi vil gjerne at dette tilbudet kommer kriminalomsorgen til nytte i enda større grad enn i dag. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
