Dato: 07.06.2024 Svartype: Med merknad Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Høringssvar til NOU 2024: 3 – Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) takker for muligheten til å komme med høringssvar. Vi ønsker å berømme kommisjonen for et godt og grundig arbeid. I dette høringssvaret vektlegger vi innspill knyttet til vår forskning på radikalisering og voldelig ekstremisme, herunder forholdet mellom psykisk helse og radikalisering og voldelig ekstremisme (RVE), og tjenestenes møte med psykisk helse i forebyggingen av RVE. Vi vektlegger også viktigheten av vårt samarbeid med RVTS og deres rolle i eksisterende og fungerende tiltak og nettverk i forebyggingsarbeidet, et samarbeid direkte knyttet til Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme (Justis- og beredskapsdepartementet, 2020). Vi vil i vårt høringssvar primært gi innspill til kapittel 52: Bedre organisering og mer forpliktende samarbeid. 52.1.1 Et nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og de Regionale sentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforskning (RVTS) er gitt som mandat å utvikle og formidle kunnskap om forebygging av RVE og å bidra i arbeidet med å utvikle nødvendig kompetanse i den lokale forebyggingen. NKVTS bidrar med kunnskapsutvikling, spesielt knyttet til psykisk helse og helsetjenestenes rolle i dette arbeidet. NKVTS gjennomfører også omfattende forskning om utsatte for terror, både knyttet til terrorhandlingene i Regjeringskvartalet og på Utøya, 2011, og i Oslo 25. juni, 2022. Kommisjonen mener det mangler «tydelig nasjonal styring og fagutvikling på feltet» (s.364) og fremmer av den grunn forslag om et nasjonalt senter mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Vi ønsker ikke å gjøre en vurdering av dette tiltaket, men vil påpeke at NOU-en ikke inkluderer en samlet vurdering av innsatsen RVTS-ene og NKVTS har hatt i arbeidet med kunnskaps og kompetansebygging på dette området. Dette inkluderer samarbeidet mellom NKVTS og RVTS, blant annet gjennom FARE-nettverket. Samarbeidet mellom NKVTS og RVTS er en viktig faktor i at kunnskap om forebygging resulterer i effektive løsninger som kan iverksettes i tjenestene. Dette er et av de få miljøene i Norge som har arbeidet nasjonalt men samtidig lokalt gjennom de regionale ressurssentrene (RVTS) gjennom fem sentre spredt i landet, med en sterk lokal forankring bl.a. annet opp mot kommunene regionalt. Samarbeidet bidrar til at ulike nivåer på tvers av forebyggingsapparatet mottar oppdatert kunnskap, og at kunnskapen medfører implementering av løsninger i tjenestene. Nettopp slikt tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid over ulike nivåer etterspørres av tjenestene i forebyggingen av RVE (Hellevik, 2024). Et tettere samarbeid mellom NKVTS (og andre forskningsinstanser) og RVTS vil i større grad sikre forskning av høy kvalitet, implementering av kunnskapsbaserte løsninger i kommunene, og en samordnet og effektiv ressursbruk. Vi ber Regjeringen vurdere hvorvidt det tjener feltet å etablere en ny struktur, som et nytt senter vil være, i forhold til det allerede etablerte arbeidet i forebyggingsapparatet. Hvorvidt man skal videreutvikle arbeidet gjennom den nasjonale og regionale strukturen eller opprette noe nytt, må ha en klarere begrunnelse basert på en vurdering av hva man har oppnådd gjennom den eksisterende ordningen. NoU-en utreder, slik vi ser det, ikke sitt forslag om et nasjonalt senter ut fra hva som alt oppnås gjennom eksisterende ordninger. 52.2 En forpliktende samhandlingsmodell Vi er positive til de foreslåtte tiltakene og ønsker å understøtte viktigheten av både regionale og lokale samarbeidsfora. Som framhevet i vår rapport om psykisk helses rolle i forebyggingen av RVE (Hellevik, 2024) er det nødvendig med større kunnskaps- og kompetanseoverføring på tvers av kommuner og regioner. Dette inkluderer blant annet overføring av velfungerende systemer for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i foregangskommuner, til kommuner hvor dette mangler. Videre støtter vi opp om anbefalingene knyttet til informasjonsdeling. Også her vil overføring av fungerende lokale løsninger fra foregangskommuner kunne være en god tilnærming som samtidig kan være både effektivt og kostnadsbesparende. Vi presiserer at en potensiell opprettelse av et nytt nasjonalt senter ikke må komme på bekostning av bedre utnyttelse av allerede etablerte strukturer. 52.2.2 Lokale og regionale samarbeidsarenaer I NOU-en framheves psykisk helses rolle i RVE og det understrekes at helsetjenestene har en viktig oppgave i forebyggingsarbeidet. Dette gjenspeiler eksisterende beskrivelser av forebyggingsapparatet, blant annet i Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, hvor det blant annet fremheves at helsetjenestene er del av den brede forebyggingsinnsatsen i Norge (Justis- og beredskapsdepartementet, 2020). Vi savner likevel forslag til mer spesifikke tiltak for hvordan disse tjenestene i større grad skal inkluderes og delta i forebyggingstiltak. I vår nylig publiserte rapport «Betydningen av psykisk helse for forebyggingsapparatets forståelse og håndtering av radikalisering og voldelig ekstremisme» (Hellevik, 2024), belyses flere utfordringer i helsetjenestenes (manglende) deltakelse i forebyggingen. Blant annet etterspørres fler overordnede føringer for helsetjenestenes rolle i forebyggingsarbeidet, økt kompetanse- og kunnskapsoverføring, og tiltak som medfører økt inkludering av tjenestene i nettverk og arbeidsgrupper knyttet til forebyggingsarbeidet. Vårt inntrykk er at det på høyere nivåer eksisterer en klar idé om at helsetjenestene har en rolle i forebyggingsarbeidet, men at hvordan dette manifesteres i praksis er mer uklart på lavere nivåer. Mer konkrete forslag for hvordan dette kan utbedres, behøves. Referanser: Hellevik, P., (2024). Betydningen av psykisk helse for forebyggingsapparatets forståelse og håndtering av radikalisering og voldelig ekstremisme. Justis- og beredskapsdepartementet (2020). Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme - Revisjon av handlingsplanen lagt fram i juni 2020. Justis- og beredskapsdepartementet. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
