Omfang
Vi vil understreke viktigheten av å samle inn data til KPR fra alle private helseaktører. I høringsnotatet under punkt 3.1 nevnes fra primærhelsetjenesten kun allmennlegetjenesten. Vi vil understreke at aktivitetsdata fra både allmennlegetjenester på dagtid og akutthjelp utenom vanlig åpningstid (legevakt) må inngå. Her må heller ikke glemmes private helse- og omsorgstjenester, jordmortjenester og fysikalske tjenester. Generelt savnes det en definisjon på hva som skal defineres som helsetjenester, for eksempel forskjellige kosmetiske behandlinger utført av helsepersonell.
NKLM stiller seg fult bak høringsnotatets beskrivelser av konsekvensene av manglende datakilder fra private helseaktører slik de er beskrevet under punkt 3.1. Vi ønsker å tilføre at private helsetjenester er sterkt geografisk skjevfordelt. Dette gjør det ekstra viktig med datafangst fra private helseaktører for å kunne beskrive og forske på effekten av at tilgang på helsetjenester, inkludert legevakt, ikke er likeverdig i hele Norge.
NKLM stiller seg fult bak høringsnotatets beskrivelser av konsekvensene av manglende datakilder fra private helseaktører slik de er beskrevet under punkt 3.1. Vi ønsker å tilføre at private helsetjenester er sterkt geografisk skjevfordelt. Dette gjør det ekstra viktig med datafangst fra private helseaktører for å kunne beskrive og forske på effekten av at tilgang på helsetjenester, inkludert legevakt, ikke er likeverdig i hele Norge.
KPR og normaltariffen for fastleger
KPR-data fra fastlegene har så langt blitt registrert gjennom regningskortene som fastlegene sender inn til Helfo. Takst- og diagnosekoder fra disse regningskortene har automatisk blitt overført til KPR. Dette har sikret at rapporteringen til KPR har vært fullstendig noe som er svært verdifullt for analyse- og forskningsformål.
Normaltariffen, som beskriver fastlegenes takstkoder, er gjenstand for regelmessige forhandlinger mellom legeforeningen og staten. Siden KPR fikk sine første data fra legenes regningskort i 2016, har normaltariffen blitt endret flere ganger. Nye takster har kommet, noen har forsvunnet, andre har blitt slått sammen eller fått endret innhold. Slike endringer får umiddelbare konsekvenser for datakvaliteten i KPR. Man kan ikke følge med på utvalgte aktiviteter over tid dersom man ikke har en egen, stabil variabel (takst) for aktiviteten.
Det foregår for tiden et arbeid med forenkling av normaltariffen. Graden av forenkling er ikke kjent, men det er en åpenbar fare for at KPR ikke lenger vil kunne baseres alene på overføring av data fra regningskortene. De helprivate allmennlegetjenestene bruker ikke normaltariffen, og det er neppe alle som bruker diagnosesystemet ICPC. Vi mener disse to punktene taler for at KPR som database bør videreutvikles slik at KPR på sikt blir uavhengig av normaltariffen. Her trekker vi en parallell til forholdet mellom NPR og DRG som to mer selvstendige datakilder og peker på at innholdet i NPR er forskriftsfestet. Dette er ikke tilfellet for KPR, noe vi mener bør endres. Men slik situasjonen er nå ser vi ikke noen gode alternativer til at KPR data innhentes fra regningskort fra Helfo. Derfor bør også innhentingen av data fra private aktører tilpasses dette formatet både for aktivitet og ICPC-diagnoser, slik at aktiviteten i private og offentlige aktører kan analyseres og sammenlignes i KPR. Det er også avgjørende å ikke forenkle normaltariffen slik at verdien av KPR reduseres og muligheten for longitudinelle analyser forsvinner.
Vi mener det er viktig at en endring av pasientregisterforskriften ikke brukes som begrunnelse for å forenkle normaltariffen og dermed sterkt begrense variable listen i KPR.
Normaltariffen, som beskriver fastlegenes takstkoder, er gjenstand for regelmessige forhandlinger mellom legeforeningen og staten. Siden KPR fikk sine første data fra legenes regningskort i 2016, har normaltariffen blitt endret flere ganger. Nye takster har kommet, noen har forsvunnet, andre har blitt slått sammen eller fått endret innhold. Slike endringer får umiddelbare konsekvenser for datakvaliteten i KPR. Man kan ikke følge med på utvalgte aktiviteter over tid dersom man ikke har en egen, stabil variabel (takst) for aktiviteten.
Det foregår for tiden et arbeid med forenkling av normaltariffen. Graden av forenkling er ikke kjent, men det er en åpenbar fare for at KPR ikke lenger vil kunne baseres alene på overføring av data fra regningskortene. De helprivate allmennlegetjenestene bruker ikke normaltariffen, og det er neppe alle som bruker diagnosesystemet ICPC. Vi mener disse to punktene taler for at KPR som database bør videreutvikles slik at KPR på sikt blir uavhengig av normaltariffen. Her trekker vi en parallell til forholdet mellom NPR og DRG som to mer selvstendige datakilder og peker på at innholdet i NPR er forskriftsfestet. Dette er ikke tilfellet for KPR, noe vi mener bør endres. Men slik situasjonen er nå ser vi ikke noen gode alternativer til at KPR data innhentes fra regningskort fra Helfo. Derfor bør også innhentingen av data fra private aktører tilpasses dette formatet både for aktivitet og ICPC-diagnoser, slik at aktiviteten i private og offentlige aktører kan analyseres og sammenlignes i KPR. Det er også avgjørende å ikke forenkle normaltariffen slik at verdien av KPR reduseres og muligheten for longitudinelle analyser forsvinner.
Vi mener det er viktig at en endring av pasientregisterforskriften ikke brukes som begrunnelse for å forenkle normaltariffen og dermed sterkt begrense variable listen i KPR.
Ny rapporteringsplattform?
Departementet skriver at forslaget ikke vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser av vesentlig betydning for virksomheter som allerede har meldeplikt:
Videre vil endringen i liten grad føre til økt rapporteringsbyrde for helsepersonell på grunn av etablering av ny registerplattform og automatisering av datafangst. Det forutsetter imidlertid at leverandørene av journalsystemer følger opp med nødvendige tilpasninger.
Hvis vi forstår dette riktig, planlegger man å endre innsamlingen av KPR-data ved å gå vekk fra overføring av data fra regningskortene til å innføre automatisk datafangst direkte fra fastlegenes og legevaktlegenes elektroniske pasientjournaler. Hvis dette er riktig forstått, er det vanskelig å forstå hvordan departementet kan mene at dette er en uvesentlig konsekvens. En teknisk løsning for slik datafangst på tvers av alle ulike journalsystemer i primærhelsetjenesten eksisterer ikke så vidt vi vet, og vi betviler at et slikt system vil inneholde de nyansene vi har i KPR i dag. Dessuten vil kostnadene med å innføre et slikt system tror vi blir store.
Man vil trolig få tidsavbrudd i de fleste variablene som allerede er registrert i KPR fra tidligere år. Det vil medføre problemer med å monitorere endringer i aktivitet over tid. Det vil neppe være problemfritt å få aksept hos alle landets fastleger (og deres pasienter) at man vil installere programvare som muliggjør automatisk uthenting av data fra deres pasientjournaler. Uansett vil dette kreve lang tid å gjennomføre.
Under punkt 3.4 i høringsnotatet står det:
Departementet foreslår at FHI skal kunne bestemme at data fra virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester uten driftsavtale med kommunen og fylkeskommunen, skal inkluderes i KPR.
Vi er redd for at en slik bestemmelse kan skape unødig lang forsinkelse i oppstart av inkludering i datafangst til KPR. Det er viktig at datainnsamling, i hvert fall enkle data, startet raskt og uten unødige tidsavbrudd. Det følger av kommunale helse- og omsorgstjenester § 5-8 at private helseaktører må melde om oppstart av sin virksomhet til kommunen når denne startes. Her kunne en plikt til å registrere seg for datafangst til KPR vært inkludert i opplysningsplikten til kommunen.
Videre vil endringen i liten grad føre til økt rapporteringsbyrde for helsepersonell på grunn av etablering av ny registerplattform og automatisering av datafangst. Det forutsetter imidlertid at leverandørene av journalsystemer følger opp med nødvendige tilpasninger.
Hvis vi forstår dette riktig, planlegger man å endre innsamlingen av KPR-data ved å gå vekk fra overføring av data fra regningskortene til å innføre automatisk datafangst direkte fra fastlegenes og legevaktlegenes elektroniske pasientjournaler. Hvis dette er riktig forstått, er det vanskelig å forstå hvordan departementet kan mene at dette er en uvesentlig konsekvens. En teknisk løsning for slik datafangst på tvers av alle ulike journalsystemer i primærhelsetjenesten eksisterer ikke så vidt vi vet, og vi betviler at et slikt system vil inneholde de nyansene vi har i KPR i dag. Dessuten vil kostnadene med å innføre et slikt system tror vi blir store.
Man vil trolig få tidsavbrudd i de fleste variablene som allerede er registrert i KPR fra tidligere år. Det vil medføre problemer med å monitorere endringer i aktivitet over tid. Det vil neppe være problemfritt å få aksept hos alle landets fastleger (og deres pasienter) at man vil installere programvare som muliggjør automatisk uthenting av data fra deres pasientjournaler. Uansett vil dette kreve lang tid å gjennomføre.
Under punkt 3.4 i høringsnotatet står det:
Departementet foreslår at FHI skal kunne bestemme at data fra virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester uten driftsavtale med kommunen og fylkeskommunen, skal inkluderes i KPR.
Vi er redd for at en slik bestemmelse kan skape unødig lang forsinkelse i oppstart av inkludering i datafangst til KPR. Det er viktig at datainnsamling, i hvert fall enkle data, startet raskt og uten unødige tidsavbrudd. Det følger av kommunale helse- og omsorgstjenester § 5-8 at private helseaktører må melde om oppstart av sin virksomhet til kommunen når denne startes. Her kunne en plikt til å registrere seg for datafangst til KPR vært inkludert i opplysningsplikten til kommunen.