Hovedbudskap
I følge NVEs statistikk var det ved utgangen av 2023 ca. 86 000 kunder på leveringsplikt, fordelt med ca. 63 000 forbrukerkunder og 23 000 næringskunder. Dette er en variert kundegruppe, som av ulike årsaker mottar leveringspliktig strøm. Noen grunnet flytting, andre er sårbare kunder som ikke får en avtale med en strømleverandør. Som en kraftleverandør støtter vi at sårbare kunder skal unngå å betale uforholdsmessig mye i påslag. Samtidig vil forslaget til forskriftsendring, slik den fremlegges i høringsnotatet, kunne ha flere negative konsekvenser for markedet— et marked som blant annet Strømprisutvalget sier er «det beste alternativet når markedet skal håndtere energiomleggingen og fornybarandelen øker.»
Vi viser for øvrig også til Fornybar Norges høringssvar om forslag til endringer i forskrift om kraftomsetning , der de viser til at det er rimelig å anta at omtrent tre fjerdedel av forbrukere på leveringsplikt, ikke er i kategorien sårbare kunder. Noe som betyr at myndighetene ved dette forslaget regulerer påslaget for helt vanlige kunder, som heller burde ha avtale med en strømleverandør.
I høringsnotatet kommer det frem at «påslaget på 10 øre per kWh inkl avgifter vil kunne ses på som et makstak og påvirke nivået på påslaget kraftleverandørene kan sette…»
Som en kraftleverandør er vi bekymret over at Regjeringen ønsker å innføre et makstak da dette vil kunne endre konkurransesituasjonen i markedet, være til hinder for innovasjon og utvikling av nye tjenester og ha negativ innvirkning på kundes valg og servicetilbud.
Hvis det allikevel skal innføres et makspåslag for leveringspliktig strøm, burde påslaget være betydelig høyere enn det som departementet har foreslått og bli jevnlig inflasjons- og/eller markedsjustert.
Vi viser for øvrig også til Fornybar Norges høringssvar om forslag til endringer i forskrift om kraftomsetning , der de viser til at det er rimelig å anta at omtrent tre fjerdedel av forbrukere på leveringsplikt, ikke er i kategorien sårbare kunder. Noe som betyr at myndighetene ved dette forslaget regulerer påslaget for helt vanlige kunder, som heller burde ha avtale med en strømleverandør.
I høringsnotatet kommer det frem at «påslaget på 10 øre per kWh inkl avgifter vil kunne ses på som et makstak og påvirke nivået på påslaget kraftleverandørene kan sette…»
Som en kraftleverandør er vi bekymret over at Regjeringen ønsker å innføre et makstak da dette vil kunne endre konkurransesituasjonen i markedet, være til hinder for innovasjon og utvikling av nye tjenester og ha negativ innvirkning på kundes valg og servicetilbud.
Hvis det allikevel skal innføres et makspåslag for leveringspliktig strøm, burde påslaget være betydelig høyere enn det som departementet har foreslått og bli jevnlig inflasjons- og/eller markedsjustert.
Energieffektivisering
Regjeringen la i 2023 frem sin handlingsplan for energieffektivisering . Redusert strøm til oppvarming er et av hovedmålene i denne planen, der Regjeringen ønsker at energibruken skal reduseres med 10 terrawattimer. "Regjeringen vil nå vurdere om et mål om redusert strømforbruk i bygg vil kunne svare bedre på de utfordringene som forventes i kraftsystemet framover.", skriver de. Statsråd Terje Aasland bruker begrepet «energiselvstendighet», der han fremhever at «det påhviler oss alle et ansvar å bruke strømmen mest mulig effektivt.»
Ifølge tall fra Statnett reduserte norske husholdninger strømforbruket sitt med 15 prosent i gjennomsnitt fra 2021 til 2022 (per september, 2022). Det tilsvarer, ifølge Elhub, 5 378 700 megawattimer, eller 5, 378 terawattimer, som norske husholdninger sparte inn i hele 2022 sammenlignet med året før.
Til sammenligning, så er det det en og en halv terawattime mer enn det elektrifiseringen av hele Equinors LNG-anlegg på Melkøya vil kreve (3.6 tWh) årlig .
Det viser også mulighetsrommet som finnes gjennom strømsparetiltak, god rådgivning og ny teknologi, som samtidig gjør det lettere å være strømkunde. Her spiller strømleverandørene en sentral rolle. Dette samfunnsoppdraget blir vanskeligere å utføre hvis myndighetene skal regulere maksprisen for markedet.
Ifølge tall fra Statnett reduserte norske husholdninger strømforbruket sitt med 15 prosent i gjennomsnitt fra 2021 til 2022 (per september, 2022). Det tilsvarer, ifølge Elhub, 5 378 700 megawattimer, eller 5, 378 terawattimer, som norske husholdninger sparte inn i hele 2022 sammenlignet med året før.
Til sammenligning, så er det det en og en halv terawattime mer enn det elektrifiseringen av hele Equinors LNG-anlegg på Melkøya vil kreve (3.6 tWh) årlig .
Det viser også mulighetsrommet som finnes gjennom strømsparetiltak, god rådgivning og ny teknologi, som samtidig gjør det lettere å være strømkunde. Her spiller strømleverandørene en sentral rolle. Dette samfunnsoppdraget blir vanskeligere å utføre hvis myndighetene skal regulere maksprisen for markedet.
Et hinder for innovasjon
Strømleverandøren er en viktig aktør i dagens strømmarked. Vi anmelder estimert forbruk for kundene og legger ut for strømmen, håndterer ubalanser og gjennomfakturerer nettjenester. Vi har også en viktig rolle i energiomstillingen Norge og norske forbrukere skal gjennom, ved å utvikle nye tjenester, som gjør det lettere for kunder å spare på strømforbruket.
Mange strømleverandører tilbyr i dag andre tjenester tilknyttet strøm enn utelukkende salg av selve strømavtalen. Dette kan for eksempel være kundeservice, rådgiving og bistand, systemer for smart strømforbruk, varmestyring, ladetjenester for elbiler, styring og økt kontroll av eget strømforbruk, apper der sluttbrukerne kan følge egen strømbruk, kostnader og variasjoner i strømprisen. Dette er produkter som i fremtiden vil bli enda mer relevante, ha økt nytteeffekt for samfunnet og kundene og som strømleverandører kommer til å tilby mer av.
Gjennom bruk av disse tjeneste og økt bevissthet hos kundene, vil strømselskapenes produkter og tjenester også bidra til flytte og minimere forbruk i de timene det er størst belastning på strømnettet og den totale strøm- og nettleiekostnaden høyest.
Ved å innføre et maksimalt påslag for leveringspliktig strøm — og da særlig på et nivå som er i direkte konkurranse med dagens priser — vil det påvirke strømselskapers muligheter til å investere i nye teknologiske løsninger og innovasjon.
Strømmarkedet har opplevd stor volatilitet og usikkerhet de siste årene. I denne tiden har strømleverandørene fått økte utgifter, til tross for at påslagene har økt noe i denne tiden. Påslaget gjenspeiler ikke fortjenesten til strømselskapene. Tvert imot, så er påslag helt nødvendig for å sikre sunn drift og mulighet for å kunne investere i nye tjenester og løsninger.
Mange strømleverandører tilbyr i dag andre tjenester tilknyttet strøm enn utelukkende salg av selve strømavtalen. Dette kan for eksempel være kundeservice, rådgiving og bistand, systemer for smart strømforbruk, varmestyring, ladetjenester for elbiler, styring og økt kontroll av eget strømforbruk, apper der sluttbrukerne kan følge egen strømbruk, kostnader og variasjoner i strømprisen. Dette er produkter som i fremtiden vil bli enda mer relevante, ha økt nytteeffekt for samfunnet og kundene og som strømleverandører kommer til å tilby mer av.
Gjennom bruk av disse tjeneste og økt bevissthet hos kundene, vil strømselskapenes produkter og tjenester også bidra til flytte og minimere forbruk i de timene det er størst belastning på strømnettet og den totale strøm- og nettleiekostnaden høyest.
Ved å innføre et maksimalt påslag for leveringspliktig strøm — og da særlig på et nivå som er i direkte konkurranse med dagens priser — vil det påvirke strømselskapers muligheter til å investere i nye teknologiske løsninger og innovasjon.
Strømmarkedet har opplevd stor volatilitet og usikkerhet de siste årene. I denne tiden har strømleverandørene fått økte utgifter, til tross for at påslagene har økt noe i denne tiden. Påslaget gjenspeiler ikke fortjenesten til strømselskapene. Tvert imot, så er påslag helt nødvendig for å sikre sunn drift og mulighet for å kunne investere i nye tjenester og løsninger.
Oslo Economics-rapporten
I en rapport fra Oslo Economics , bestilt av Barne- og familiedepartementet, vurderer byrået flere tiltak for et mer forbrukervennlig strømmarked. Et av tiltakene de ser på er maksimalt påslag. Noen av hovedargumentene som rapporten fremhever om hvordan et makspåslag vil påvirke negativt, er redusert priskonkurranse og at leverandører kan bli hindret fra å tilby det produktet de ønsker og at kvaliteten til leverandørenes tilbudene reduseres.
Oslo Economics skriver, blant annet: «Når muligheten til å ta et påslag begrenses, vil noen leverandører bli tvunget til å redusere prisen og å vurdere om de kan sikre sin konkurransekraft gjennom andre tilpasninger. (…). En leverandør som prioriterer personlig kundeservice og god tilgjengelighet, kan ha behov for å ta en noe høyere pris for å tilby den ekstra servicen til de kunder som ønsker dette. Et maksimalt påslag kan innebære at slike leverandører går ut av markedet eller må redusere sin kundeservice.»
Vi mener at poengene til Oslo Economics over, ikke bare gjelder kundeservice, men også investeringer i nye innovasjoner og ny teknologi, som er utelukkende fordelaktig for kundene. Det er forventninger til strømselskapene fra både kunder og myndigheter at vi strømselskapene skal levere på nettopp dette— det er også et samfunnsoppdrag vi i Fortum ønsker å påta oss.
Oslo Economics skriver, blant annet: «Når muligheten til å ta et påslag begrenses, vil noen leverandører bli tvunget til å redusere prisen og å vurdere om de kan sikre sin konkurransekraft gjennom andre tilpasninger. (…). En leverandør som prioriterer personlig kundeservice og god tilgjengelighet, kan ha behov for å ta en noe høyere pris for å tilby den ekstra servicen til de kunder som ønsker dette. Et maksimalt påslag kan innebære at slike leverandører går ut av markedet eller må redusere sin kundeservice.»
Vi mener at poengene til Oslo Economics over, ikke bare gjelder kundeservice, men også investeringer i nye innovasjoner og ny teknologi, som er utelukkende fordelaktig for kundene. Det er forventninger til strømselskapene fra både kunder og myndigheter at vi strømselskapene skal levere på nettopp dette— det er også et samfunnsoppdrag vi i Fortum ønsker å påta oss.
Et sikkerhetsnett
Leveringspliktig strømleveranser er ment å være et midlertidig tiltak og et sikkerhetsnett for forbrukere som av en eller annen grunn ikke har en strømavtale. Det er et viktig og riktig tiltak, da dette sikkerhetsnettet er helt nødvendig for de som trenger det. Det anslås derimot av Fornybar Norge at omtrent tre fjerdedeler av kundene på leveringspliktig strøm ikke faller inn under kategorien sårbare kunder. Det betyr at myndighetene ved dette forslaget regulerer påslaget for helt vanlige kunder, både forbrukere og næringskunder. Da burde også prisen på denne tjenesten stimulere kunder til å velge en strømleverandør og en strømavtale tilpasset deres behov, ikke forbli fast bruker av et tiltak ment som et siste eller høyst midlertidig alternativ.
På lengre sikt er det også en fare for at forbrukere som kanskje ikke er like opplyste forblir på leveringsplikt og dermed ikke får dra nytte av teknologiske fremskritt, som kan bidra og hjelpe dem til å bruke mindre strøm— noe som igjen vil gagne både dem, strømmarkedet og samfunnet.
Det savnes også en tydeliggjøring i forskriften om hvilken informasjon nettselskapene plikter å gi på faktura til sluttbrukere på leveringsplikt som setter sluttkundene i stand til å sammenlikne avtaler og priser, slik f.eks. prisopplysningsforskriften krever.
I høringsdokumentet henviser departementet til tall fra RME, som sier at de for tiden 20 billigste strømavtalene har et gjennomsnittlig påslag på 3,84 øre per kWh og at snittet mellom alle avtalene er på 8,59 øre per kWh (inkl avgifter). Vi går også da ut i fra at avtaler med lokkepriser og minuspåslag for en begrenset periode er inkludert her og trekker snittet ned.
Det foreslåtte makspåslaget vil, som høringsnotatet også viser til, kunne fungere som et makstak og påvirke nivået på påslaget vi som kraftleverandør kan sette. Det virker heller ikke som at myndighetene har hensyntatt månedsbeløp som flere strømleverandører opererer med, og som er helt nødvendig for en sunn drift av selskapene, i et marked med høy konkurranse og lave marginer. Vi synes også det er verdt å merke seg at flere av aktørene i sluttbrukermarkedet har, etter at strømkrisen inntraff, holdt både påslag og månedsbeløp kunstig lavt i forhold til inflasjon og som et resultat er det flere selskap som de siste årene har drevet med underskudd.
Slik prisen på makspåslaget foreslås på 10 øre per kWh, vil det derfor være i direkte konkurranse med eksisterende strømavtaler, noe som, ifølge høringsdokumentet, ikke er intensjonen.
På lengre sikt er det også en fare for at forbrukere som kanskje ikke er like opplyste forblir på leveringsplikt og dermed ikke får dra nytte av teknologiske fremskritt, som kan bidra og hjelpe dem til å bruke mindre strøm— noe som igjen vil gagne både dem, strømmarkedet og samfunnet.
Det savnes også en tydeliggjøring i forskriften om hvilken informasjon nettselskapene plikter å gi på faktura til sluttbrukere på leveringsplikt som setter sluttkundene i stand til å sammenlikne avtaler og priser, slik f.eks. prisopplysningsforskriften krever.
I høringsdokumentet henviser departementet til tall fra RME, som sier at de for tiden 20 billigste strømavtalene har et gjennomsnittlig påslag på 3,84 øre per kWh og at snittet mellom alle avtalene er på 8,59 øre per kWh (inkl avgifter). Vi går også da ut i fra at avtaler med lokkepriser og minuspåslag for en begrenset periode er inkludert her og trekker snittet ned.
Det foreslåtte makspåslaget vil, som høringsnotatet også viser til, kunne fungere som et makstak og påvirke nivået på påslaget vi som kraftleverandør kan sette. Det virker heller ikke som at myndighetene har hensyntatt månedsbeløp som flere strømleverandører opererer med, og som er helt nødvendig for en sunn drift av selskapene, i et marked med høy konkurranse og lave marginer. Vi synes også det er verdt å merke seg at flere av aktørene i sluttbrukermarkedet har, etter at strømkrisen inntraff, holdt både påslag og månedsbeløp kunstig lavt i forhold til inflasjon og som et resultat er det flere selskap som de siste årene har drevet med underskudd.
Slik prisen på makspåslaget foreslås på 10 øre per kWh, vil det derfor være i direkte konkurranse med eksisterende strømavtaler, noe som, ifølge høringsdokumentet, ikke er intensjonen.
Stiller oss bak Fornybar Norge
Vi stiller oss for øvrig bak Fornybar Norges høringssvar i denne saken generelt og særlig på temaene om selskapsmessig skille og Schjødt-rapporten.
Fortum stiller gjerne i et møte med departementet for å utdype våre synspunkter.
Fortum stiller gjerne i et møte med departementet for å utdype våre synspunkter.