Blå Kors

Blå Kors støtter første del om hva som er et ideelt formål.

Vi viser til Virkes høringsinnspill om at « økonomisk fortjeneste » vil være for begrensende, og at det i stedet bør hentes tekst fra anskaffelsesforskriften der det står « har ikke avkastning på egenkapital som hovedformål ». Det må også være mulig å ha overskudd som kan sikre kontinuitet i driften selv om enkelte år kan gi underskudd.

Blå Kors støtter forslaget.

Vi er glade for at utvalget ikke foreslår å innta et vilkår i definisjonen som angir at et eventuelt overskudd skal gå til en bestemt velferdstjeneste.

Vi er uenige i at relevant sektormyndighet likevel skal kunne gjøre dette dersom de finner det hensiktsmessig.

Sett fra den enkelte sektormyndighets perspektiv så har vi stor forståelse for de kan finne det hensiktsmessig, da det isolert sett vil være gode grunner til å si at et overskudd innen en sektor skal komme målgruppen offentlige midler er bevilget til, til gode. Dette skjer allerede innen skolesektoren.

Ulempen oppstår når mange eller alle sektormyndigheter anser det som hensiktsmessig at et eventuelt overskudd skal gå til en bestemt velferdstjeneste. I en slik situasjon vil vi som ideell aktør med konsernstruktur bli låst. Vi vil miste muligheten til å disponere overskuddet i samsvar med vårt ideelle formål, og dermed ikke kunne utvikle eiendom, nye tjenester og innovasjon som svarer ut nye behov vi avdekker i møte med mennesker som strever, og med samfunnsutviklingen.

Blå Kors er glad for at utvalget, ved ikke å stille krav til organisasjonsformer, gir oss fleksibilitet til å organisere oss slik vi mener er best for å ivareta våre behov.

Blå Kors støtter forslaget om at konsernspissen skal være forening eller stiftelse, slik at risiko for uttak i strid med vilkårene i definisjonen av ideell aktør reduseres.

Det vises til at det ikke kan være kommersielle eierinteresser i noen av virksomhetene som inngår i den konsernliknende strukturen som ideelle velferdsaktører er en del av. « Dette utelukker ikke andre former for samarbeid med næringslivet og andre aktører » side 104).

Vi er bekymret for at definisjonen av ideell aktør er skrevet med formål å hindre at kommersielle aktører skal ta utbytte, fremfor at definisjonen skal fremme rammevilkårene for ideelle.

I konsernet Blå Kors inngår Blå Kors eiendom, som leier ut lokaler til Blå Kors sine virksomheter som driver velferdstjenester, og til offentlige aktører. Dette er en god måte å forvalte eiendom på, og også en god måte å drive formuesoverføring. Ved interne kjøp som dette er, så aksepteres det at det etableres markedsvilkår i leieavtalene. Alternativet ville vært at vi leide lokaler av kommersielle aktører.

Blå Kors eiendom bruker overskuddet til å reinvestere i ny eiendom, eller verdibevarende vedlikehold. Vi mener dette er en form for kapitalforvaltning som sikrer vårt sosiale formål, og som må tillates.

Å investere i eiendom krever kapital, og dette vil vi i stadig mindre grad ha tilgang til, gitt både rammebetingelser og pris- og markedsutviklingen. Å eie eiendomsprosjekter sammen med private utbyggere, er en mulighet for ideelle aktører som Blå Kors til å skaffe tilstrekkelig kapital, og til å redusere risiko. Uten denne muligheten så vil vi slite med å skaffe oss eiendom til å drive våre velferdstjenester i. Igjen så vil alternativet være å leie lokaler av kommersielle aktører, og da går likevel offentlige midler til kommersielle interesser. Det kan bety en gradvis avvikling av den ideelle sektor som har drevet frem store deler av velferdstjenestene i vårt land.

Vi mener derfor at det må gjøres unntak fra kravet om at ingen aktører i et ideelt konsern kan ha kommersielle eiere, når det gjelder ideelle velferdsaktørers eiendomsvirksomhet.

Tilsvarende samarbeid må være mulig innenfor de områder hvor en ellers vil måtte gjøre avtale med en uavhengig leverandør for å kunne levere den offentlige tjenesten.

For å kunne oppfylle Blå Kors sitt ideelle formål må vi ha tilgang på bygg. I hovedsak dreier det seg om spesialtilpassede bygg for behandling, beboelse og skoler. Kravene som stilles til slike bygg er i utvikling og det kan være utfordrende å imøtekomme alle lover og forskrifter når det samtidig settes begrensninger på hvilken avkastning vi kan ha fra det ideelle formålet. Dersom vi ikke kan reise kapital på egen hånd, er alternativet å legge ned tjenesten eller å ta inn en samarbeidspartner. Vi må ha mulighet til å ha med en samarbeidspartner/investor. Dette kan sammenliknes med eiendomspolitikken i spesialisthelsetjenesten.

Ideelle aktører må ha mulighet til å gå med overskudd, og vi må få lov til å dekke mer enn de rene løpende driftskostnader både når det gjelder utviklingsarbeid, og det å legge inn tilbud i offentlige anskaffelser. Det er slik at lønnskostnader og husleie er drivere lenge før man får en krone i inntekt. Ideelle aktører må kunne planlegge driften med sikte på å oppnå et positive driftsresultater. Også finansieringskostnadene må en kunne forvente å kunne dekke inn.

Slik det er beskrevet i forslaget, begrenses ideell virksomhets mulighet til å få dekket de løpende driftskostnader. Det er imidlertid slik også i ideell sektor, at det er kostnader knyttet til etablering av nye tiltak eller tjenester.

En samtidig avgrensning av mulighet for samarbeid med kommersielle investorer og hva et overskudd kan brukes til, vil føre til nedbygging av ideell sektor.

I kapittel 6.3.2 er det gjengitt en del eksempler på hva som er typisk kommersiell aktivitet i regi av ideelle virksomheter. Disse finner utvalget akseptable.

Eksemplene er relativt smale, og dekker ikke i tilstrekkelig grad kompleksiteten i drift av en ideell virksomhet.

Forvaltning av eiendom er for eksempel i liten grad berørt. Ideell sektor sitter på en omfattende, og til dels gammel bygningsmasse. For å kunne tilby moderne og bærekraftige tjenester må denne bygningsmassen forvaltes. Da er det nødvendig både at overskudd er tillatt, at dette overskuddet kan benyttes til å forvalte eiendom innenfor for eksempel et konsern.

Dersom det forventes at ideelle foreninger og stiftelser skal kunne utvikle tjenester og forvalte de bygg som tjenesten drives fra, må det være mulig å bygge opp egenkapital. Som tidligere nevnt vil en regulering som begrenser denne muligheten og samtidig begrenser muligheten til å få inn kapital fra samarbeidspartnere, medføre at det ideelle tilbudet svinner hen.